Aftenposten vier for tiden stor spalte-plass på prioriteringer i helse-Norge. Veldig mange interessante vinklinger som avisen fortjener ros for. Leserne får lære om nye sider ved det norske helsevesen. For eksempel fredagens artikkel om at det brukes mest penger på friske, og bekymrede mennesker. Retningslinjene er så generelle at ni av ti nordmenn kommer inn i risikogruppene for blodtrykk og kolesterol.
Det er bekymringsverdig at vi er i ferd med å få et samfunn hvor vi jakter febrilsk etter diagnoser og medisiner. Frykt bygges gjennom stadig mer oppmerksomhet på behandlingsformer, framfor forebygging. Diagnoser virker betryggende på den indre uroen, men den løser ikke årsaken til uroen. Medisiner er håndfaste midler til å dempe uroen, men de tar ikke tak i roten til problemet.
Både blodtrykk og kolesterol kan behjelpes med forebyggende tiltak. Endring av livsstil og ernæring kan ha stor innvirkning på folks helsetilstand. Likevel brukes det alt for lite ressurser på det som kan holde oss friske. Hva med å få et fokus på friskhet framfor sykdom? Er ikke det en bedre benyttelse av begrensede ressurser?
1 kommentar:
Så enig med deg! Som mangeårig sykeliggjort på grunn av at noen har bestemt grenser for kolestereol, og at kolesterol er den viktigste årsaken til hjerte/kar-sykdommer, er jeg fortvilt over det manglende fokuset på bivirkninger ved statiner. Hva skjer når medisinen faktisk bidrar til forverring ift risiko for hjerte/kar-sykdommer? Jeg savner forskning på kolesterol i et kvinneperspektiv og den faktiske betydningen av høyt kolesterol, særlig hvis det er medfødt. Og jeg savner forskning på statinenes bivirkniger. Det føles meningsløst når jeg må argumentere overfor legestanden på bakgrunn av min mors og mine egne erfaringer, da er det vanskelig å bli trodd...
Legg inn en kommentar