Hvordan komme seg ut av velferdsfella?

NHO har i dag avholdt sin årskonferanse med tema: Velferdsfellen. Konferansen omhandlet tre bølger som vil utfordre velferdsstaten fremover: eldrebølgen, migrasjonsbølgen og trygdebølgen. NHO-president Kristin Skogen Lund startet konferansen og ga et utmerket bakteppe til temaet, og jeg er enig med Skogen Lund i hvor løsningen ligger: - Vi må være i tet i utvikling av kunnskap og kompetanse for å bevare velferdsstaten.

Statsministeren ettefulgte NHO-presidenten - som hadde fortalt at vår levetid økes med 2 sekunder per 10 minutter - og Stoltenberg skapte latter i salen da han uttrykte bekymring for fødetilbudet hvis  lengre levetid betyr at vi fødes tidligere...

NHOs bekymring er at hvis vi ikke handler nå vil vi havne i velferdsfella. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm uttalte at hun er mer bekymret for uføreheten enn trygdeutgiftene. Det som overrasker meg er da at regjeringen er mer opptatt av hvordan folk har havnet på uføretrygd, framfor hvordan de kan unngå å havne der. En representant som glimret med sitt fravær på dagens konferanse var helseministeren - samtidig som at mye av løsningen ligger på hennes bord.

Det viktigste tiltaket for å unngå at folk havner på trygd er å fokusere på bedre helse. Ikke hvordan vi skal behandle sykdom, men hvordan vi skal holde oss friske. Hvis det er slik at vi skal bli eldre så er det desto viktigere at det ikke betyr flere år på sykehus eller sykehjem. Hver dag investerer vi i vår egen helse, og det handler om tre sentrale områder: Mat, Trening og Søvn.

Det undrer meg at ikke mer av den offentlige debatten fokuserer på bedre helse. Mange medier har ulike anbefalinger med hvilken diet som er mest på mote akkurat den uken - disse fungerer som fordummende da de ofte motsier hverandre. Det eneste medium som faktisk prøver å opplyse er NRK som med ujevne mellomrom tar opp hvordan mat og kjemiske stoffer påvirker oss. En tommelfingerregel er at de tilsteningsstoffer du ikke kan uttale bør du heller ikke ha i deg.

I Danmark har myndighetene tatt en mye mer offensiv rolle og driver aktivt opplysningsarbeid om hva folk bør unngå, samt at de raskere forbyr  stoffer som kan ha negativ innvirkning på oss. For eksempel at de forbyr parabener i barneprodukter (kilde: NRK)

Fastlegen har lite opplæring i ernæring gjennom sitt 7 år lange medisinstudie. Til tross for at mer og mer forskning viser at feil ernæring  er årsaken til mange kroniske sykdommer. 60 % nordmenn er sensitive til gluten, og intolaranse mot gluten kan føre til alt fra depresjoner til ryggplager og leddproblemer. Det er en kjensgjerning at sukker er skadelig, men regjeringen vegrer seg for å igangsette tiltak som begrenser sukkerinntak og fremmer sunn mat.

Hver dag investerer vi i vår egen helse - som vi kan nyte godt av i dag og som vil gi oss en friskere alderdom. Medisinen er latterlig enkel: Det handler om tilstrekkelig med søvn, fysisk aktivitet og riktig ernæring. Utfordringen er at ansvaret er  pulverisert. Arbeidsgiver kan sørge for god kantine med sunn mat. Regjeringen kan sette inn tiltak på for eksempel opplysningsarbeid og skattelegging av usunn mat. Men i siste instans er det vi som privatpersoner som har det viktigste ansvaret for vår egen helse - og de valg vi tar hver dag. Uansett trenger vi alle mer kunnskap til å ta de riktige valgene - og en dytt i riktig retning!

