lørdag 15. september 2012

Hvorfor går vi i slike sko?

Inspirert av min kollega Inge Jan returnerer jeg med dette også opp fra en lang bloggpause. En helt nødvendig pause på grunn av mangel-på-energi-fordi-jeg-er gravid og sliten-fordi-jeg-er-tobarnsmor. Fremdeles sliten, men som småbarnsforeldre lærer man seg å leve med det å være sliten.

Dessuten fikk jeg en trang til å dele, trang til å dele alt jeg skal begynne med før jeg blir førti - og/eller slutte med. 40-årsdagen nærmer seg så her er det ingen grunn til å vente. Før jeg ble 30 var målet å nå toppen av Kilimanjaro. Jeg var på toppen ca. 6 dager før tredve årsdagen, og kom meg temmelig raskt ned igjen. Før jeg blir 40 har jeg ingen fysiske utskeielser som målsetting. Jeg har derimot planer om å foreta endringer i de små og nære ting. Og når vi setter i gang med de små forandringene hvem vet hva som skal kunne skje?

Som et eksempel har jeg bestemt meg for å slutte å gå med vonde sko. Jeg tror ikke det vil skape noen revolusjon i mitt liv, men jeg kommer i hvert fall til å bruke mindre energi på unødvendig smerte. Det undrer meg at kvinner utsetter seg for et slikt ubehag bare for å se bra ut! For ingen kan med hånden på hjerte si at det er behagelig å ha på seg slike sko som du ser på bildet? Når KK skal gi råd til sine lesere om hvordan "overleve" - ja nettopp overleve vonde sko så er rådet: "Har du mulighet, legg deg ned fem minutter med beina høyt." Hvorfor driver kvinner slik selvplaging frivillig?

1 kommentar:

Marian Slettebakken sa...

Enig! Og historien om opprinnelsen til høye hæler er visstnok at de skulle hindre kvinnelige fanger å rømme. Det sier jo sitt...