Eldreomsorg kun et spørsmål om sykehjem?

I valgkampen krangler partiene om hvem som skal bygge flest sykehjemsplasser. Det er feil svar på hvordan man skal løse den framtidige eldrebølgen. Sykehjem er på langt nær den eneste løsningen for vår eldste generasjon. De fleste vil bo hjemme. De ønsker mestring og aktivitet. Svaret er velferdsteknologi kombinert med nye tjenestetilbud.

Bemanningskrise i omsorgssektoren
En sykehjemsplass koster 3 millioner kroner å bygge og ca 850 000 kroner i året å drifte. Eldrebølgen vil kreve minst 100 000 flere medarbeidere i omsorgssektoren de neste 15 årene. Det innebærer at 25 % vil jobbe med helse, pleie eller omsorg. Dagens eldreomsorg er ikke bærekraftig. Morgendagens eldre er vant til å omgås teknologi. Morgendagens eldreomsorg må derfor handle om varierte tilbud. For eksempel ved bruk av digitale skjermer, sensorer og videokommunikasjon som kan gi et godt supplement til fysiske hjemmebesøk, og føre til at eldre føler seg trygge i egen bolig og dermed har mulighet for å bo lengre hjemme.

Norge et u-land
Norge er dessverre nærmest et u-land hva gjelder å ta i bruk omsorgsteknologi. En rapport fra KS konkluderer med at få kommuner har tatt i bruk velferdsteknologi, og de som har tatt det i bruk som regel opererer med første generasjons trygghetsalarmer fra 80-tallet. Politikere oppfatter teknologien som noe kaldt som vil erstatte varme hender. Teknologi er ikke en erstatning for varme hender, men et supplement som kan skape en bedre alderdom.

Varm teknologi
I Skottland har de hatt suksess med smarthusteknologi og telehelse og tallenes tale er klar. Store summer er spart og de eldre er fornøyde. 93 % føler seg tryggere hjemme. 82 % er mindre redde og stressede. 60 % opplever høyere livskvalitet. Hvorfor diskuterer vi ikke hvordan vi kan skape en verdig alderdom i egen bolig framfor å begrense oss til et eneste alternativ – en kostbar sykehjemsplass?

Bidra til løsningen
Abelia har etablert Arena Ny Omsorg som er et samarbeid med en rekke private bedrifter, kommuner og frivillige organisasjoner. Vårt mål er å utvikle konkrete teknologiske tjenester og teknologier som gjør det bedre å bli gammel i Norge. Undersøkelser viser at mange eldre mister kontakt med pårørende og får en dårligere livssituasjon av å flytte hjemmefra. Ved å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger kan store kostnader spares og de eldre kan få et bedre liv. Vi trenger politikere som vil satse på en mer verdig alderdom gjennom bruk av omsorgsteknologi.

Kan kunnskap blir verdiløs?

Verden er ikke den samme som den en gang var. I gamle dager gikk man på skole i mange år. Tilegnet seg masse kunnskap. Fikk papir på det man kunne. Søkte jobb, og ble i samme firma livet ut. Nå er den samme kunnskapen gått ut på dato. Den er blitt allemannseie, og mistet sin verdi.

Fantasi er viktigere enn kunnskap har Albert Einstein sagt. Dette er mer sant enn noensinne. På ett år er stål blitt 30 % sterkere. Vi har hatt stål i ca. 2000 år, og det har aldri vært tilsvarende revolusjon i stålets verden. Tidligere har det å gjøre stål sterkere vært oppfattet som en umulighet – inntil noen heller tenkte på hva som faktisk er mulig.

Stadig flere ting av det som vi tidligere anså som umulig, er blitt mulig. Dette er blant annet et resultat av at kunnskap settes sammen til nye ideer. Fordi vi med gårsdagens kunnskap ikke kan svare på morgendagens utfordringer, trenger vi nye ideer Da trenger vi de som har evnen til å sette sammen ulik kunnskap og finne kreative og nye svar.

- Jeg leter ikke etter folk med kunnskap har forskningssjefen i Akzo har sagt. - Det kan jeg kjøpe i India for 18 kroner timen. Jeg leter ikke etter folk med informasjon. Det kan jeg kjøpe i Kina for 16 kroner timen. Jeg leter etter folk med fantasi. Det kan jeg betale hva som helst for.

Kreativitet er identifisert som den viktigste lederegenskapen for framtiden i en undersøkelse IBM har utført blant 1500 konsernsjefer. I tillegg florerer det av viktige saker som krever nysgjerrige mennesker som stiller nye spørsmål; klima, finanskrise og helseutfordringer. Kreativitet må være til stedet i alle bransjer og alle yrker hevder svenske Fredrik Härén.

Verden opplever en gigantisk utvikling i kreativitet og nye ideer. Den utviklingen er Norge dessverre ikke en del av. En idé er at man setter sammen to tidligere kjente ting på en ny måte. Verden står midt oppi en idéeksplosjon. Antallet mennesker i verden eksploderer, kunnskapen eksploderer. Aldri før har det vært så mange indere og kinesere under høyere utdanning som nå. Tilgangen på informasjon eksploderer.

Problemet er at denne idéeksplosjonen ikke skjer i Norge. Det skjer i Mumbai i India. Vår skole og utdanning har ikke tatt dette inn over seg. Norge har ikke tatt dette inn over seg. Vi sitter bokstavlig talt og ser på at toget går. Norge har et problem, men er vi villig til å innse det? Og hva er riktig medisin?

I Storbritannia endret de fagplanene for ungdomskolen - fra naturfag til språk - til fokus på ideegenerering. EU gjorde 2009 til det Europeiske året for Kreativitet og Innovasjon. Selv i Kina har de hatt en utdanningsreform, og skolene har adoptert en problembasert læringstilnærming.

Det er veldig lett å skylde på den norske skolen. Samtidig er et betimelig spørsmål hvorvidt skolen er ansvarlig for å ale oss opp som kreative mennesker? Er det skolen som har tatt livet av kreativiteten? Det mener Sir Ken Robinson som for litt siden gjestet Skavland. Problemet er at vi utdannes ut av vår kreative evne. Han peker på at vi på skolen utdannes fra midjen og opp, med stadig mer fokus på hodet, og spesielt en side av hode. 

Kreativitet kan læres. Og det krever trening. Vi finner kreativiteten i hjernen sin høyrebark, mens det er venstre barken som kan sette ord på ideene. Ideegenerering krever godt samarbeid mellom de to barkene. Dagens skolepolitikk begrenser seg til det som måles, og det er kun et begrenset sett av ferdigheter.  Lese, skrive og regne. For all del, dette er viktige ferdigheter, men det kan ikke gå på bekostning av kreativiteten. Skolens ensidige fokus på venstrebark setter høyrebark i hvilemodus.

Jeg tror at en viktig del av medisinen er å ha oppmerksomhet på det som i dag ikke måles, men som får betydning i utvikling av hele mennesket og vårt samfunns totale kompetanse. Kreativitet behøver ikke være et fag som bare står på egne ben. Det kan være en ingrediens i alle fag. God kobling mellom hjernehalvdelene kan gjøre at vi tilegner oss stoffet i alle fag bedre. Vi trenger en skole for hele hjernen.

Regjeringens paradoks

Et kjent ordtak sier: Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør. Kanskje det er nettopp i disse enkle ord regjeringens utfordring ligger. Statlige institusjoner går det private næringsliv i næringen. Samtidig er regjeringen prinsipielt motstander av at private bedrifter skal tilby tjenester i konkurranse med offentlige aktører.

Næringsminister Trond Giske har uttrykt at norsk næringsliv er blitt konkurransedyktig ved at private og staten i samspill har utviklet et sterkt næringsliv og gode arbeidsplasser. Samspill for regjeringen er altså å gi med den ene hånden samtidig som man begrenser mulighetene for et innovativt næringsliv med den andre.
 
NRK offentlig eller privat?
NRK tilbyr Medietrening i krisekommunikasjon, samtidig som de har lederne i kriserammede virksomheter i studio til kryssforhør. Det er nok av kommunikasjonsbyråer som tilbyr tjenester i samme marked som verken har den uheldige dobbeltrollen eller er finansiert over skatteseddelen. Bør ikke NRK begrense sin rolle til å stille kritiske spørsmål i stedet for å begrense markedsmulighetene til private aktører?
 
Samfunnsansvar for snilt?
Innovasjon Norge tilbyr gratis rådgivning om samfunnsansvar. Dermed forstyrrer de markedet for alle de som prøver å selge samme tjeneste til markedspriser. Er samfunnsansvar ansett som så lite forretningskritisk fra myndighetenes side at det ikke kan forventes at det skal være betalingsvilje for slike tjenester?  Det forsterker ideen om at samfunnsansvar handler om å være snill. Dessuten, er en statlig institusjon som ikke er utsatt for gråsoneproblematikk selv, de riktige til å rådgi i etiske dilemmaer?
 
Politisk ideologi begrenser innovasjon
Institutt for DNA-analyser Gena ønsker å tilby DNA-analyser til politiet, men får ikke lov, selv om det blir stadig lengre ventetid hos Institutt for rettsmedisin. Det er ikke noe i lovverket, i behovet for analyser eller i deres kvalifikasjoner som hindrer politiet i å skulle få benytte seg av kompetansen og kapasiteten, men politisk uvilje. Hvorfor tillater regjeringen kun det offentlige laboratoriet å levere slike tjenester? Er konkurranse noe som er forbeholdt det private markedet?
 
Festen kan ikke vare evig
Velferdsutfordringene øker. Barna skal få kvalitative pedagogiske opplegg og trygge rammer. De eldre skal få god medisinsk behandling og varm omsorg. Velferdsbudsjettene øker. Vi mangler folk til å løse oppgavene. Situasjonen skriker etter innovative løsninger, men sier du offentlig sektor til en tilfeldig person kan du sverge på at første assosiasjon ikke er innovasjon.
 
En samspillende offentlig sektor
Hvordan kan vi få til innovasjon i det offentlige når samspillet er så dårlig? Det finnes alternative måter å løse velferdsutfordringene på. Det fordrer at vi tenker nytt om organisering av det offentlige tjenestetilbudet og hvem som skal tilby tjenestene. Regjeringen må begynne med seg selv. De må slutte å operere som aktør i et fungerende marked og de må begynne å gi rom for nye aktører på offentlige markeder.

Honnør til fornyingsminister Aasrud som har bedt offentlige etater legge ut informasjon automatisk på nettet som private aktører kan tjene penger på. Håper dette bare er begynnelsen.

Hvordan komme seg ut av velferdsfella?

NHO har i dag avholdt sin årskonferanse med tema: Velferdsfellen. Konferansen omhandlet tre bølger som vil utfordre velferdsstaten fremover: eldrebølgen, migrasjonsbølgen og trygdebølgen. NHO-president Kristin Skogen Lund startet konferansen og ga et utmerket bakteppe til temaet, og jeg er enig med Skogen Lund i hvor løsningen ligger: - Vi må være i tet i utvikling av kunnskap og kompetanse for å bevare velferdsstaten.

Statsministeren ettefulgte NHO-presidenten - som hadde fortalt at vår levetid økes med 2 sekunder per 10 minutter - og Stoltenberg skapte latter i salen da han uttrykte bekymring for fødetilbudet hvis  lengre levetid betyr at vi fødes tidligere...

