FRP er IKKE lik endring til det bedre

I et kommunevalg for noen år tilbake sa en slektning til meg at hun nå vurderte å stemmer frp fordi det var på tide at det ble gjort noe med bibliotekene. Hvorfor skal du da stemme frp undret jeg; frp vil vel ikke bidra til å subsidiere offentlige bibliotek? Det hadde hun ikke tenkt på. Hennes oppfatning var at frp vil endre det som var galt med dagens system.

Det er imponerende hvordan frp har lyktes i å skape et bilde av seg som det partiet som vil ordne opp i alt det som er urettferdig, fordi de vil endre det bestående. Det er underlig og se at det er de folkene som kanskje er minst glad i endring - som faktisk tror mest på frp sin omstillingsplan. Jeg tør påstå at det sannsynligvis er få av disse som faktisk har satt seg inn i FRP sitt partiprogram.

I Finmark har det gått fem på. FRP vil legge ned sametinget - ergo stemme på dem. De glemmer at samme parti også vil legge ned store deler av finnmarkingene sine sitt livsgrunnlag - nemlig jobben i offentlig sektor.

Om å være et annet sted

Alf Ole Ask, Aftenpostens USA-korrespondent, har et glimrende innlegg i Aftenposten i dag under fanen Akkurat nå: Må jeg vite det? Han skriver om hvordan sosiale medier for noen har tatt helt vekk oppmerksomheten fra det å være tilstede Her og Nå:

"Trangen til å formidle livet sitt gjør at det til slutt ikke finnes private soner igjen. I tillegg er vi ikke lenger til stede der vi fysisk er – selv i fødestuen. Moderne mennesker er alltid et annet sted. På Facebook, for eksempel."

En viktig påminnelse for alle de som lar teknologien ta overhånd over livet. Det burde rope et lite varsko når folk "opplever" Grand prix finalen eller fotballkampen gjennom twitter-strømmen. Jeg mener ikke at alternativet er å slutte å kvitre, kommunisere på facebook eller uttrykke sin mening om dette og hint på en blogg eller en annen kanal. Jeg mener vi alle må reflektere over hvilken rolle Internett har i livet vårt, og hvorfor vi bruker de ulike nettsamfunnene. At vi selv må bestemme over teknologien - ikke motsatt.

Jeg kan herved love at jeg IKKE vil dele på twitter, på noe annet nettsted, selv ikke med mine venner om hvor stor åpning jeg til enhver tid har under fødselen. Der, og så ofte som jeg ellers klarer, vil jeg prøve å leve livet mitt så mye som mulig i nuet! Mitt motto vil fortsatt være: Det er NÅ du lever!

JA til kunnskap og konkurranse

Jeg blir ikke akkurat imponert over de rødgrønnes ambisjoner for de neste fire år: Mer felleskap - mer rettferdighet. SV har fått gjennomslag for sin kamp mot konkurranse med det nye slagordet: "Mer kunnskap – nei til privatisering av skolen." Det er absurd at SV er for private barnehager, men mot private skoler. Jeg fatter ikke at det å stenge for private alternativ skal gi mer kunnskap. Jeg mener tvert i mot at konkurranse er sunt, og skaper mer og bedre kunnskap, OG kompetanse OG kreativitet.

Hele livet handler om konkurranse og konkurrerende alternativ som vi må velge mellom. Hvorfor er det slik at vi i livets avgjørende valg har rett til å velge fritt, hvilket parti vi vil stemme på, hva vi tror på og hvilken ektefelle vi vil gifte oss med. Når det gjelder skole og utdanning er det derimot staten som skal velge hva som er best for oss.

I Norge er vi stolte av at ¾ av nasjonalformuen vår er mennesker. Hvordan skal vi sikre avkastningen på denne formuen? Dette mener jeg er et av de viktigste spørsmålene vi må stille oss for framtida. Det å starte med å sette kunnskap og privat skoler opp som motsetninger er det samme som å gå baklengs inn i framtida.

Bilde er lånt av http://arbeiderpartiet.no/