Kunsten å gjøre feil

Ja, du leste riktig. Jeg vil slå et slag for en kultur hvor vi applauderer feil – ja rett ut feirer feil, framfor skaper angst for å gjøre feil. Jeg gjorde feil. Hurra. Her er et klapp på skulderen fra meg selv til meg selv. Det høres kanskje absurd ut i et samfunn hvor frykten for å gjøre feil er godt etablert.

Alle gjør feil. Hele tiden. Kanskje mange ganger bare i løpet av en dag. Noen ganger er det de små ting, som datteren min på tre som når hun sier noe feil påpeker det, og samtidig ler litt kokett av seg selv. Hun er enda ikke lært opp i at det å gjøre feil er noe negativt. Hun er ikke lært opp i å skamme seg. Jeg skal fortsette å le med henne, og ikke av henne, når hun gjør feil. Fordi det er gjennom sine feil hun vil ha mest læring og opplevelse av mestring.

Andre feil har større betydning og kan oppleves som uopprettelig. Som amerikanerne sier: You never get a second chance to make a first impression. Audun Lysbakken ble et offer for en feil han selv hadde gjort, og mistet jobben som en konsekvens. Til tross for at han beklaget og uttrykte at han hadde lært av det. Han og andre politikere, ledere, offentlig ansatte, fotballspillere og mange andre blir stadig påminnet hvor kraftig konsekvenser feil kan ha. Derfor knyttes feil til frykt. Vi er redde for represalier. Det handler ofte mer om de andre enn oss selv. Vi er redde for hva andre måtte tenke om oss.

Det kan jo ikke være bra at vi bruker så mye energi på å være redde for å gjøre feil. Kanskje nettopp derfor har noen begynt å stille spørsmål til hvorvidt det er sunt å opprettholde en kultur hvor redselen for å gjøre feil også stopper oss fra å gjøre det som er riktig.

Innenfor innovasjonsarbeid er det å gjøre feil helt nødvendig for og lykkes. Paul Iske har gjort det å oppfordre til feil til sitt levebrød gjennom sitt Institute for Brilliant Failures. Media lever av at andre gjør feil - og det har tidligere finansjournalist Kathrine Aspaas tatt et oppgjør med i boken Raushetens tid hvor hun også lanserer begrepet feiltastisk (på engelsk ”flawsome”). Det betyr å kombinere ærlighet rundt sine feil med en villighet til å bli holdt ansvarlig - og å gjøre dette på en fleksibel, moden og vennlig måte. Det er jo unektelig noe som kjennes veldig godt med en slik tilnærming?

På Facebook deler folk suksesser, men stadig flere har også begynt å dele sine feil. De får gjerne litt lett humring og gjenkjennende nikk som svar i form av likes. #Denfølelsen liksom sammenfatter hvordan akkurat det kjennes. Og det gjør jo litt godt – at folk tør å innrømme at de ikke er ufeilbarlig.

Hva med at vi snur på mynten, bryter mønsteret med den negative tankerekken og begynner å omfavne våre feil? Hva skulle kunne skje da? Bortsett fra at vi selv begynte å føle oss mye bedre? At angsten og frykten slapp taket og at vi ble mer kreativ? Kunne det også hende at vi lærte noe, om oss selv og andre?

Her er hele 7 gode grunner til hvorfor ikke å gjøre feil faktisk er den største feil:

1. Feil hjelper oss å finne ut av hvem vi er

2. Feil gir oss verdifull innsikt i det å leve  - i det øyeblikket vi ser på det som læring framfor feil vil også frykten for å gjøre feil forsvinne.

3. Feil lærer oss å tilgi – både oss selv og omgivelsene

4. Feil hjelper oss å bli kvitt vår frykt

5. Leve uten anger – hvis du lever med et mål om å unngå feil vil du angre alle de feilene du ikke gjorde.

6. Med feil kommer også utvikling og vekst – den beste måten å lære på er gjennom dine feil.

7. Feil er første skritt til og lykkes – fordi du vinner selvsikkerhet, mot og erfaring hver gang du gjør en feil. Thomas Edison feilet 10,000 ganger før han lyktes med å lage lyspæren.  

