På tide å gi hjernen litt oppmerksomhet?

Bilde er lånt av Aspaas media og er
illustrasjonen til boken
Raushetens tid

Mennesket fascinerer meg. Når det kommer ny kunnskap om at vi må trene for å holde oss friske, slanke og glade så kaster majoriteten seg over sykkelrattet eller i nye løpesko. Treningstrender etablerer seg som ild i tørt gress. Når avisene slår opp nyheter om sukkerets uheldige konsekvenser eller farene ved gluten så hopper vi inn i nye dietter, og gjerne flere på en gang, med moteriktige begrep som lavkarbo, blodtypediett eller steinalderdietten.

Når nye studier om hvordan hjernen fungerer blir presentert er det som om vi ikke helt ønsker å ta til oss resultatene og hjernen fortsetter og behandles stemoderlig. Mange ser hjernen kun som en svart boks som er så kompleks at det er best å holde seg unna. De fleste har bedre oversikt over hvordan mobilen fungerer enn sin egen hjerne. Like fullt finnes det enormt mye kunnskap om hvordan hjernen fungerer, det er ikke noe magi. Hvis vi kunne tilpasse oss selv, og samfunnet etter hvordan vår hjerne faktisk fungerte skulle vi arbeidet smartere og hatt det mye bedre.

Ett eksempel på uviljen på å ta til oss hjerneforskningens kunnskap er at vi sover for lite og aksepterer – ja til og med synes at det er kult – å jobbe over mange timer i strekk. Tross at alle studier viser at jo flere timer vi jobber, desto dårligere presterer vi. Det er helt ulogisk. Men det å jobbe lenge gir prestisje og tyngde. Og vi skryter på toppen av det hele over hvor lite vi sover, selv om hjernen er avhengig av tilstrekkelig søvn for å restitueres.

Å få tilgang til det som skjer på vårt ubevisste plan er viktig for å forstå omverden bedre. Alt skjer i hjernen. Selv om flere kanskje får kroppslige reaksjoner på det som foregår rundt seg er det hjernen som er sentrum. Hjernen er som en muskel, og trenger også trening. Det er dessverre en treningsform som få bruker tid på.

Å jobbe med kryssord eller for eksempel innlæring av nytt språk bidrar til å trene hjernen, men bare en liten del i den venstre hjernebarken som sysler med det vi gjør: Detaljer, rutiner, språk og fakta. Mens kreativitet og helhetsbilde finner du i høyre del, sammen med intuisjon, fantasi og sansene. Derfor er det enda viktigere å gjøre aktiviteter som kobler sammen høyre og venstre bark. Vi trenger altså å stimulere hele hjernen - skape balanse - gjennom trening. Diagonale øvelser er flott trening for å oppnå denne balansen (høyre mot venstre og motsatt). I det daglige gjør vi en del diagonaler, for eksempel når vi går. Så neste gang du går en tur kan du tenke på at du faktisk stimulerer hjernen.

Vi rører oss mye, men med vekt på hurtige bevegelser. Forskning har vist at når vi utfører langsomme bevegelser stimulerer det nervesystemet og slik trening er en nøkkel for å bedre kreative evner, øke innlæring, og jage bort stress. Langsomme bevegelser stimulerer hjernens evne til å se muligheter, tenke helhetlig, vurdere, prioritere og sammenfatte. Langsomme bevegelser er ikke nytt. Vi finner det i yoga, pilates, tai chi osv.

Mitt håp er at vi i større grad tar innover oss hvilken kraft vi går og bærer på, på toppen av kroppen. Et kraftsentrum vi i alt for liten grad benytter oss av. Kanskje vi skal lansere denne tiden som hjernens århundre? I så fall må vi starte med å gi hjernen litt oppmerksomhet i det daglige.