NHOs bekymring er at hvis vi ikke handler nå vil vi havne i velferdsfella. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm uttalte at hun er mer bekymret for uføreheten enn trygdeutgiftene. Det som overrasker meg er da at regjeringen er mer opptatt av hvordan folk har havnet på uføretrygd, framfor hvordan de kan unngå å havne der. En representant som glimret med sitt fravær på dagens konferanse var helseministeren - samtidig som at mye av løsningen ligger på hennes bord.

Det viktigste tiltaket for å unngå at folk havner på trygd er å fokusere på bedre helse. Ikke hvordan vi skal behandle sykdom, men hvordan vi skal holde oss friske. Hvis det er slik at vi skal bli eldre så er det desto viktigere at det ikke betyr flere år på sykehus eller sykehjem. Hver dag investerer vi i vår egen helse, og det handler om tre sentrale områder: Mat, Trening og Søvn.

Det undrer meg at ikke mer av den offentlige debatten fokuserer på bedre helse. Mange medier har ulike anbefalinger med hvilken diet som er mest på mote akkurat den uken - disse fungerer som fordummende da de ofte motsier hverandre. Det eneste medium som faktisk prøver å opplyse er NRK som med ujevne mellomrom tar opp hvordan mat og kjemiske stoffer påvirker oss. En tommelfingerregel er at de tilsteningsstoffer du ikke kan uttale bør du heller ikke ha i deg.

I Danmark har myndighetene tatt en mye mer offensiv rolle og driver aktivt opplysningsarbeid om hva folk bør unngå, samt at de raskere forbyr  stoffer som kan ha negativ innvirkning på oss. For eksempel at de forbyr parabener i barneprodukter (kilde: NRK)

Fastlegen har lite opplæring i ernæring gjennom sitt 7 år lange medisinstudie. Til tross for at mer og mer forskning viser at feil ernæring  er årsaken til mange kroniske sykdommer. 60 % nordmenn er sensitive til gluten, og intolaranse mot gluten kan føre til alt fra depresjoner til ryggplager og leddproblemer. Det er en kjensgjerning at sukker er skadelig, men regjeringen vegrer seg for å igangsette tiltak som begrenser sukkerinntak og fremmer sunn mat.

Hver dag investerer vi i vår egen helse - som vi kan nyte godt av i dag og som vil gi oss en friskere alderdom. Medisinen er latterlig enkel: Det handler om tilstrekkelig med søvn, fysisk aktivitet og riktig ernæring. Utfordringen er at ansvaret er  pulverisert. Arbeidsgiver kan sørge for god kantine med sunn mat. Regjeringen kan sette inn tiltak på for eksempel opplysningsarbeid og skattelegging av usunn mat. Men i siste instans er det vi som privatpersoner som har det viktigste ansvaret for vår egen helse - og de valg vi tar hver dag. Uansett trenger vi alle mer kunnskap til å ta de riktige valgene - og en dytt i riktig retning!

Verdier på dagsorden

Kristine Koht har i høst sjarmert og provosert med sin serie på NRK: På jobben. Jeg er midt i målgruppa. Kvinne. Snart 40. Barn. Mann. Fremdeles gift.

Koht er grunnleggende interessert i verdier. Ryktene sier at hun og moren sitter med søndagskaffen og leser bedrifters årsrapporter. De leter etter bedriftens verdier. Jeg tror de rett og slett samler på verdier. De er mer opptatt av hvordan verdiene klinger, enn hva de faktisk betyr, av verdi.

Verdier kan sies å være selve grunnfjellet i en bedrift. I Abelia er vi så glade i verdier, at vi lager verdier for hvert arrangement vi skal ha eller hvert møte – såkalt situasjonsbestemte verdier. I dag skal dere få bli nysgjerrige sier vi. Eller provosert. Kanskje litt inspirert og en liten dose frustrert.

Inspirert av Kristine Koht har jeg gått gjennom verdiene til Norges ti største selskap, og her er det mye moro. Telenor lover å holde løftene sine, som om de tidligere notorisk har brutt dem. NSB har også ”forlovet” seg litt i sine verdier, spesielt når det er snø – hvilket det blir stadig hyppigere i disse globale oppvarmingstider. NSB skal være pålitelige og solide slik at de leverer det de lover hver dag på en trygg og ansvarsfull måte. NSB gjør nok lurt i å slutte å love noe.

Det er ufattelig mange av de norske store bedriftene som ser det som sin oppgave å inspirere oss og nesten alle ønsker å være modig. Jeg prøvde å finne definisjonen til modig på Wikipedia, men måtte ty til den engelske versjonen. Brave is the ability to confront fear, pain, danger, uncertainty, or intimidation. Jeg lurer på om alle medarbeidere i de store norske selskapene avslutter arbeidsdagen og tenker at i dag har jeg sannelig vært modig. Det er faktisk færre enn null selskaper som ønsker å bidra til frustrasjon, om det er bra eller dårlig får den enkelte vurdere.

Kristine Koht er spesielt opptatt av ros på arbeidsplassen. Hun mener det er alt for lite av det. Likevel er ingen av de store norske bedriftene noe spesielt opptatt av å rose hverandre. I hvert fall hvis vi skal tro på verdiene deres. Jeg mener vi trenger mer uhemmet rosing. Mandag er en god dag for å rose. Begynnelsen på uka. Noen har hatt en god helg, andre har hatt en forferdelig helg. Uansett bestem deg for å gi noen positiv feedback førstkommende mandag, og alle andre mandager framover.

Koht er også en typisk klemmer. Litt for mye klemming synes noen det blir, og spesielt gutta på brannstasjonen i siste episode hvor hun hoppet opp i sengen til han ene.. Merkelig egentlig. For de samme gutta tror jeg er veldig glad i å klemme både litt her og der på julebordet…

Jeg er også glad i en god klem, men som Koht merker jeg at det er mange som synes det kan bli litt ubehagelig med en skikkelig bjørneklem på jobb. Jeg skulle gjerne hatt mer klemmer, kompliment og kos.

Ros og kos på jobben altså. Det er herved foreslått, vurdert og bestemt.

En serviett og en penn skal løse verdensproblemene

Servietter er framtiden er overskriften på en sak på NRK beta. Det er nemlig mye som kan beskrives på en enkelt serviett… med en helt enkel tegning.

Jeg har selv en servietterfaring fra Bjugn skole i 1994. Da var rett etter Bjugn saken, og midt i EU debatten. Jeg var sammen med Ingar Arnøy og vi hadde litt tid før vi skulle i skoledebatt. Tiden brukte Ingar til å tegne og forklare logikken i nynorsk. Jeg lærte mer om nynorsk over denne servietten enn jeg noen gang lærte på skolen. Så enig i at servietter kan være nyttig. Og servietter er nå også framtiden..

Servietten er nemlig tegnebrettet og det er bilder som skal løse framtiden. Dan Roam har sagt følgende i henhold til NRK Beta: ”Tar vi et bilde med til diskusjonen, tydeliggjør det hva vi diskuterer og vi vil lettere forstå problemet. Problemløsningens uskrevne regel er: Den som best beskriver problemet, er den som sannsynligvis løser det. Den som allerede har tenkt gjennom hva problemet er, vil få pengene. Den som tegner det beste bildet, får mest innflytelse.”

Enkelt og greit. Du behøver heller ikke være en kunstner for å uttrykke deg i bilder. I følge Dan Roam kan alle tegne firkanter, rundinger, strekmennesker og piler. Vi kan alle visualisere en problemstilling. Jo mer menneskelig skissen er, jo mer menneskelig er responsen. Det er likevel ikke alle som kaster seg over tavlen i møter. 25 % hevder at de ikke er visuelle. De kan fortsette å sette seg på bakbena, eller de kan utvikle sin visuelle evne. Kanskje det er tegning som skal bli den nye satsingen på skolen? Billig er det også. Alt de trenger av virkemidler er en blyant og serviett.

Jeg har særdeles stor glede over strektegninger. Det reddet meg gjennom to særdeles kjedelige år med sosialøkonomi på Katta. Min medelev Petter Helland beskrev verden med sin egyptiske tegnemåte, som han omtalte sine meget avanserte strektegninger. Vår karakter i faget vitnet nok om tegningenes kraft.

Kaos som forventet

FOTO: lånt av Aftenposten

Det er Aftenpostens milde underdrivelse i dagens avis på det nye kjøremønsteret i Bjørvika. På nettsiden sier de det er tegn på bedring. Avisen sier det er flere som har valgt alternative ruter. Det er dessverre ikke mulig for kollektivtrafikken. Jeg har ikke tatt buss i dag, men ble rimelig oppgitt på mandag. Jeg var blant flere som tvitret om trafikkkaoset.

Jeg liker å ta bussen. Det tar litt lengre tid enn toget, men jeg får da muligheten til å lese gjennom dagens avis eller lytte til NRKs nyhetsmorgen. Det er også langt flere avganger i rush-tiden enn toget. Like fullt, selv jeg har en grense for hva som er litt lengre tid, og mandagens busstur tok tre ganger så lang tid som en normal busstur - og fem ganger så lang tid som toget.

Jeg er spent på om flaskehalsen vil bedre seg. For mine øyne ser det ut som at der er litt for liten plass i et viktig knutepunkt. Tiden vil vise. Det blir tog for meg framover - så får bare jeg bare håpe at vinteren lar vente på seg (les: togkaos...).
Det var dagens hjertesukk :-)

Talent på årsregnskapet

Jeg var på future club med Institutt for fremtidsforskning (IFF) i ettermiddag. De har i dag gitt ut en rapport som ser på 10 tendenser mot 2020. Veldig spennende lesning. Den første tendensen som presenteres, og den mest spennende etter mitt syn, er at "Talentene kommer!" Ikke så veldig banebrytende vil kanskje mange hevde, men like fullt en trend som sprer seg.

IFF peker på at grunnet økonomisk måtehold etter finanskrisen, en aldrende befolkning, lave fødselsrater og stigende arbeidskraftmangel i den vestlige del av verden vil virksomheter fokusere kraftig på produktivitet og organisk vekst de neste ti år.

Bedriftene må gjøre seg attraktive for talentene. Det må investere i employer branding.  Fremtidens talenter etterspør mening og ektehet. Høy lønn er en selfølge, og ikke en motivasjon eller et mål i seg selv.

Alle kan bli et talent :-) Det handler om å arbeide hardere, arbeide mer fokusert og målrettet, finne en større indre motivasjon og passion for et gitt arbeidsområde, og ved å søke feed-back og løpende evalueringer fra de riktige kildene. Det er rett og slett mennesker som tenker mer holistisk, systemisk, åpent og kreativt.

En utfordring per i dag er at det ikke finnes en annerkjent målemetode på å verdsette talent (og kunnskap). Dagens standarder er utsprunget av industrisamfunnet. I dag blir talenter redegjort for som en omkostning i årsregnskapet. Hvordan stemmer det overens med at talentene er bedriftens viktigste ressurs? Det må utvikles en mulighet for å måle Return of Investments på uhåndgripelige aktiva som talenter. Talent Capital må bli en post i årsregnskapet, på lik linje med trademarks, goodwill og reputation. Det vil bli en mer presis verdsetting av virksomheten. Abelia har foreslått at virksomheter får anledning til å avskrive kunnskap, slik det er med maskiner i dag. Det kan være en begynnelse

Hvordan synes du vi skal få en større annerkjennelse for humankapitalen i bedrifter?

Hva kan vi lære av valget i Sverige?

Et sjokk sier alle, om at Sverigedemokratene kom inn i Riksdagen. Til tross for at alle målinger i forkant bekreftet dette. Mer interessant er det hvorfor svenskene har valgt inn et nazist-parti. For Norges del er lærdommen at satsing på kunnskap er en viktig medisin for å unngå ekstremisme.