For å skape en feiltastisk kultur må vi begynne med å dele mer av våre feil og glede oss med hverandre over hvilke utmerkede muligheter nettopp disse feilene gir. 

Kreativitet og galskap

Hva er normalt? Betyr det å være en del av majoriteten, og dermed gjøre hva alle andre gjør? Er du kanskje litt A4? Ola og Kari? Er normalt det samme som naturlig? Og er det egentlig ønskelig å være normal?

For jo flere som er normal, blir det færre unormale, og dermed vanskelig å skille seg ut. Samtidig som de på skolen er veldig opptatt av de som skiller seg ut, og gi dem en diagnose, fordi først da har de rett på oppfølging. Og er du ikke helt normal blir du jo litt stigmatisert, ja litt annerledes. 

Før var det lov å være litt annerledes. Når jeg gikk på skolen skulle de som var litt annerledes ut fra spesialskolen til vanlig skole slik at de normale kunne læres opp til å se at de som var annerledes også var normalt. Nå har de i stedet fått merkelapper. Før hett det lopper i blodet - nå heter det ADHD. Nerdene har fått merkelappen asberger. De melankolske har lettere psykiske lidelser mens de kreative er bipolare. Og har du en diagnose får du medisiner slik at utslagene av diagnosen blir mindre synlig og vedkommende blir mer normal. Eller som gutten som ble medisinert for ADHD sa det: jeg blir litt sånn jentete... 

Jeg merker at jeg er tilhenger av litt mer unormalt. At det skal være lov å få latterkrampe i utide uten å bli mistenkt for å hatt noe blankt i glasset, eller svinge seg litt rundt i en dans for å skape litt stemning. Fordi det ligger ofte litt galskap bak det kreative. Det er nå til og med bevist: Kreative blir oftere psykisk syk: "Bipolar lidelse er vanligere i alle grupper mennesker med kunstneriske eller vitenskapelige yrker: fra dansere og fotografer til forskere og forfattere." Det betyr at vi må se helt nytt på også medisinering slik at det geniale ikke blir medisinert bort. 

Litt galskap må vel da nesten være likeverdig om ikke bedre enn normalt? Jeg vil heller være litt orginal, enn total forutsigbar. Jeg skulle ønske vi jaktet litt mindre på diagnoser, og heller lot folk være folk. Ja akkurat det tenker jeg sånn på en fredag ettermiddag.

Kan kunnskap blir verdiløs?

Verden er ikke den samme som den en gang var. I gamle dager gikk man på skole i mange år. Tilegnet seg masse kunnskap. Fikk papir på det man kunne. Søkte jobb, og ble i samme firma livet ut. Nå er den samme kunnskapen gått ut på dato. Den er blitt allemannseie, og mistet sin verdi.

Fantasi er viktigere enn kunnskap har Albert Einstein sagt. Dette er mer sant enn noensinne. På ett år er stål blitt 30 % sterkere. Vi har hatt stål i ca. 2000 år, og det har aldri vært tilsvarende revolusjon i stålets verden. Tidligere har det å gjøre stål sterkere vært oppfattet som en umulighet – inntil noen heller tenkte på hva som faktisk er mulig.

Stadig flere ting av det som vi tidligere anså som umulig, er blitt mulig. Dette er blant annet et resultat av at kunnskap settes sammen til nye ideer. Fordi vi med gårsdagens kunnskap ikke kan svare på morgendagens utfordringer, trenger vi nye ideer Da trenger vi de som har evnen til å sette sammen ulik kunnskap og finne kreative og nye svar.

- Jeg leter ikke etter folk med kunnskap har forskningssjefen i Akzo har sagt. - Det kan jeg kjøpe i India for 18 kroner timen. Jeg leter ikke etter folk med informasjon. Det kan jeg kjøpe i Kina for 16 kroner timen. Jeg leter etter folk med fantasi. Det kan jeg betale hva som helst for.

Kreativitet er identifisert som den viktigste lederegenskapen for framtiden i en undersøkelse IBM har utført blant 1500 konsernsjefer. I tillegg florerer det av viktige saker som krever nysgjerrige mennesker som stiller nye spørsmål; klima, finanskrise og helseutfordringer. Kreativitet må være til stedet i alle bransjer og alle yrker hevder svenske Fredrik Härén.

Verden opplever en gigantisk utvikling i kreativitet og nye ideer. Den utviklingen er Norge dessverre ikke en del av. En idé er at man setter sammen to tidligere kjente ting på en ny måte. Verden står midt oppi en idéeksplosjon. Antallet mennesker i verden eksploderer, kunnskapen eksploderer. Aldri før har det vært så mange indere og kinesere under høyere utdanning som nå. Tilgangen på informasjon eksploderer.

Problemet er at denne idéeksplosjonen ikke skjer i Norge. Det skjer i Mumbai i India. Vår skole og utdanning har ikke tatt dette inn over seg. Norge har ikke tatt dette inn over seg. Vi sitter bokstavlig talt og ser på at toget går. Norge har et problem, men er vi villig til å innse det? Og hva er riktig medisin?

I Storbritannia endret de fagplanene for ungdomskolen - fra naturfag til språk - til fokus på ideegenerering. EU gjorde 2009 til det Europeiske året for Kreativitet og Innovasjon. Selv i Kina har de hatt en utdanningsreform, og skolene har adoptert en problembasert læringstilnærming.

Det er veldig lett å skylde på den norske skolen. Samtidig er et betimelig spørsmål hvorvidt skolen er ansvarlig for å ale oss opp som kreative mennesker? Er det skolen som har tatt livet av kreativiteten? Det mener Sir Ken Robinson som for litt siden gjestet Skavland. Problemet er at vi utdannes ut av vår kreative evne. Han peker på at vi på skolen utdannes fra midjen og opp, med stadig mer fokus på hodet, og spesielt en side av hode. 

Kreativitet kan læres. Og det krever trening. Vi finner kreativiteten i hjernen sin høyrebark, mens det er venstre barken som kan sette ord på ideene. Ideegenerering krever godt samarbeid mellom de to barkene. Dagens skolepolitikk begrenser seg til det som måles, og det er kun et begrenset sett av ferdigheter.  Lese, skrive og regne. For all del, dette er viktige ferdigheter, men det kan ikke gå på bekostning av kreativiteten. Skolens ensidige fokus på venstrebark setter høyrebark i hvilemodus.

Jeg tror at en viktig del av medisinen er å ha oppmerksomhet på det som i dag ikke måles, men som får betydning i utvikling av hele mennesket og vårt samfunns totale kompetanse. Kreativitet behøver ikke være et fag som bare står på egne ben. Det kan være en ingrediens i alle fag. God kobling mellom hjernehalvdelene kan gjøre at vi tilegner oss stoffet i alle fag bedre. Vi trenger en skole for hele hjernen.

Kreativiteten blant unge amerikanere faller

Bilde lånt av Newsweek: Ut av boksen-tenkning

Newsweek har en interessant artikkel om at USA opplever en kreativitetskrise. Dette skjer samtidig med at kreativitet blir identifisert som den viktigste lederegenskapen for framtiden i en undersøkelse IBM har utført blant 1500 CEO. I tillegg florerer det av viktige saker som krever kreative løsninger; klima, finanskrise og helseutfordringer.

Artikkelen har ikke et entydig svar på hvorfor det er et fall i kreativiteten. Mulige årsaker kan være antallet timer barn tilbringer foran TV og videospill heller enn å engasjere seg i kreative aktiviteter. En annen mulig årsak er mangelen på kreativ stimulans i skolen. Det er generelt lite fokus på å inspirere til kreativ aktivitet hos barn. Du blir sannsynligvis kreativ på tross av systemet, heller enn på grunn av. 