Talent på årsregnskapet

Jeg var på future club med Institutt for fremtidsforskning (IFF) i ettermiddag. De har i dag gitt ut en rapport som ser på 10 tendenser mot 2020. Veldig spennende lesning. Den første tendensen som presenteres, og den mest spennende etter mitt syn, er at "Talentene kommer!" Ikke så veldig banebrytende vil kanskje mange hevde, men like fullt en trend som sprer seg.

IFF peker på at grunnet økonomisk måtehold etter finanskrisen, en aldrende befolkning, lave fødselsrater og stigende arbeidskraftmangel i den vestlige del av verden vil virksomheter fokusere kraftig på produktivitet og organisk vekst de neste ti år.

Bedriftene må gjøre seg attraktive for talentene. Det må investere i employer branding.  Fremtidens talenter etterspør mening og ektehet. Høy lønn er en selfølge, og ikke en motivasjon eller et mål i seg selv.

Alle kan bli et talent :-) Det handler om å arbeide hardere, arbeide mer fokusert og målrettet, finne en større indre motivasjon og passion for et gitt arbeidsområde, og ved å søke feed-back og løpende evalueringer fra de riktige kildene. Det er rett og slett mennesker som tenker mer holistisk, systemisk, åpent og kreativt.

En utfordring per i dag er at det ikke finnes en annerkjent målemetode på å verdsette talent (og kunnskap). Dagens standarder er utsprunget av industrisamfunnet. I dag blir talenter redegjort for som en omkostning i årsregnskapet. Hvordan stemmer det overens med at talentene er bedriftens viktigste ressurs? Det må utvikles en mulighet for å måle Return of Investments på uhåndgripelige aktiva som talenter. Talent Capital må bli en post i årsregnskapet, på lik linje med trademarks, goodwill og reputation. Det vil bli en mer presis verdsetting av virksomheten. Abelia har foreslått at virksomheter får anledning til å avskrive kunnskap, slik det er med maskiner i dag. Det kan være en begynnelse

Hvordan synes du vi skal få en større annerkjennelse for humankapitalen i bedrifter?

Hva kan vi lære av valget i Sverige?

Et sjokk sier alle, om at Sverigedemokratene kom inn i Riksdagen. Til tross for at alle målinger i forkant bekreftet dette. Mer interessant er det hvorfor svenskene har valgt inn et nazist-parti. For Norges del er lærdommen at satsing på kunnskap er en viktig medisin for å unngå ekstremisme.

Gambit arrangerte 21. September en ettervalgsfrokost hvor hensikten var å se på hva som har skjedd i Sverige, og for å måle temperaturen på norsk politikk ett år før valget.

Nya moderaterna har sammen med alliansen vunnet folkets tillit igjen. De har loset Sverige gjennom finanskrisen på en imponerende måte. Det siste året har de oppnådd en reduksjon i arbeidsledigheten på 4.1%. De har fått folkets forståelse for kutt i velferdsgoder vi i Norge tar for gitt. Betydningen av arbeid har de direkte knyttet til velferd, mens vi i Norge hviler oss mett på oljeformuen. Nye moderaterne har vunnet et valg på Høyresaker som konkurranseutsetting, privatisering og innstramminger i sykelønn. Sakene finnes i norske Høyres programmer, men ikke i deres retorikk.

Harald Stanghelle fra Aftenposten mener det er en utbredt misforståelse at det er en stor likhet mellom Norge og Sverige. Vi forstår i stor grad hva naboen i øst sier. Utover det er det få fellestrekk. Det vi derimot har til felles er en økende proteststemmegruppe. I Danmark er disse omtalt som De overflødiges opprør. De er unge arbeidsledige menn med en stadig økende avmaktsfølelse.

Fenomenet er også et økende problem i Norge. Unge gutter dropper ut av videregående skole eller de er utsatt på arbeidsmarkedet. De går inn i et liv i arbeidsledighet. Stadig flere av dem havner i uføretrygd i ung alder. Ledighet er roten til alt vondt sier et gammelt ordtak. Hvis vi ønsker å unngå ”De overflødiges opprør” i Norge må disse guttene få en utdanning. Fagskolene er gode tilbydere av korte og relevante utdanninger, og regjeringen bør se på hvilken rolle disse skolene kan spille framover. Det handler om å ta tak i problemet før det blir for stort!

JA til kunnskap og konkurranse

Jeg blir ikke akkurat imponert over de rødgrønnes ambisjoner for de neste fire år: Mer felleskap - mer rettferdighet. SV har fått gjennomslag for sin kamp mot konkurranse med det nye slagordet: "Mer kunnskap – nei til privatisering av skolen." Det er absurd at SV er for private barnehager, men mot private skoler. Jeg fatter ikke at det å stenge for private alternativ skal gi mer kunnskap. Jeg mener tvert i mot at konkurranse er sunt, og skaper mer og bedre kunnskap, OG kompetanse OG kreativitet.

Hele livet handler om konkurranse og konkurrerende alternativ som vi må velge mellom. Hvorfor er det slik at vi i livets avgjørende valg har rett til å velge fritt, hvilket parti vi vil stemme på, hva vi tror på og hvilken ektefelle vi vil gifte oss med. Når det gjelder skole og utdanning er det derimot staten som skal velge hva som er best for oss.

I Norge er vi stolte av at ¾ av nasjonalformuen vår er mennesker. Hvordan skal vi sikre avkastningen på denne formuen? Dette mener jeg er et av de viktigste spørsmålene vi må stille oss for framtida. Det å starte med å sette kunnskap og privat skoler opp som motsetninger er det samme som å gå baklengs inn i framtida.

Bilde er lånt av http://arbeiderpartiet.no/

Kunnskapskolen – ikke lenger nok?

Det er ikke lenger noen politisk uenighet om kunnskapsskolen. SV adopterte Høyres kunnskapsløft når de entret regjeringskontorene. Nyanseforskjellene går heller på vektleggingen av hva skolen i tillegg skal bestå av. Sv snakker varmt om lekeskolen. Høyre vil tilbake til puggeskolen, og FrP er mest opptatt av oppdragerskolen. Utover det er alle enige om at alle barn må ha basisferdigheter i å lese, skrive og regne når de går ut av skolen. De skal ha kunnskap. Problemet er at kunnskap ikke lenger er nok.

Imagination is more important than knowledge, sitat Albert Einstein.

Et eksempel fra utenomverden: På ett år er stål blitt 30 % sterkere. Vi har hatt stål i ca. 2000 år, og det har aldri vært tilsvarende revolusjon i stålets verden. Tidligere har nok det å gjøre stål sterkere vært oppfattet som en umulighet – inntil noen heller tenkte på hva som faktisk er mulig…

Stadig færre ting av det som vi tidligere anså umulig, er blitt mulig. Dette er resultat av imagination – eller på godt norsk: fantasi og kreativitet. Dette er resultat av at ulike kunnskaper settes sammen til en ny ide. Verdien av kunnskap alene derimot, faller. Vi trenger ikke gamle kunnskaper. Vi trenger nye ideer.

Kreativitet må være til stedet i alle bransjer og alle yrker hevder, svenske Fredrik Härén. Kunnskap får du kjøpt fra Kina, India og andre asiatiske land for 18 kroner i timen. Og de har mye av det – både i folk og i mengder. Det vi trenger mer av er nyskaping – evnen til å ta i mot, og ta i bruk ny kunnskap. Samtidig kan du ikke være kreativ uten kunnskap. Du behøver både kunnskap og informasjon for å være kreativ. Det er derimot ingen forutsetning for kreativitet.

Alle barn er født som kunstnere, sitat Picasso.

Problemet er at vi utdannes ut av vår kreative evne, sier kreativitetsekspert Sir Ken Robinson. Han peker på at vi på skolen utdannes fra midjen og opp, med stadig mer fokus på hodet, og spesielt en side av hode.

Den opprinnelige målsettingen med utdanning var å produsere universitetsprofessorer, sier samme Robinson. - Det er noe underlig ved disse skapningene. De bor inni hodet sitt og med vekt på en side. Kroppen er bare et transportmiddel for hodet deres.

Barn har en ekstraordinær evne til å innovere. Alle barn har talent, og dessverre ødelegger vi mange av dem. Jeg vil påstå at vi trenger like mye kreativitet i utdanning som vi trenger opplæring i å lese og skrive. Kreativitet bør behandles med samme status.

Vi må ha en kunnskapsskole som også bevarer, og stimulerer barnas kreativitet.

Fordi den kreativiteten er hva arbeidslivet etterspør, uansett yrke og bransje. Fordi gårsdagens kunnskap kan ikke svare på morgendagens utfordringer. Da trenger vi de som har evnen til å sette sammen ulik kunnskap og finne kreative og nye svar.

Vi må ha en skole som gir opplevelsen av mestring for flere elever.

Målet må være en skole ikke bare for alle, men som ivaretar alle og deres forskjellighet! For å oppnå det må vi innføre en utvidet forståelse av den mangfoldige intelligensen. Vi har alle ulike læringsstrategier –foretrukne sansekanaler hvor vi tar inn kunnskap: Visuell, Auditiv og Kinestetisk, eller taktil som sistnevnte også blir omtalt som. Kunnskapen om denne forskjelligheten må bevege seg fra pedagogikken og inn til å bli praksis i alle læringsaktiviteter i klasserommet.

Vi må ha en kunnskapsskole som gir barna kunnskap, og kompetanse.

Kunnskap er kort sagt å kunne noe (ofte faktaorientert), mens kompetanse handler om å kunne anvende kunnskapen (ferdigheter). I det ligger også erkjennelsen av at det hjelper lite om du har all verdens kunnskap. Uten kompetanse om hvordan kunnskapen kan utnyttes vil den forbli død. Kompetanse sikrer en levende kunnskap.

Jeg vil hevde at Kunnskap uten kompetanse er som detaljer uten sammenheng.

Jeg avslutter ikke med fasitsvaret - heller med spørsmålet: Hvordan kan vi bedre ivareta elevenes kreativitet og læring?

Ny lov svekker ansvarsfølelsen

I dag 5. mai debatterer Stortinget stortingsmeldingen om næringslivets samfunnsansvar. En lov basert på denne vil svekke bedriftenes ansvarsfølelse. Den omhandler en virkelighet som er fjern for de fleste bedrifter.

2/3 av norske virksomheter selger tjenester, og de fleste kun innen landets grenser. Vareproduksjon og fokus på etisk handel med underleverandører blir en mindre aktuell problemstilling for brorparten av norsk økonomi. Barnearbeid er heller ikke høyt på dagsorden for norske virksomheter som kun opererer i Norge.

Stortingsmeldingen omtaler samfunnsansvar i en global verden. Hvilket er vel og bra. Inkonsekvensen oppstår når de foreslåtte tiltakene skal gjelde på nasjonalt plan, og for alle norske virksomheter, selv små og mellomstore bedrifter. Regjeringen foreslår at regnskapsloven skal pålegge norske virksomheter en utvidet opplysningsplikt når det gjelder hvordan etiske retningslinjer ivaretas.

Regjeringen viser her at den ikke har noen klar forståelse av de moralske og etiske aspektene ved samfunnsansvar utover det som skal lovreguleres. En regnskapsplikt vil ikke bidra til å motivere til en mer samfunnsansvarlig atferd. Du kan spørre nærmest hvilket som helst selskap av en viss størrelse om hvorfor de satser på samfunnsansvar, og du vil få svaret at det hjelper for å motivere, tiltrekke og beholde medarbeiderne. Det er også slik at det kan ligge en motivasjon i seg selv i å sette i gang frivillige samfunnsansvarlige tiltak, da det kan forhindre at myndighetene påfører dem uønskede reguleringer og skattelegging.

Uansett om man innfører meget rigide rapporteringer og strukturer, så blir ikke moralen og etikken bedre av den grunn. Det handler om stille spørsmålet: er denne atferden rett eller gal?

Stortingsmeldingen tydeliggjør bedrifters ansvar når det gjelder menneskerettigheter, anstendig arbeidsliv, miljø og anti-korrupsjon. Denne betydningen av samfunnsansvar er ikke spesielt relevant for de fleste norske virksomheter. Det er ikke det at de ikke er opptatt av korrupsjon og menneskerettigheter, men det er sjeldent det er aktuelle problemstillinger i deres hverdag. Stortingsmeldingen er slik med på å utvanne begrepet samfunnsansvar.

I Abelia er vi opptatt av at samfunnsansvar får en bredere forståelse, og at det nasjonale perspektivet løftes og vektlegges. Samfunnsansvar kan defineres som det særskilte ansvaret en virksomhet har for både økonomisk, økologisk og sosialt bærekraftig utvikling i de områdene som bedriften opererer i. Med denne forståelsen av samfunnsansvar som et utgangspunkt har vi foretatt en undersøkelse om samfunnsansvar blant kunnskapsbedrifter.

Overordnet viser resultatene at samfunnsansvar absolutt er av stor betydning for norske kunnskapsbedrifter. Kunnskapsbedrifter bidrar til samfunnet på flere områder og på ulike nivåer. 50 % samarbeider med skoler og har en eller annen form for miljøsatsing. Nærmere 60 % bidrar med sponsing av veldedig virksomhet, idrettslag etc 70 % av dem har etiske retningslinjer. På den andre enden av skalaen så er det kun 11.4 % som arbeider med menneskerettigheter, herunder barnearbeid.

Næringslivets vinnere vil være bedrifter som utvikler produkter og tjenester som forener globale samfunns- og miljømessige utfordringer med lønnsom vekst. Det som er bra for forretningsvirksomheten må samtidig være bra for miljøet og samfunnet rundt. Forretningsmessige argumenter er begrunnelsen for at virksomheter igangsetter tiltak for samfunnet. Ikke fordi myndighetene pålegger det gjennom lovverket.

Innlegg jeg har skrevet i Dagens Næringsliv i dag. Bilde er fra kollega i Abelia, Hege Guttormsen.

Mer konflikt i forskningspolitikken

I Synovates holdningsundersøkelse for 2007 topper forskning og utvikling listen over samfunnspolitiske saker befolkningen anser som viktig. Alle er enig om at vi må satse mer på forskning og utvikling. Det er nettopp det som er problemet. At alle er enige.

I høst ga Abelia innspill til partiene om at det er på høy tid med et løft for kunnskapsnasjonen Norge. Vi foreslo en rekke tiltak som skal bevege oss i retning av en kunnskapsøkonomi. Vi har nå foretatt en evaluering av utkast til partiprogrammer og sett på hvor kunnskapsvennlige de er. Partiene har fått poeng basert på 33 indikatorer. Venstre kommer best ut og får 20.5 poeng. Fremskrittspartiet havner på en bunnplassering med 12.5 poeng.

Visjoner for et kunnskapsbasert Norge
Venstre skriver innledningsvis: ”Venstre har en visjon om et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn…” Både KRF og SV omtaler kunnskapssamfunnet. FRP uttrykker at Norge må bli en av verdens mest ”dynamiske, kunnskapsbaserte økonomier”. Få av partiene tar visjonene ut i politiske tiltak som støtter utvikling av et kunnskapsbasert næringsliv. Kunnskapspolitikken begrenses til kunnskapsdepartementets ansvarsområde.

Fire år i forskningens tegn?
Abelia utførte også en måling av partiprogrammene i 2005. Det har vært en svak bedring på flere indikatorer. 6 av 7 partier ønsker i neste periode å satse på forskerrekruttering. Like mange vil ha økt fokus på internasjonalt forskningssamarbeid, økt satsing på næringsrettet forskning og øke fokus på samarbeid mellom næringsliv og forskning. De fleste opprettholder målet om at 3 % av BNP skal brukes til FoU.

