VGs forside 7. juni kunne fortelle at 7 av 10 norske foreldre ønsker kurs for å oppdra egne barn. Riktignok tar mange av oss lengre utdannelse for å få oss jobb. Vi tar videreutdanningskurs og inspirasjonskurs for å bli klokere, bedre medarbeidere, ledere og mennesker. Mange er til og med på parkurs for å bli bedre kjærester. Vi driver massiv selvutvikling. Nå ønsker vi også å bli bedre på å være foreldre.
Det er vel egentlig ikke noe merkelig i det. Spesielt i og med at vi blir bombardert av eksperter som overbevisende forteller om sin siste metode. Nanny-hjelpen som sendes i beste sendetid på TV har klokketro på skammekroken. Foreldrene må følge en rekke regler både før, under og etter. Retningslinjene er så detaljerte at en lett henger seg opp i detaljene framfor formålet. Er det bra at en hel generasjon barn skal læres opp til skam?
På helsestasjonen er de opptatt av til stadighet å påpeke at du best kjenner ditt eget barn. Samtidig forteller de i detalj hva barnet skal spise, når de skal sove, vaksiner de bør ta og hvilken vektkurve de bør følge. Følger ikke ditt barn riktig vektkurve må de feites opp og følges opp av helsestasjonen ukentlig. Vekten til barnet blir ditt karakterkort på hvor god forelder du er.
Det finnes uttallige bøker, Internettsider og fora, eksperter i avis, tv og radio med ulike råd på hvordan du best kan oppdra ditt barn. Usikre foreldre plukker vilkårlig fra rådene uten at det nødvendigvis gir det ønskede resultat. I Aftenposten i dag tar to eksperter til orde for at ekspertene må tøyles. Fordi usikkerheten blant norske foreldre øker med eksponeringen av råd fra ekspertene.
Jeg er til dels enig med artikkelforfatterne. Jeg er skeptisk til å stadig utsette barna våre for den siste metoden innen barneoppdragelse. Detaljerte metoder øker faren for at du trår feil. Jeg tror at du best kjenner ditt eget barn. Samtidig tror jeg også at ekspertråd kan være nyttig. Generelle påminnelser og tips om hvordan vi opptrer overfor våre barn, som å gi dem kjærlighet, trygghet og tid, kan aldri gjentas for ofte. Gjerne fortalt gjennom ulike metaforer. State the obvious. Så enkelt og så vanskelig.
1 kommentar:
Barneoppdragelse er utfordrende. Men derfor er det også svært interessant. Er det noe som man virkelig ønsker å lykkes med er det vel barneoppdragelsen! Det er på en måte livest store prosjekt. Intet mindre. Og det er vel et faktum at mange foreldre mislykkes. Selv om det kan være vanskelig å peke konkret på foreldrerollen som årsak dersom det ikke går så bra med et menneske i livet.
Jeg er enig med deg. Det er svært mye informasjon og gode råd om hva man bør gjøre og ikke bør gjøre. For mye informasjon. Greit nok for de som kanskje har mye utdanning, og som er vant til å sortere og vurdere informasjon. Men det er viktig å huske på at det er grupper av mennesker i Norge som ikke har spesielt mye utdanning, som også skal oppdra barn. Disse menneskene tror jeg ikke leser spaltene i Aftenposten eller andre steder.
Kanskje disse menneskene, som man ikke ellers når fram til, har behov for et tilbud fra det offentlige?
Legg inn en kommentar