Artikkelen peker også på hvordan andre land har satt kreativitet på dagsorden. I Stor-Brittania endret de fagplanene for ungdomskolen - fra naturfag til språk - til fokus på ideegenerering. EU gjorde 2009 til det Europeiske året for Kreativitet og Innovasjon. Selv i Kina har de hatt en utdanningsreform, og skolene har adoptert en problem-basert læringstilnærming.

Artikkelforfatteren peker ikke bare på problemet. Løsninger skisseres også. Kreativitet kan læres. Og det krever trening. Vi finner kreativiteten i hjernen sin høyrebark , mens det er venstre barken som kan sette ord på ideene. Ideegenerering krever god samarbeid mellom de to barkene. Skolens ensidige fokus på venstrebark setter høyrebark i hvilemodus.

Vi kan som foreldre også inspirere våre barn til kreativ aktivitet. Førskolebarn stiller foreldrene sine nærmere 100 spørsmål om dagen. Still spørsmålet tilbake til barnet. Oppmuntre til å komme med egne forklaringer på spørsmålet. Det er også visse typer leker som er koblet opp til høy kreativitet. Rollespill, og gjennom det gi uttrykk for noen andre sine synspunkt, utvikler evnen til å analysere situasjoner fra ulike perspektiv.

Hva er situasjonen for kreativitet i Norge? Jeg har blogget tidligere om min bekymring for manglende kreativitet i den norske skolen. Jeg tror ikke det står så ille til som i USA. Uansett tror jeg også vi i Norge har behov for å sette kreativitet høyere på dagsorden. Hvordan skal vi stimulere til mer kreativ aktivitet hos den oppvoksende slekten?

Kunnskapskolen – ikke lenger nok?

Det er ikke lenger noen politisk uenighet om kunnskapsskolen. SV adopterte Høyres kunnskapsløft når de entret regjeringskontorene. Nyanseforskjellene går heller på vektleggingen av hva skolen i tillegg skal bestå av. Sv snakker varmt om lekeskolen. Høyre vil tilbake til puggeskolen, og FrP er mest opptatt av oppdragerskolen. Utover det er alle enige om at alle barn må ha basisferdigheter i å lese, skrive og regne når de går ut av skolen. De skal ha kunnskap. Problemet er at kunnskap ikke lenger er nok.

Imagination is more important than knowledge, sitat Albert Einstein.

Et eksempel fra utenomverden: På ett år er stål blitt 30 % sterkere. Vi har hatt stål i ca. 2000 år, og det har aldri vært tilsvarende revolusjon i stålets verden. Tidligere har nok det å gjøre stål sterkere vært oppfattet som en umulighet – inntil noen heller tenkte på hva som faktisk er mulig…

Stadig færre ting av det som vi tidligere anså umulig, er blitt mulig. Dette er resultat av imagination – eller på godt norsk: fantasi og kreativitet. Dette er resultat av at ulike kunnskaper settes sammen til en ny ide. Verdien av kunnskap alene derimot, faller. Vi trenger ikke gamle kunnskaper. Vi trenger nye ideer.

Kreativitet må være til stedet i alle bransjer og alle yrker hevder, svenske Fredrik Härén. Kunnskap får du kjøpt fra Kina, India og andre asiatiske land for 18 kroner i timen. Og de har mye av det – både i folk og i mengder. Det vi trenger mer av er nyskaping – evnen til å ta i mot, og ta i bruk ny kunnskap. Samtidig kan du ikke være kreativ uten kunnskap. Du behøver både kunnskap og informasjon for å være kreativ. Det er derimot ingen forutsetning for kreativitet.

Alle barn er født som kunstnere, sitat Picasso.

Problemet er at vi utdannes ut av vår kreative evne, sier kreativitetsekspert Sir Ken Robinson. Han peker på at vi på skolen utdannes fra midjen og opp, med stadig mer fokus på hodet, og spesielt en side av hode.

Den opprinnelige målsettingen med utdanning var å produsere universitetsprofessorer, sier samme Robinson. - Det er noe underlig ved disse skapningene. De bor inni hodet sitt og med vekt på en side. Kroppen er bare et transportmiddel for hodet deres.

Barn har en ekstraordinær evne til å innovere. Alle barn har talent, og dessverre ødelegger vi mange av dem. Jeg vil påstå at vi trenger like mye kreativitet i utdanning som vi trenger opplæring i å lese og skrive. Kreativitet bør behandles med samme status.

Vi må ha en kunnskapsskole som også bevarer, og stimulerer barnas kreativitet.

Fordi den kreativiteten er hva arbeidslivet etterspør, uansett yrke og bransje. Fordi gårsdagens kunnskap kan ikke svare på morgendagens utfordringer. Da trenger vi de som har evnen til å sette sammen ulik kunnskap og finne kreative og nye svar.

Vi må ha en skole som gir opplevelsen av mestring for flere elever.

Målet må være en skole ikke bare for alle, men som ivaretar alle og deres forskjellighet! For å oppnå det må vi innføre en utvidet forståelse av den mangfoldige intelligensen. Vi har alle ulike læringsstrategier –foretrukne sansekanaler hvor vi tar inn kunnskap: Visuell, Auditiv og Kinestetisk, eller taktil som sistnevnte også blir omtalt som. Kunnskapen om denne forskjelligheten må bevege seg fra pedagogikken og inn til å bli praksis i alle læringsaktiviteter i klasserommet.

Vi må ha en kunnskapsskole som gir barna kunnskap, og kompetanse.

Kunnskap er kort sagt å kunne noe (ofte faktaorientert), mens kompetanse handler om å kunne anvende kunnskapen (ferdigheter). I det ligger også erkjennelsen av at det hjelper lite om du har all verdens kunnskap. Uten kompetanse om hvordan kunnskapen kan utnyttes vil den forbli død. Kompetanse sikrer en levende kunnskap.

Jeg vil hevde at Kunnskap uten kompetanse er som detaljer uten sammenheng.

Jeg avslutter ikke med fasitsvaret - heller med spørsmålet: Hvordan kan vi bedre ivareta elevenes kreativitet og læring?

Dagens sitater

"Alle barn er født kunstnere", Picasso.

Problemet er at vi utdannes ut av vår kreative evne, Kreativitetsekspert Sir Ken Robinson.

Skolen dreper kreatvitet

TED er en spennende amerikansk side med inspirerende foredrag på video av både kjente og mindre kjente, men like fullt spennende foredragsholdere. Som TED selv omtaler foredragene: "Ideer som er verdt å spre". Alle foredragene er på max 20 minutter. For eksempel har Al Gore snakket om klima-krisen et par ganger på TED og Tony Robbins om hvorfor vi gjør det vi gjør, og hvordan vi kan gjøre det bedre.

Kreativitetsekspert Sir Ken Robinson utfordrer i denne videoen våre oppfatninger om skolen og utdanningssystemet. Han snakker varmt og engasjert om viktigheten av å kultivere barns kreativitet i skolen og annerkjenne ulike typer intelligenser. Verdt å se.

Noen har skjønt det...

...at vi alle drømmer om å være unike. Vi vil være annerledes. Vi er alle kreative og vil bruke vår kreativitet. Mer og mer av identiteten vår defineres av hva og hvordan vi forbruker. Vi vil gjerne ha det nyeste av det nye innen duppedittene og det første vi gjør er å personalisere dem: Lyder, bakgrunnsbilder og ringetoner. En kollega av meg får for eksempel beskjed om at han har fått en sms med følgende melding: Boss, you have a message...

Nokia tar skrittet et hakk videre varsler NRK beta. De har introduserr NokiaBuild, hvor du kan designe din egen Nokia 7310 med deksel, bakgrunner og temaer. Nokia er ikke de første som utvikler tjenester hvor du selv kan personalisere produktene.