Hva er problemet?
Mange av partiene var også ved forrige stortingsvalg enige om at forskning er viktig. Likevel fikk forskningen en kalddusj ved fremleggelse av det første statsbudsjettet. Forskningen ble utsatt for et hvileskjær som vedvarte i flere år. Den nye forskningsministeren har gjort et forsøk på å forbedre vilkårene, men vi er ikke i nærheten av de visjonene som ble uttrykt i partiprogrammene.

Hvordan bedre forskningens vilkår?
Forskningen må bli et stridsspørsmål. Det må bli en konflikt mellom partier som vil investere i framtidig kunnskapsbasert næringsliv og de som er opptatt å bevare gamle industriarbeidsplasser. Vi må våge å sammenligne forskningsinstitusjonene. Vi må heie på våre fremragende forskere og bue på de som ikke nådde målgrensen. Det må gjøre vondt å ikke prioritere forskning.

Innlegg jeg hadde i Adressa i dag.

Partiene mangler kunnskap

I Synovates store holdningsundersøkelse for 2007 er det to saker som topper listen over samfunnspolitiske saker befolkningen anser som viktig: Heve kunnskapsnivået i skolen og styrking av forskning og utvikling (65 %). Befolkningen mener åpenbart det er på tide at Norge satser på kunnskap.

Abelia har gjort en evaluering av partienes utkast til partiprogram for å se hvor kunnskapsvennlig de er. Resultatene er nedslående. Evalueringen konkluderer med at det er liten politisk vilje til å skape kunnskapssamfunnet Norge. Flere partier avslører manglende innsikt om tilrettelegging for et kunnskapsbasert næringsliv.

Abelia sendte i høst en bønn til de politiske partiene om at det er på høy tid med et løft for kunnskapsnasjonen Norge. Vi foreslo en rekke tiltak som skal kunne bevege Norge i retning av en kunnskapsøkonomi. Nå har vi foretatt en evaluering av utkast til partiprogrammer. Partiene har fått poeng basert på 33 indikatorer. Venstre kommer best ut og får terningkast 5 for sine 20.5 poeng. Fremskrittspartiet havner på en bunnplassering med en toer for sine 12.5 poeng.

Alle partiene er enig om at Norge må leve av kunnskap og kompetanse. Dessverre er det et gap mellom de store ordene, og de politiske tiltakene. De fleste partiene er svake på områder som handler om kunnskap og næringsutvikling. Det er industrisamfunnet som omtales og ikke kunnskapssamfunnet.

Svakhetene i programmene er mange:

• Få partier har en politikk for instituttsektoren, som tross alt ufører en fjerdedel av forskningen i Norge.
  Få partier har en politikk for kunnskapsnæringen, for eksempel fleksible arbeidstidsløsninger og redusert arbeidsgiveravgift for nye bedrifter. Venstre er unntaket.
• Få partier er oppmerksom på mangfold i utdanning.
• Mest skuffende resultat er å finne innen offentlig sektor. Få partier har tiltak på hvordan vi kan modernisere offentlig sektor generelt, og helsevesenet spesielt, ved hjelp av IKT.
  

Abelia har også sendt tilbakemelding til alle partiene om hva som er bra i utkastene til partiprogram, og hvor de har forbedringspotensialet. Vi er optimistiske og spente på landsmøtene og de endelig vedtatte partiprogrammene. Endelig dom over partiene vil derfor komme når Frp (som siste parti) er ferdig med sitt landsmøte i slutten av mai.

Kunnskap løser krisen

sier vi i Abelia i vår umiddelbare respons til regjeringens tiltakspakke. 17.4 %, av de totale 27 millardene, bevilges faktisk til forskning og innovasjon. Hvilket er bra.

