Jan E. Hansen har en strålende kommentar i dag i Aftenposten: Når sykdom forsterker livsgleden. Han skriver om hvilke gleder en kan få av sykdom, og at alvorlige sykdommer faktisk kan bidra til å skjerpe sansene, gi ny innsikt, forflytte vekten av livsverdier og bringe mennesker tettere sammen. Sykdom kan bidra til nødvendig omstilling. Dette er det beste jeg har lest om sykdom i media noensinne. Og Hansen påpeker selv at det ikke hadde gjort noe om helsestoffet i media hadde dette fokuset. Enig!
En annen utfordring er hvordan mediene hauser opp den ene kuren, dietten og medisinen etter den andre - og gjerne motstridende sådan - slik at en ender opp handlingslammet. Det er dessverre sjeldent sykdoms/helse stoff bidrar til ny og nyttig innsikt. Det er heldigvis visse unntak, og gode alternative kilder som Mat og helse.
Mer positiv omtale av sykdom vil kunne påvirke vår mentale tilstand. Og vår mentale tilstand har en stor innvirkning på hvordan vi takler sykdom. Ord spiller en sentral rolle. Hvorfor heter det for eksempel sykehus, når hensikten med å være der er å bli frisk?
Hansen har forøvrig en rekke interessante fakta om døden:
24 personer dør årlig ved å bli truffet av en champagnekork.
Mens bare 12 personer dør i møte med giftig edderkopp og 15 personer ved å bli angripet av hai.
Hele 150 personer dør årlig av å få en kokosnøtt i hodet.
Astronomen Tycho Brahe døde i 1601 kort tid etter å ha holdt for lenge på vannet.
Pave Pius XII døde av et ustoppelig hikkeanfall i 1958.
Jeg lurer på om noen har dødd av latteranfall?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar