Jeg har selv en servietterfaring fra Bjugn skole i 1994. Da var rett etter Bjugn saken, og midt i EU debatten. Jeg var sammen med Ingar Arnøy og vi hadde litt tid før vi skulle i skoledebatt. Tiden brukte Ingar til å tegne og forklare logikken i nynorsk. Jeg lærte mer om nynorsk over denne servietten enn jeg noen gang lærte på skolen. Så enig i at servietter kan være nyttig. Og servietter er nå også framtiden..
Servietten er nemlig tegnebrettet og det er bilder som skal løse framtiden. Dan Roam har sagt følgende i henhold til NRK Beta: ”Tar vi et bilde med til diskusjonen, tydeliggjør det hva vi diskuterer og vi vil lettere forstå problemet. Problemløsningens uskrevne regel er: Den som best beskriver problemet, er den som sannsynligvis løser det. Den som allerede har tenkt gjennom hva problemet er, vil få pengene. Den som tegner det beste bildet, får mest innflytelse.”
Enkelt og greit. Du behøver heller ikke være en kunstner for å uttrykke deg i bilder. I følge Dan Roam kan alle tegne firkanter, rundinger, strekmennesker og piler. Vi kan alle visualisere en problemstilling. Jo mer menneskelig skissen er, jo mer menneskelig er responsen. Det er likevel ikke alle som kaster seg over tavlen i møter. 25 % hevder at de ikke er visuelle. De kan fortsette å sette seg på bakbena, eller de kan utvikle sin visuelle evne. Kanskje det er tegning som skal bli den nye satsingen på skolen? Billig er det også. Alt de trenger av virkemidler er en blyant og serviett.
Jeg har særdeles stor glede over strektegninger. Det reddet meg gjennom to særdeles kjedelige år med sosialøkonomi på Katta. Min medelev Petter Helland beskrev verden med sin egyptiske tegnemåte, som han omtalte sine meget avanserte strektegninger. Vår karakter i faget vitnet nok om tegningenes kraft.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar