søndag 26. oktober 2008

Et liv med pust

Hvis jeg en dag skal skrive en bok så tror jeg den må handle om pust, om sjøen og om ord.
Marianne Magelsen sin bok "Pust for livet" er anmeldt i lørdagens DN. For Magelsen så var det et spørsmål om liv. Pusten ga henne livet tilbake. Og meg lærte det en del nytt om det å puste.

Pusten er knyttet til det autonome nervesystemet - de prosessene som går sin gang i kroppen uten at vi selv velger det. Når vi fødes vet vi hvordan vi skal puste. Små barn puster ubesværet med hele kroppen. Så skjer det ting. Vi blir stresset. Vi blir sinte og svelger det i oss. Kroppen lærer seg uheldige pustemønstre.

Magelsen forteller at vi puster 20 000 ganger i døgnet. Vi puster 14 ganger i minuttet. Når vi trekker pusten sender vi oksygen rundt til alle cellene i kroppen. På vei tilbake og ut tar pusten med seg avfallstoffer. 70 % av avfallsstoffene våre forsvinner ut med pusten. Pusten er et verktøy som kan roe oss ned og gjøre oss sunnere. Og den kan styres. To eller tre dype pust kan være nok.

Jeg har selv lenge vært fascinert av pusten. Pustens effekt kan være vidunderlig. Hvis jeg står opp med feil fot så tar jeg et par skikkelig dype pust langt nede i magen og brått så føler jeg meg mye bedre. Hvis jeg er stresset tar jeg samme medisin. Hvis jeg skal snakke foran en stor forsamling, og kjenner adrenaliet strømme i kroppen, fungerer pusten beroligende.

Med pustens livgivende virkninger er det trist at det er så mange som har glemt hvordan de skal puste. Som ikke lar oksygenet få flyte fritt i gjennom kroppen og lege sårene og skuffelsene.
Du vet jo ikke hva du går glipp av før du har prøvd det motsatte. Ta derfor et par skikkelig magadrag og fortell meg hva som skjedde.

4 kommentarer:

Marian Rui Slettebakken sa...

Dette er jammen en påminnelse for meg! Jeg tar med meg disse gode råd og skal blir flinkere til å tenke pust i hverdagen. Og jeg vet jo hvor godt det fungerer i forhold til trening! Når jeg f.eks går fjelltur med tøff oppoverbakke er det ingen ting som fungerer bedre på sure muskler enn å stopp og ta noen skikkelige dype pust. Og kanskje viktigst; å puste ut lenge, så gammel oksygen presses helt ut fra lungene.

Siri sa...

noe så enkelt og viktig, men samtidig så utrolig lett å glemme.

Anne sa...

At pust er viktig har vi her i familien akkurat fått en guffen påminnelse om, som heldigvis har gått bra.
Jeg har forresten lagt merke til at hvis jeg trener med tyggegummi i munnen så blir det helt feil, da glemmer jeg å puste dypt. Det blir ganske stor forskjell på utbyttet av økten med og uten tyggegummi ; ).
PS Vakkert bilde av fru Wibe i avisen forresten. Engasjert, det er du!

Hilde Widerøe Wibe sa...

En ting er å trene med tyggegummi (hvorfor gjør du det? :-)) - en annen er å prøve å puste med magen om du har knyttede never. Ikke rart vi mister våre ressurser når vi bli sinte...

Vakkert bilde var vel strengt tatt det siste jeg tenkte på når jeg så det... Ja, ja.
Bra det går bedre med Tommen - og at lungene samarbeider igjen. Det blir bare så mer tydelig når kraften blir borte - hvor viktig faktisk pusten er.