Mange klager på alt det ikke er gitt penger til, eller at feil instans har fått penger. Jeg synes faktisk regjeringen bør berømmes for faktisk å tilrettelegge for den nødvendige omstillingen næringslivet trenger. Investering i kunnskap er da både riktig og viktig.

Krisepakken en kunnskapspakke?

Mye tyder på det. Regjeringen har varslet at kunnskap vil vies stor oppmerksomhet i krisepakken som legges fram i dag klokken 11. I Abelia vil vi følge nøye med og se hvorvidt tiltakene i vår kunnskapspakke tas til følge.

Innpakningen er laget av designer Hege Guttormsen. Innholdet er ført i pennen av Paul Chaffey.

Kunnskapsvennlig

Jeg holder på å evaluere utkastene til partiprogram, og ser spesielt på hvor kunnskapsvennlig de er. Spennende jobb. Noen som tør prøve seg på et forsøk på rangering?

For de av dere som er interessert i kunnskap så har Abelia gitt en kunnskapspakke til regjeringen med mange forslag til hvordan investering i kunnskap er den beste motkonkunkturpolitikken i den økonomiske krisen som vi erfarer. Kunnskapspakken er også omtalt på Chaffeys blogg.

Bildet er tatt av vår kreative designer Hege Guttormsen.

Hvorfor nås ikke målene som er satt?

Ved utgangen av året avsluttets Kunnskapsdepartementets Program for digital kompetanse. Programmet er en sektorovergripende satsing for hele utdanningsektoren, og skulle bidra til digital kompetanse i skolen. Digital kompetanse er definert som "...den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på kreativ og kritisk måte."

Abelia har gjort en evaluering av planen og har funnet at 24 % av målene i planen er oppnådd. Hvilket er en aldri så liten skandale. I praksis betyr det at milliardinvesteringer i PC'er og utstyr står ubrukt i skolen. Et betimelig spørsmål er hvorfor når ikke det offentlige de målene som er satt? Et viktigere spørsmål er hva som skjer med de visjonære ambisjonene i planen? Jeg håper ikke at avslutningen av planens levetid betyr at tiltakene som ikke er oppnådd ender sitt liv i en skuff. Tvert i mot må målene operasjonaliseres. En utbredelse og bruk av digitale læremidler i skolen fordrer kompetente lærere. Det er bare å brette opp ermene og sette i gang arbeidet.

Kunnskap prioritet nummer 1

I Danmark har de satt kunnskap på dagsorden. De har allerede definert seg som i kunnskapssamfunnet, og i kunnskapsøkonomien. Mens i Frp sitt 2. utkast til partiprogram står ordet kunnskap nevnt kun 26 ganger. Skrekk og gru om de tar inn i regjeringskvartalet om et år.

I Norge er vi litt i tvil om vi er en kunnskapsnasjon. Flere har visjoner om det - som for eksempel Venstre: visjon om et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn - hvilket skulle innebære at vi ikke er der enda.

Den sittende regjeringen i Danmark har valgt "Mulighetens samfunn" som visjon for sitt regjeringsgrunnlag (november 2007). Dette er de danske ambisjonene:
"Danmark skal være et førende vekst-, kunnskaps- og etableringssamfunn. Regjeringen har gitt utdannelse, forskning, innovasjon og entreprenørskap topp-prioritet. Regjeringen har gitt forskningen et historisk løft. Fra 2010 skal de bruke 1 % av BNP på offentlig finansiert forskning. Samtidig vil de styrke og internasjonaliseres universitetene.

Målene for den danske vekstpolitikken er klare. Danske virksomheter skal være blant de mest innovative i verden, og Danmark skal være en førende entreprenørskapsnasjon. Danmarks styrke er i høy grad det kreative, nytenkende og åpne samfunn. Regjeringen vil skape økt oppmerksomhet om det frie og kreative Danmark."

Jeg savner norske ambisjoner, generelt...