Av med skylappene

De største teknologiske endringene kommer der det vil svi mest for Norge: energi. Vi må gripe de nye mulighetene mens landskapet endres.

Vi står i et paradigmeskift. I 2016 toppet de fem digitale selskapene Apple, Alphabet, Microsoft, Amazon og Facebook listen over verdens største selskaper. Bare fem år tidligere var det tre oljeselskaper og en bank som regjerte, og Microsoft var eneste datateknologiselskap på topp fem. Hva innebærer denne utviklingen og hvordan påvirker det Norge?

På få år har verdensmarkedet blitt dominert av digitale virksomheter, og verdens befolkning er koblet på nett hele døgnet. Nordmenn er et av verdens mest digitale samfunn, men vi klarer ikke å kapitalisere på denne raske utviklingen i tilstrekkelig grad. Skal vi forbli konsumenter eller har vi en mulighet til å ta en del av kaken og bli produsenter?

Tre digitaliseringsbølger
Det er tre digitaliseringsbølger som vi har vært i, eller er på vei gjennom:

Den første bølgen handlet om det som var lett å digitalisere: Musikk, litteratur, bilder og media. Selskaper som Spotify, Instagram og Kindle eksisterte ikke før millenniumskiftet, men er i dag allemannseie.

Den andre bølgen handlet om digitale plattformer som kobler kjøper og selger, populært kalt delingsøkonomi. Her finner vi store globale selskaper som Uber innen transporttjenester og Airbnb innen overnattingstjenester, men også nasjonale aktører som Nabobil, Kolonial.no, Leieting og WeClean.

Den tredje bølgen treffer nå etablerte og store industrier. Fra Fornebu leverer norske Gelato en skybasert tjeneste som utnytter restkapasitet ved ulike trykkerier verden over. Det effektiviserer markedet og reduserer transportbehovet. eSmart Systems fra Halden hjelper energiselskaper med å optimalisere drift gjennom analyse av store datamengder i sanntid.

Børster støv av handelsbalansen
Norges eksport og velstand har i lang tid vært basert på inntekter fra olje og gass. Ifølge Innovasjon Norge har oljeprisfallet gitt svimlende 300 milliarder kroner i reduserte eksportinntekter, skatter og avgifter bare siden 2014. Det gjør at vi igjen snakker om handelsbalansen, noe vi ikke har gjort de siste 20 årene. Mange tror og håper at prisfallet vil gå over, men hva skjer hvis den gryende prisoppgangen kun er midlertidig?

Professor Tony Seba ved Stanford University og forfatter av boken "Clean Disruption of Energy & Transportation" hevder at alle biler vil være elektriske og selvkjørende innen 2030, fordi alle fossile energikilder og kjernekraft vil være utkonkurrert. Hva vil skje hvis kraften og hastigheten i det grønne skiftet er mye større enn vi tror? Selvkjørende biler som kan være på veien 90 prosent av tiden i stedet for å være parkert, vil gjøre det å eie en bil i 2030 omtrent til det samme som å eie en hest i dag – noe for de helt spesielt interesserte.

Det er lett å avfeie Tony Seba som en hysterisk miljøprofet når han sier at all ny energi vil komme fra fornybare energiteknologier som sol og vind. Men da skal vi huske at Tesla-gründer Elon Musk følger Sebas oppskrift til punkt og prikke.

Vi blir "prosumenter"
I fjor fikk Tesla-bilene en programvareoppdatering litt utenom det vanlige: Nå kan de være selvkjørende opp til et visst nivå. De lanserte også Tesla Powerwall, som er et batteri du kan ha på veggen hjemme for å lagre solenergi og dermed redusere avhengigheten av fossilt brensel. Og som om ikke det var nok, ble selskapet Solar City, som lager solceller som ser ut som vanlig takstein, fusjonert inn i Tesla.

En kombinasjon av disse tre produktene vil innebære at du kan produsere og lagre din egen energi, som også er drivstoffet for bilen din. Kundeforholdet til strøm- og nettselskapet endres fra konsumpsjon til produksjon, og du blir en "prosument" som kjøper strøm når den er billigst, og selger den tilbake når den er dyrest.

Det er ikke helt tatt ut av luften når Seba sammenligner bilmerker som satser på dieselmotorer med Kodak. Den tidligere fotogiganten prøvde å øke effektiviteten av sine analoge filmruller og kameraer, parallelt med at de fant opp digitalkameraet. De turte imidlertid ikke å utvikle den nye teknologien, siden de fryktet at den ville spise av overskuddet til deres eksisterende produkter. Det viste seg at Kodak fikk helt rett i det siste, noe som også ble dramatisk for selskapet.

Olje og gass mindre verdt
Argumentasjonen til Tony Seba er at vi står overfor en rekke teknologiske skift som følger samme type logikk: Raskt fall i kostnader og forbedret ytelse, kombinert med nye forretningsmodeller som gjør livet lettere for kundene, det være seg leasing eller delingsmodeller.

International Energy Agency har konsekvent undervurdert veksten for fornybar energi – spesielt solenergi – fordi de baserer seg på lineære framskrivninger. Teknologiske skift har imidlertid ikke et lineært forløp. Vi ser nå en global dobling av installert kapasitet for solenergi hvert 2,5 år. Asia leder an i utviklingen som først og fremst skjer på grunn av lavere kostnader.

Den teknologiske utviklingen innen batterier, solceller og autonome biler kan gjøre våre desidert største eksportprodukter olje og gass vesentlig mindre verdt i 2030. Det bør bekymre nok til at vi vurderer en del gamle sannheter på nytt.

Det er vanskelig å begripe teknologiske endringer mens de pågår. Men det hindrer oss ikke fra å åpne øynene og gripe nye muligheter. Morgendagens vinnere skapes i tider hvor landskapet endres.

(Denne kommentaren er skrevet sammen med min kollega Daniel Ras-Vidal og er tidligere publisert i Bergens Tidende)

Vi styrer mot en kritisk kompetansemangel innen IKT

Skal vi utnytte de digitale mulighetene eller skal vi forbigås av land som reagerer raskere enn oss? Det sørøstasiatiske toget vil mest sannsynlig passere oss i høy hastighet i 2020. Vi har alle forutsetninger til å ta opp kampen, men har vi modige politikerne som utvikler smart politikk?

Noen spiller allerede på lag med framtiden. Samferdselsministere Ketil Solvik Olsen (Frp) har lovet at regulering ikke skal stå i veien for den teknologiske utviklingen. Han er allerede i gang med å utvikle politikk for førerløse biler. Stortingspolitikere fra ulike partier har tatt digitale initiativ for å sikre alt fra utbredelse av helseteknologi til tilstrekkelig IKT-kompetanse. Torgeir Knag Fylkesnes (SV) tok sågar initiativ til en teknoradargruppe på Stortinget – hvor alle partier er representert – som har som formål å adressere hvordan ny teknologi utfordrer og skaper muligheter.

Smart politikkutvikling handler om å se hva som kommer i framtiden, og deretter sikre at dagens lover og reguleringer ikke står i veien for utviklingen. Kort fortalt er det behov for en digital vask av eksisterende lover og regler. Et godt eksempel er fjerning av moms for mat som blir gitt bort gjennom appen "Too Good To Go". Slikt vil vi se mere av.

Bør roboter ha juridisk status?
I Europaparlamentet har noen representanter foreslått å etablere en juridisk status for roboter. Det er et forsøk på å være forut for sin tid gjennom å diskutere hvordan vi skal forholde oss til avanserte maskiner som tar autonome beslutninger. Det handler blant annet om hvilke skader de kan forårsake og hvem som da er juridisk ansvarlig. Hvilken norsk politiker har mot til å ta tilsvarende initiativ?

Modig og smart politikkutvikling handler om å ta valg i dag som legger til rette for en digital framtid. I rapporten "Digitizing Europe" utfordrer Boston Consulting Group (BCG) de nordeuropeiske landene, inkludert Norge, til å være ledende i digitaliseringen av Europa. BCG anslår at et velfungerende indre marked gir de nordeuropeiske landene et vekstpotensial på 38 prosent. Med en sterk digital satsing øker potensialet til 80 prosent.

