Jeg leste en veldig god historie om bonus i Ukeavisen ledelse som jeg har lyst til å dele:
"Hun hadde bedt faren om lommepenger. Faren, toppkonsulenten Emmanuel Gobilliot, skred systematisk til verket: Han designet et godt, gammeldags insentivsystem: Hans kjære datter fikk 10 pence for å pusse tenner, 40 pence for å rydde rommet sitt og et helt pund for å la være å erte lillebroren. Hver oppgave fikk en pris, og til slutt hengte far prislisten opp på kjøleskapet.
Men så en lørdag skjedde det: Emmanuel Gobilliot roper på datteren: "Du må komme. Vi skal til bestemor og bestefar." Datteren stormer ned trappene, men løper rett inn på kjøkkenet. Hun stirrer på kjøleskapsdøren, leser prislisten opp og ned, men finner ikke det hun leter etter. Så roper hun: "Pappa, hvor mye får jeg for å dra til bestemor og bestefar?""
Jeg har alltid ment at jo mer detaljert du går til verks, være seg regler eller for den slags bonuser, jo mindre overlates til menneskets fantastiske egenskap: Skjønn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar