Latterlige fakta

En god latter forlenger ikke bare livet, selv om det i seg selv er en god grunn til å le mer. Latter øker kreativiteten, skaper arbeidsglede, gjør oss friskere, reduserer stress, forenkler vanskelig kommunikasjon, utvikler magemusklene og når jeg er så godt i gang kan jeg like godt legge til - latter gir større mening i livet. 

Min datter på tre elsker å le, faktisk så mye at hun gjerne framprovoserer det. Mamma, kan du ikke kile meg litt sier hun, og da er det ikke kosekiling, men faktisk latterkrampekiling - og vi ler hjertelig begge to. Vi har mye å lære av barna.

Femåringer ler gjennomsnittlig 113 ganger om dagen, mens voksne bare 13 ganger per dag. Latter er like viktig for kreativiteten som evnen til å stille spørsmål. Og kreativiteten har sin peak nettopp ved fem årsalderen. Med skolegang synker den dramatisk. Når vi er 44 så er vi på det minst kreative. Hvis vi imidlertid fortsetter å stille spørsmål - og ler, så vil vi kunne opprettholde kreativiteten selv om vi blir eldre. Det er håp.

Daniel Pink viser i boken: "A whole new mind" til forskning som har påvist at de mest effektive lederne er morsomme. De fikk medarbeiderne til å le tre ganger hyppigere enn andre ledere. 

Det er da kanskje ikke så underlig at mange snakker om arbeidsgledens bidrag til forbedret produktivitet. Slik har det ikke alltid vært. På Ford fabrikken på 1930-1940-tallet var det forbudt å le. I 1940 fikk John Gallo sparken fordi han ble tatt for å smile, etter tidligere å ha bli tatt for å le og forsinket arbeidsprosessen opptil et halvt minutt. Vi har blitt klokere siden det. 

I dag er det  selskaper som har det som sin eksplisitte strategi å ha det moro. I Soutwest airlines har de som sin misjon: "People rarely succeed at anything unless they are having fun doing it."

Latterens helsebringende effekter er så anerkjent, at det nå etableres lattergrupper hele verden over som kommer sammen om morgenen for å le. En venninne av meg har selv holdt latterkurs, og delte noen teknikker på en større middag. Hele selskapet lo godt og inderlig, lenge. Latter er altså både smittsomt og kan framprovoseres.

Så mitt budskap er le mere, hjemme, på jobb, med barn, venner og kollegaer, fordi det er ingen god grunn til å la være!

Mer konflikt i forskningspolitikken

I Synovates holdningsundersøkelse for 2007 topper forskning og utvikling listen over samfunnspolitiske saker befolkningen anser som viktig. Alle er enig om at vi må satse mer på forskning og utvikling. Det er nettopp det som er problemet. At alle er enige.

I høst ga Abelia innspill til partiene om at det er på høy tid med et løft for kunnskapsnasjonen Norge. Vi foreslo en rekke tiltak som skal bevege oss i retning av en kunnskapsøkonomi. Vi har nå foretatt en evaluering av utkast til partiprogrammer og sett på hvor kunnskapsvennlige de er. Partiene har fått poeng basert på 33 indikatorer. Venstre kommer best ut og får 20.5 poeng. Fremskrittspartiet havner på en bunnplassering med 12.5 poeng.

Visjoner for et kunnskapsbasert Norge
Venstre skriver innledningsvis: ”Venstre har en visjon om et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn…” Både KRF og SV omtaler kunnskapssamfunnet. FRP uttrykker at Norge må bli en av verdens mest ”dynamiske, kunnskapsbaserte økonomier”. Få av partiene tar visjonene ut i politiske tiltak som støtter utvikling av et kunnskapsbasert næringsliv. Kunnskapspolitikken begrenses til kunnskapsdepartementets ansvarsområde.

Fire år i forskningens tegn?
Abelia utførte også en måling av partiprogrammene i 2005. Det har vært en svak bedring på flere indikatorer. 6 av 7 partier ønsker i neste periode å satse på forskerrekruttering. Like mange vil ha økt fokus på internasjonalt forskningssamarbeid, økt satsing på næringsrettet forskning og øke fokus på samarbeid mellom næringsliv og forskning. De fleste opprettholder målet om at 3 % av BNP skal brukes til FoU.

Hva er problemet?
Mange av partiene var også ved forrige stortingsvalg enige om at forskning er viktig. Likevel fikk forskningen en kalddusj ved fremleggelse av det første statsbudsjettet. Forskningen ble utsatt for et hvileskjær som vedvarte i flere år. Den nye forskningsministeren har gjort et forsøk på å forbedre vilkårene, men vi er ikke i nærheten av de visjonene som ble uttrykt i partiprogrammene.