Det er nettopp Norge og andre mindre land i EU/EØS-området som har mest å tjene på digitalisering. Samtidig har Norge også mest å tape dersom vi blir hengende etter i digitaliseringsarbeidet. I følge BCG og Google har teknologiutviklingen en jobbratio på 2:1 – det vil si at teknologien etablerer to nye arbeidsplasser for hver jobb som forsvinner.

Oppskriften er enkel, men krever digital klokskap, lederskap og tverrfaglig samarbeid. Vi må legge til rette for teknologisk innovasjon, stimulere til entreprenørskap, forbedre tilgang til kapital, og bygge kompetanse og talent for morgendagen.

Vi styrer mot en kritisk kompetansemangel innen IKT
Nylig lanserte Abelia sitt "Omstillingsbarometer 2016". Der går det frem at vi er gode på breddeutdanning, men dårlig på spisskompetanse. Vi er gode på oppstartsmuligheter, men mangler motivasjon for å starte opp for oss selv. Vi har middels FoU, men likevel stort potensial for innovasjon. Kanskje viktigst er det at vi har høy bruk og grunnkompetanse innen IKT. Imidlertid er norsk IKT-sektor liten, offentlig digitalisering henger etter, og vi styrer mot en kritisk kompetansemangel innen IKT.

Konklusjonen er ganske enkel: IKT ligger som en grunnleggende forutsetning for omstilling og økt produktivitet. Det spiller ingen rolle om vi er gode på andre områder – uten luft under vingene på digitaliseringen vil vi ikke komme spesielt langt.

I USA har presidentkandidat Hillary Clinton lansert et digitalt program med flere spennende forslag. Hun vil blant annet utnevne en Chief Innovation Advisor som skal redusere føderale regulatoriske barrierer slik at lover og regler ikke står i veien for innovasjon.

I den kommende valgkampen i Norge håper vi at alle partier tar del i konkurransen om å utvikle den beste politikken for digitalt Norge. Med vårt digitale forsprang har vi mye å vinne om vi klarer å opprettholde vår plassering. Men vi har også mye å tape hvis vi ikke gjør de smarte og modige valgene.


Hvem vil iføre seg den digitale ledertrøyen?

I Europaparlamentet har noen representanter foreslått å etablere en juridisk status for roboter. Det er et forsø

(Denne kommentaren er skrevet i samarbeid med min kollega Christine Korme og tidligere publisert i Digi.no)

Er vi forberedt på robotenes inntog?

Smarte og selvlærende roboter vil påvirke alle deler av samfunnet vårt. Vi ser imidlertid ikke verdien i mulighetene og er for naive om utfordringene.

I asiatiske land vil antallet industriroboter mangedobles de neste årene, mens vi her hjemme tenker mest på roboter som støvsuger gulv inne og klipper plen ute. Selvkjørende biler har allerede hatt sine første kollisjoner, men vi har ennå ikke hatt en norsk diskusjon om juridisk ansvar når roboter skader mennesker.

Her er lille Dino basert på Watson teknologi

Er robotutviklingen så langt inn i framtiden at det er umulig å ta stilling til politiske tiltak i dag? På ingen måte. Dette er muligheter som må gripes i dag, og utfordringer som vi egentlig burde tatt høyde for i går.

Mye tyder på at det er de framvoksende økonomiene i Asia som vil utvikle robotmarkedet – mens Europa blir konsumenter. Er det noe vi ønsker for teknologier som vil ha dramatisk påvirkning for store markeder som industri, transport, utdanning, helse og velferd?

Vårt høye lønnsnivå burde vært et sterkt insentiv til å investere i industriroboter. Likevel selges det henholdsvis tre og fire ganger flere av disse i våre naboland Danmark og Sverige. I 2014 ble det solgt 4,7 millioner personlige roboter internasjonalt, ifølge International Federation of Robotics. Det er en økning på 29 prosent.

Den mest kjente versjonen i Norge er selen som er dekket av syntetisk pels og har sensorer som reagerer på kos med bevegelser og lyder. Toyota lanserte i 2013 en mer avansert partnerrobot som via en berøringsskjerm kan hente ting, lukke gardiner og åpne dører for sengeliggende pasienter.

Snart kommer neste generasjon serviceroboter som kan kommunisere, lese følelser og lære selv. Google har varslet at de allerede i år vil komme med snakkende roboter. IBMs supermaskin Watson kan allerede kjøpes som en liten grønn dinosaur som kan være ditt barns læringspartner.

I Asia er det høye forventninger og stor konkurranse om å få forsprang i robotmarkedet. Kina har flest industriroboter i verden, og skal innen fem år tredoble sin egen årlige produksjon. I Japan ønsker man å gi nytt liv til en døende økonomisk vekst. Statsminister Shinzo Abe har initiert en storstilt plan som blant annet skal sikre roboter til et SMB-marked som allerede sliter med å skaffe arbeidskraft. I tillegg skal man få dekket robotutgifter gjennom en ny helseforsikring som kan bidra til å utvikle markedet.

I Japan er roboter solid forankret i kulturen. I Shinto-religionen anser man at maskiner kan ha sjel. Begeistringen for roboter gjenspeiles i en undersøkelse som viser at 65 prosent av japanske pasienter er positive til roboter. Vi er langt unna tilsvarende holdninger i Europa.

Det store spørsmålet er hva og hvem som skal styre utviklingen for å utnytte mulighetene og håndtere utfordringene roboter bringer med seg. Er det fremtidspessimisme eller industrioptimisme? Initiativer fra blant annet Europaparlamentet tar mål av seg å styrke innovasjon innen robotteknologi, imidlertid er de først og fremst opptatt av begrensende tiltak. Det vitner ikke om den mer optimistiske og konkurranseorienterte tilnærmingen Asia preges av.

Interaksjon med roboter har en voldsom påvirkning på fysiske og moralske relasjoner i et samfunn. Hva skjer med menneskeverdet når syke, eldre og sårbare mennesker utvikler følelser for roboter som har omsorgsansvar for dem? I tillegg er det juridiske og politiske implikasjoner ved robotenes inntog. Hvem er ansvarlig hvis en robot skader et menneske? Det er enklere å stille noen til ansvar hvis roboten har blitt instruert til å gjøre noe, men hva om roboten er selvlært?

I Norge kan vi velge om vi ønsker den entusiastiske asiatiske tilnærmingen eller den skeptiske europeiske holdningen. Skal vi ende opp med kun å være konsumenter eller bidra til utvikling og eksport av smarte roboter og kunstig intelligens innebygd i maskiner? Vi har allerede en befolkning som er godt over gjennomsnittet interessert i teknologi, men er lovverket vårt tilpasset en gjennomdigitalisert framtid?

Vi trenger allerede nå en debatt om juridisk ansvar for smarte roboters handlinger. Vi må dykke dypere i de etiske implikasjonene der en selvkjørende bil ofrer ditt liv som passasjer for å unngå å kjøre i hjel et barn som går langs veien. Og vi trenger en diskusjon om praktisk bruk av roboter i ulike sektorer for å se de reelle fordelene og ulempene.

2016 er året vi får de første selvkjørende bussene i Norge. Burde ikke roboter da være et langt større samtaleemne i både offentlig og privat sektor?

(Denne kommentaren har tidligere vært publisert i Dagbladet)

Latterlige fakta

En god latter forlenger ikke bare livet, selv om det i seg selv er en god grunn til å le mer. Latter øker kreativiteten, skaper arbeidsglede, gjør oss friskere, reduserer stress, forenkler vanskelig kommunikasjon, utvikler magemusklene og når jeg er så godt i gang kan jeg like godt legge til - latter gir større mening i livet. 

Min datter på tre elsker å le, faktisk så mye at hun gjerne framprovoserer det. Mamma, kan du ikke kile meg litt sier hun, og da er det ikke kosekiling, men faktisk latterkrampekiling - og vi ler hjertelig begge to. Vi har mye å lære av barna.

Femåringer ler gjennomsnittlig 113 ganger om dagen, mens voksne bare 13 ganger per dag. Latter er like viktig for kreativiteten som evnen til å stille spørsmål. Og kreativiteten har sin peak nettopp ved fem årsalderen. Med skolegang synker den dramatisk. Når vi er 44 så er vi på det minst kreative. Hvis vi imidlertid fortsetter å stille spørsmål - og ler, så vil vi kunne opprettholde kreativiteten selv om vi blir eldre. Det er håp.

Daniel Pink viser i boken: "A whole new mind" til forskning som har påvist at de mest effektive lederne er morsomme. De fikk medarbeiderne til å le tre ganger hyppigere enn andre ledere. 

Det er da kanskje ikke så underlig at mange snakker om arbeidsgledens bidrag til forbedret produktivitet. Slik har det ikke alltid vært. På Ford fabrikken på 1930-1940-tallet var det forbudt å le. I 1940 fikk John Gallo sparken fordi han ble tatt for å smile, etter tidligere å ha bli tatt for å le og forsinket arbeidsprosessen opptil et halvt minutt. Vi har blitt klokere siden det. 

I dag er det  selskaper som har det som sin eksplisitte strategi å ha det moro. I Soutwest airlines har de som sin misjon: "People rarely succeed at anything unless they are having fun doing it."

Latterens helsebringende effekter er så anerkjent, at det nå etableres lattergrupper hele verden over som kommer sammen om morgenen for å le. En venninne av meg har selv holdt latterkurs, og delte noen teknikker på en større middag. Hele selskapet lo godt og inderlig, lenge. Latter er altså både smittsomt og kan framprovoseres.

Så mitt budskap er le mere, hjemme, på jobb, med barn, venner og kollegaer, fordi det er ingen god grunn til å la være!

Du ser det du ønsker å se

I 1999 bodde jeg i Sydney. Jeg elsket byen samtidig som jeg innså at jeg aldri kan bo her. Det er et maskulint samfunn hvor kjønnene er delt langs gamle tradisjonelle kjønnsrollemønster. Australia  henger etter utviklingen i de fleste europeiske land. Ikke noe for meg som forventer å bli behandlet som en likeverdig.

I ettertid har jeg også innsett at jeg så på det australske samfunnet med grønne øyne. Jeg så et fungerende multikulturelt samfunn. Sannheten er at det er like mye segregering her som noe annet sted, det er bare flere fargenyanser. I 1999 lyktes dessuten statsminister Howard å legge ned alle aktiviteter for å fremme multikulturelt samarbeid.

Jeg lærte mye om aboriginene (de australske urinnvånerne) og opplevde en større åpenhet om de utfordringene som var knyttet til dem enn det jeg kjenner til om samebefolkningen i Norge. Samtidig sa det australske folket i en folkeavstemning Nei til å endre grunnloven – hvor det fremdeles står at Australia var et ubebodd land når engelskmennene ankom hit. De sa i samme folkeavstemning Ja til at den engelske dronningen fremdeles skal regjere over dette landet på den andre siden.

Jeg innså ikke den gangen at det er like mye rasisme her – kanskje mer – enn det du finner hjemme. Kanskje fordi jeg ikke ønsket å se det.

Sydney var så fantastisk på grunn av det deilige klimaet. I realiteten har hullet i Ozon-laget ført til at 50 % har hudkreft. Du kan ikke gå utendørs uten solkrem. Jeg elsket strendene og de uendelige mulighetene til å bade. Det anbefales faktisk at en bader kun på strender hvor det er livvakter, at du unngår å bade 24 timer etter at det har regnet, at du kun er ved land. Hvorfor? Det er hai overalt.

Jeg var forelsket i Sydney og forelskelse gjør blind. Jeg så bare det jeg ville se. Byen er like vakker nå – selv 11 år etter – men jeg har tatt på nye solbriller. Det anbefales og skifte ut brillene inn i mellom.

President Palin

Med McCains sykdomshistorie er det faktisk en viss mulighet for at Palin blir president om republikanerne vinner. Her er en illustrasjon av konsekvensene: PalinAsPresident.com

Amerikanske valgkampen på nett

Natt til i går gikk den tredje og siste debatten mellom McCain og Obama på tv i USA. Hele presidentdebatten er nå lagt ut på YouTube. Den opprinnelige grensen for vidoer på YouTube var på ti minutter. Presidentdebatten er på 90 minutter. Videoen med hele debatten har 920,542 seere i skrivende stund.

Valgkampen i USA er for alvor flyttet over på nettet. Eksperter mener det gjør at yngre velgere engasjerer seg mer - fordi det er et naturlig sted for dem å delta. Obama satser spesielt mye ressurser på nettsatsingen. Her er en egen Obama blogg.

