Statistisk sentralbyrå melder i dag at sykefraværet har økt i næringer som er påvirket av finanskrisen.
”Veksten i sykefraværet var sterkest innenfor næringer som bygge- og anleggsvirksomhet, produksjon av metallvarer og deler til motorkjøretøyer, salg av motorkjøretøy og visse forretningstjenester. Mens det samlede sykefraværet vokste med 1,7 prosent fra 4. kvartal 2007 til 4. kvartal 2008, var veksten i disse næringene på godt over 5 prosent. ”
Dette er urovekkende tall – og nettopp derfor må vi rette vår oppmerksomhet mot denne trenden. Redsel for å miste jobben samt økt arbeidspress skaper flere syke. Hvordan kan vi forebygge eller unngå dette? Det handler om å gi folk et tryggere fundament, og troen på at det finnes alternativer der ute.
Det er særlig mannfolk som står for veksten i sykefraværet (selv om det totalt sett er et høyere sykefravær hos kvinner (8.8%) enn hos menn (5.5%) – det tilhører et annet problem). Menn jobber i privat sektor, og særlig i næringer som er påvirket av finanskrisen. Mange av dem er unge, uten mye utdanning.
Arbeidsledige og sykmeldte må umiddelbart gis et alternativ. Det er kort vei ned i kjelleren hvis ulykken først er ute. Derfor er det nødvendig å ta tak i problemet raskt. Den beste løsningen er å gi dem mulighet til omskolering, og utdanning som gjør dem rede til å gå inn i nye yrker. Fagskolene er gode tilbydere av korte og relevante utdanninger, og regjeringen bør se på hvilken rolle disse skolene kan spille framover. Det handler om å ta tak i problemet før det blir for stort!
1 kommentar:
Hva er det de fleste spør nye mennesker man møter om - etter "hva heter du?"
"Hva jobber du med?"
Da blir yrke/arbeid tett knyttet til egen identitet. Hva skjer da med synet på egen verdi?
Min påstand er at menn har en overveiende tendens til å skulle fikse problemmer alene (snakker av egen erfaring). Da får man en "stille" problemløsning - uten kommunikasjon med sin partner og sitt nettverk. Det kan fort føre til et negativt mønster.
Dette kan fort bli en udetonert bombe.
Viktig sak å sette på den politiske agendaen.
Godt innspill Hilde.
Legg inn en kommentar