Gambit arrangerte 21. September en ettervalgsfrokost hvor hensikten var å se på hva som har skjedd i Sverige, og for å måle temperaturen på norsk politikk ett år før valget.

Nya moderaterna har sammen med alliansen vunnet folkets tillit igjen. De har loset Sverige gjennom finanskrisen på en imponerende måte. Det siste året har de oppnådd en reduksjon i arbeidsledigheten på 4.1%. De har fått folkets forståelse for kutt i velferdsgoder vi i Norge tar for gitt. Betydningen av arbeid har de direkte knyttet til velferd, mens vi i Norge hviler oss mett på oljeformuen. Nye moderaterne har vunnet et valg på Høyresaker som konkurranseutsetting, privatisering og innstramminger i sykelønn. Sakene finnes i norske Høyres programmer, men ikke i deres retorikk.

Harald Stanghelle fra Aftenposten mener det er en utbredt misforståelse at det er en stor likhet mellom Norge og Sverige. Vi forstår i stor grad hva naboen i øst sier. Utover det er det få fellestrekk. Det vi derimot har til felles er en økende proteststemmegruppe. I Danmark er disse omtalt som De overflødiges opprør. De er unge arbeidsledige menn med en stadig økende avmaktsfølelse.

Fenomenet er også et økende problem i Norge. Unge gutter dropper ut av videregående skole eller de er utsatt på arbeidsmarkedet. De går inn i et liv i arbeidsledighet. Stadig flere av dem havner i uføretrygd i ung alder. Ledighet er roten til alt vondt sier et gammelt ordtak. Hvis vi ønsker å unngå ”De overflødiges opprør” i Norge må disse guttene få en utdanning. Fagskolene er gode tilbydere av korte og relevante utdanninger, og regjeringen bør se på hvilken rolle disse skolene kan spille framover. Det handler om å ta tak i problemet før det blir for stort!

Knekk koden: slik blir du god

Dette var overskriften på en sak i Ukeavisen ledelse i dag. Typisk overskrift for å få flest mulig lesere, og jeg stilte meg i køen. Vil du også ha noen selvfølgelige tips om hvordan bli god - i nesten hva som helst - så har jeg kopiert oppskriften under:

1. Gjør noe du virkelig liker.
Brenner du for noe fungerer det som en utrolig motivator. Det bidrar til fokus og utholdenhet.

2. Gjør de verste oppgavene først.
Instinktivt beveger vi oss alle mot det som er hyggelig og bort fra smerte. Ta de vanskeligste oppgavene først, før du gjør noe annet om morgenen. Da har du gjerne mest energi og forstyrrelsene er færre.

3. Jobb intensivt
Jobb uten forstyrrelser i kortere perioder, ikke over 90 minutter. Ta så en pause. 90 minutter ser ut til å være det lengste vi kan klare å konsentrere oss på høyeste nivå.

4. Få tilbakemeldinger fra eksperter nå og da.
Jo, enklere og mer presis tilbakemeldingen er, jo lettere er det for deg å gjøre justeringer. For mye tilbakemelding for ofte, kan på sin side gi mindre, ikke mer læring.

5. Ta pauser jevnlig.
Avslapping etter energisk innsats lader batteriene, men fremmer også læring og kreativitet.

6. Lag deg rutiner
De fleste av oss har ikke så mye vilje og disiplin som vi ønsker. Den beste måten å få gjort vanskelige oppgaver på, er å lage seg en rutine. Gjør ting til bestemte tider, slik at du over tid gjør oppgavene uten at du tenker over det.

Tony Schwarz, konsulent og forfatter av flere Harvard Business Review-artikler om produktivitet og effektive måter å jobbe på mener å ha funnet oppskriften på hvordan du kan bli god. I hva som helst.

Fra blogginnlegget «Six Keys to Being Excellent at Anything» hos Harvard Business Review.