Det blir spennende å se hvordan den norske nettvalgkampen 2009 vil utarte seg. Statsministeren er allerede på facebook. Han har foreløpig bare 11 853 supportere. Hvilket ikke er mye å rope hurra for. Deltagelse på nettet krever at politikerne fremstår som troverdig, genuine og ekte. Og hvis nettet ikke er et naturlig sted for politikeren å agere så vil det lett bli en flopp.

Finanskrisen først og fremst en tillitskrise

Det dummeste man gjør, er å tro at faren er over, sa statsminister Jens Stoltenberg på Aftenpostens Utenrikskonferanse tirsdag. Stoltenberg uttrykte videre at enhver må være varsom med å være skråsikker. Det eneste vi kan være sikre på er at det i ettertid vil være mye å forske på...

I dag hadde vi den beste børsdagen i moderne tid. Oslo børs har steget med 12 %. Forrige uke la Oslo Børs bak seg den dårligste uken i moderne børshistorie - nå kan det gå mot en av de sterkeste. Aksjekursen på Wall Street falt med 20 % forrige uke - og har i tillegg falt 40 % det siste året. Ola Storeng meldte tilbake fra USA på Utenrikskonferansen at vi hadde ikke tålt en uke til. De vestlige bank- og kredittvesen sto på kanten av stupet.

Det vi opplever nå er en tillitskrise. Dagens oppgang har skapt et håp, men det skal mye mer til for at tilliten til finanssystemene bygges opp. Den jevne amerikaner er avhengig av børsen - mange har plassert både sparepengene og pensjonen sin der. Den amerikanske drømmen er å få eget hus. Bad Banking og fallet på børsen de siste ukene skaper derfor naturlig nok en stor opplevelse av frykt. Frykt for å miste alt. Aftenposten melder om at det kommer busslaster av amerikanere til Wall Street med følgende beskjed: I want to see my money!

Det burde ikke være en overraskelse at lånefinansiert vekst ikke går i lengden. Det kan sammenlignes med pyramidespill synes jeg: hvis det er for godt til å være sant så er det nettopp det. Nå er det bare å håpe at Gordon Brown sin kriseplan, og de tiltak som ellers iverksettes rundt om i den vestlige verden vil dempe effektene av krisen. Men ettervirkningene vil vi alle kjenne på kroppen, lenge.

Hvit nok for USA?

Det er 23 dager igjen til det amerikanske valget, og det går en "svart" bølge over USA. Obama leder på de fleste målingene. Mye kan skje fremdeles. I Aftenposten i dag refererer de for eksempel til Bradley-effekten: at mange hvite velgere feilaktig oppga at de ville stemme på den amerikansk-afrikanske kandidaten. Obama kan tape hele 6 % i forhold til gallupen på selve valgdagen hvis Bradley effekten faktisk slår inn. Og foreløpig er andelen som er usikre høyere enn andelen som heier på Obama.

McCain kampanjen mobiliserer dessuten storstilt med ryktespredning om Obama. Jeg erfarte denne skittkastingen mot Obama selv på kafe i New York for en uke siden. Noen McCain tilhengere hengte seg opp i min Obama button. De begynte å snakke om Osama, eller var det Obama; du vet han kan være en terrorist; han skjuler jo at han er muslim etc. Det at vi europeere heier på Obama er faktisk noe som brukes i mot han. Når det kom til stykket var McCain tilhengerne mest opptatt av lommeboken sin. Spørsmålet er om dette fokuset på rase kan ha like negativ effekt på McCain, og så tvil om hans holdninger til alle minoritetene i USA.

De to store spørsmålene som virkelig kan avgjøre valget er de to store overraskelsene: Finanskrisen og Sarah Palin. Finanskrisen har Obama uten tvil håndtert sterkest, og hvis det alene skulle avgjøre så ville Obama kunne blitt kåret til en vinner allerede i dag. Palin-effekten derimot må vi ta av oss de norske brillene for å forstå. Som Aftenposten sine USA korrespondenter påpekte på avisen sin utenriksdag i dag: Alle kjenner en Sarah Palin fra sitt nabolag. Hun har skapt et voldsomt engasjement og en ny form for konservativ feminisme. Hun er mot abort og for likestilling. Hun er en Hockey-mom som både skal ha karriere og bake sjokoladekake selv. Likestilling er ganske forskjellig i Norge sammenlignet med USA...