Hvordan bedre forskningens vilkår?
Forskningen må bli et stridsspørsmål. Det må bli en konflikt mellom partier som vil investere i framtidig kunnskapsbasert næringsliv og de som er opptatt å bevare gamle industriarbeidsplasser. Vi må våge å sammenligne forskningsinstitusjonene. Vi må heie på våre fremragende forskere og bue på de som ikke nådde målgrensen. Det må gjøre vondt å ikke prioritere forskning.

Innlegg jeg hadde i Adressa i dag.

Media er på dagsorden i forskningsverden

er overskriften på et innlegg jeg har i Aftenposten i dag. En lengre versjon er å finne på Abelia sine sider. Og oppsummert så handler det om at forskerne er opptatt av media - og hva så med media?

Jeg fikk en telefon fra Journalisten i dag på bakgrunn av innlegget. De var interessert i undersøkelsen jeg hadde foretatt og ville gjerne snakke med en forsker om sine erfaringer med media. Jeg anbefalte dem å ta kontakt med Espen Andersen (også kjent som tversover). En profilert forsker som sist var intervjuet i Aftenposten forrige uke om større forskjeller i skolen. En sak han i etterkant har hatt behov for og presisere nærmere på sin blogg.

Jeg prøvde forøvrig å si til journalisten at det kunne være like interessant om de nå utfordret en fra journalist standen...

Nye stemmer i den offentlige debatten

Forrige uke kuliminerte med en debatt i dagsnytt 18 vedrørende bruk av eksperter i media. Har for eksempel forskere en rett eller plikt til å bidra i den offentlige debatten? Bakgrunnen var en kommentar om at forskere må begynne å svare mediene fra Svein Tore Bergstuen, rådgiver i Geelmuyden.Kiese. Kommentaren var en respons til psykologspesialist Pål Grøndahl og professor Stål Bjørkly som stiller spørsmålet om hvorfor de samme ekspertene går igjen i mediene (Aftenposten 3. oktober).

Jeg mener at det er nødvendig både å få forskeren og forskningen høyere på agendaen i den offentlige debatten. Forskere klager ofte på at det de sier blir vridd og vendt på av journalisten til det ugjenkjennelige. Journalistene klager på at forskerne aldri får fram poenget. En kompleks problemstilling som krever fra begge hold. Jeg har vært i kontakt med flere forskningsinstitutter som sier de både har et aktivt forhold til media, og stort sett positiv erfaring. Så alt for galt kan det vel ikke være.

Jeg mener det også er nødvendig å få flere stemmer generelt inn i den offentlige debatten. Stemmer fra nye hold som kan få debatten kanskje både ett eller flere skritt videre. Derfor har jeg sendt inn navnet på 100 kvinnelige ledere fra kunnskaps- og teknologibedrifter til nyhetsredaksjoner i Tv, radio og aviser. Og jeg har fått meget positiv respons fra nyhetssjefene. Jeg vil følge nøye med framover om kvinnene får en plass i offentligheten. Og jeg vil utfordre alle kvinner til å ta den plassen.

Valgkampbudsjett og forskning...

Jeg ble faktisk positivt overrasket over regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2009. På mange områder er dette både korte og lange skritt i riktig retning. Forskning er hverken en kioskvelter eller noe du vinner valg på. Likevel foreslår regjeringen 19.7 mrd. til forskning, hvilket er en økning på 1.6 mrd. sammenlignet med fjorårets budsjett.

Det er også mye bra innen utdanning (spesielt lærerutdanningen), målrettede IT-satsinger (AltInn får 200 millioner) og design (10 millioner til innovasjonsdrevet designprogram) for å nevne noen av de gledelige nyhetene. En økning til Miljøteknologi har vi jo lenge visst at kommer, men bør like fullt nevnes. Jeg prøvde lenge å lete er noe å være mer kritisk til, men selv Skattefunn har regjeringen valgt å videreføre. Det er ingen tvil om at regjeringen har satt sammen et fet valgkampbudsjett. Til tross for bra budsjett har de likevel ikke overbevist meg.

Jeg heier på Sintef

Jeg har vært og besøkt Trøndelagen og Sintef i dag. Skandinavias største forskningsinstitutt har vi virkelig grunn til å være stolte over. De har over 2000 medarbeidere fra 50 nasjoner. 12 % er fra andre nasjoner enn Norge. Mange av deres nye medarbeidere er utlendinger - som ønsker å komme til Norge og Sintef fordi de har de fremste fagmiljøene innen for eksempel miljøteknologi. Sjefen for Sintef, Unni Steinsmo, sa før sommeren at hun og Sintef ønsker å bidra til Stoltenbergs månelanding.

I Sintef har de folkene, fagmiljøene og de har viljen. Vi trenger nå en regjering som tør å satse slik at Norge beholder sin front-posisjon innen vindkraft, solceller etc. En satsing som vil sikre at Norge blir en netto-bidragsyter på fornybar energi i framtiden. Vi trenger en regjering som 7. oktober legger fram et budsjett med de nødvendige investeringene i utstyr og laboratorier. Da vil jeg kanskje vurdere og heie litt på regjeringen også en periode.