En ting jeg også undrer på er hva som reellt ses på som den største utfordringen for den jevne amerikaneren: en svart eller en kvinnelig president?

Uansett hvem som blir USAs president vet vi i dag at vedkommende stilles ovenfor en formidabel oppgave. Det sies at USA har en gjeld som tilsvarer 86 000 dollar per amerikaner. Hvordan skal du kunne oppnå forandring uten penger?

Om finanskrisen i USA

Arne Jon Isachsen fra BI har skrevet innsiktsfullt om finanskrisen i USA. Han trekker det tilbake til 2. juli 1997, og den asiatiske finanskrisen som etterhvert utviklet seg til en økonomisk krise. I etterkant av krisen begynte en rekke land å kjøpe opp utenlandsk valuta som en buffer, og spesielt dollar.

Allerede på 1960-tallet dro USA store fordeler av dollerens rolle som internasjonal valuta. Andre land låner i praksis tilbake til USA, hvilket har gjort at USA altfor lett kunne tillate seg underskudd i handelen med andre.

Alan Greenspan brukte lavere rente og økt pengetilførsel som medisin på et hvilket som helst problem. Folk som tok stor risiko, ble ofte reddet av nettopp denne medisinen, hvilket igjen førte til flere som tok risiko.

Norge nyter godt av en vellykket håndtering av bankkrisen tidlig på 90-tallet. Aksjonærene tapte skjorta, hvilket har bidratt til økt forsiktighet i etterkant.

Isachsen avslutter sitt 12-siders notat datert 3. oktober med at: Den krisen vi nå opplever, er meget alvorlig... Kriser som erkjennes er et sunnhetstegn. Anbefalt lesning!

Blogging i verden og i Norge

En global undersøkelse viser at det kommer 900.000 ferske innlegg i døgnet skriver Kampanje. I både USA og Asia har bloggerne blitt en høyst sentral del av mediebildet. Under de amerikanske partienes landsmøter rigget Google opp egne pressesenter for bloggerne, med plass til de omkring 500 akkrediterte bloggerne. Les også: Varter opp bloggerne

En tredel av alle amerikanske kvinner leser eller skriver blogg. Det bør bekymre tv-stasjonene, mener bloggeier. Enig sier denne bloggeren - det er TV'en som taper i konkurransen om min tid.

Også norske bloggere kan både få og ta en mer aktiv rolle i det norske mediebildet - se min egen sak under om media oppe til debatt.

En undersøksøkelse fra søkemotorselskapet Technocrati viser at den globale bloggingen skjer i et ekstremt tempo. I gjennomsnitt registrerer selskapet 900.000 blogginnlegg i døgnet. Det tilsvarer 10 blogger i sekundet, døgnet rundt, skriver Computerworld Danmark.
Ifølge Technocrati fanger den voksende bloggsfæren også opp stadig mer reklamekroner. Hver av bloggene omsetter i snitt for 6.000 dollar i året, uavhengig av lesertall. De bloggene som har minst 100.000 månedlige lesere har en årsomsetning på 75.000 dollar. Med et slikt reklamesalg er det fullt mulig å leve av å skrive blogger. Kanskje ikke like aktuelt i Norge enda...

Wall street en skygge av seg selv

Jeg har akkurat kommet tilbake fra New York, og nedgangstidene var til og ta og føle på. Vi hadde for det første ikke noen problem med å få bord på de fineste restauranter - selv i Midtown og Brooklyn. Mens vi var der måtte vi selvsagt besøke Wall Street. Og på Wall Street - utenfor The New York Stock Exchange - var det ikke mange å se, bortsett fra :

journalister som ventet på action

- dette var på torsdag og børsen var sakte på vei opp etter positive signaler.

og turister som ville kjenne på stemningen.

De eneste herrene vi så i dress var noen japser..

som vi også møtte på neste "photo-shoot" - oksen; selveste symbolet på oppgangstider.

No Bulls around though...

Sarah Palins første intervju

Med Charles Gibson, ABC World News 11. september. Må ses...

Akk, så flaut.