Eurofoto gir deg muligheten til å personalisere kopper, t-shorter og andre nyttige og unyttige artikler med bilder fra for eksempel årets sommerferie. NIKE har latt deg bygge egne versjoner av Nikes sko i årevis. Apple lar deg gravere iPoden. Sofaen kan vi allerede velge både form, stoff og farge på. Snart forventer vi kanskje at alle produkter skal kunne personaliseres? At du for eksempel kan velge lakk og sete - gjerne med egne designede lekre mønster - til sykkelen din.

Kreativ vei ut av krisen

Jeg er intervjuet av Aftenposten i dag, sammen med fremtidsforsker Klaus Æ. Mogensen, om viktigheten av å satse på kreativitet, også i dårligere tider. Bakgrunnen var et frokostseminar Abelia arrangerte om The Creative Man.

I nedgangstider er det veldig lett å få tunnelsyn og kun fokusere på å kutte kostnader. Da er det enda viktigere å sette gode rammer for kreative prosesser - det vil kunne være morgendagens konkurransefortrinn...

Kreativitetssamfunnet

Vi har gått fra industrisamfunnet, gjennom drømmesamfunnet og er nå, i henhold til Institutt for Fremtidsforskning i København, på vei inn i Kreativitetssamfunnet. (Se også egen sak om ny politikk for kreativitetssamfunnet under). Jeg synes dette scenarioet er spennende tenkning, og vil gjerne anbefale en bok av en av instituttets medarbeidere, Klaus Mogensen: The Creative Man. I tråd med kreativitetssamfunnets logikk er selvsagt boken nedlastbar gratis på deres hjemmeside.

Flere danske virksomheter, herunder Jyske Bank, har faktisk transformert sin virksomhet i tråd med ideene i boken. Det har betydning for ledelse, organisering, forretningsmodeller og ikke minst innpakking av produkter (eller manglende innpakking - fordi konsumenten ønsker å bestemme selv). Jeg tror at det er de selskapene som tar dette tankegodset innover seg som vil være morgendagens vinnere. En slik oppmerksomhet er spesielt viktig i nedgangstider.

Abelia skal holde seminar med Mogensen og the creative man 23. oktober.

Kvinnelige grundere i kreative næringer

Bladet Henne skal kåre årets kvinnelige grunder, og ringte meg for tips om gode kandidater. Et krav var at de skulle være under 45 år. Interessant nok gjorde det siste kriteriet at mange kvinnelige IT-grundere falt ut (som Hege Skryseth, Ingvild Myhre og Grethe Viksaas).

Heldigvis har vi en ny og voksende næring - den kreative næringen - hvor vi finner stadig flere kvinner som grunder selskap. To av dem sitter i Abelias kreative råd, og er meget spennende kandidater; Hedda Høiness i designselskapet Sukker og Hanne Lindbæk i ergo;ego som tilbyr teaterkompetanse til næringslivet. To andre Abelia medlemmer med kvinnelige grundere som jeg anbefalte er Gap the Mind og Lærelyst. Begge selskapene har hatt tilhold i inkubatoren Ikada som nå dessverre er lagt ned.

Ny politikk for kreativitetssamfunnet

I går var jeg å hørte på Richard Florida som snakket om den kreative klassen på Sjømannskolen i forbindelse med Mandag Morgen sitt 5 års jubileum. Jeg har skrevet en sak om hans innlegg på Abelia sine hjemmesider.

Alle mennesker har et kreativt potensiale sier Florida. Han etterlyser ny politikk og et nytt sosialt system. Og han sier videre at Norden og Norge har et utmerket utgangspunkt for å utvikle et nytt tankesett for kreativitetssamfunnet. Arbeiderpartiet er tuftet på industrilogikk. Venstre er det partiet som er best i stand til å ta Florida sin utfordring og utvikle en ny politikk. En politikk som kan sikre at alle skal kunne dra nytte av sitt kreative potensial. Spesielt skolen må ses med nye øyne. Det er ikke nok å putte inn kunstfag i skolen. Hele skolens logikk må endres. Vi må tenke annerledes om bevegelse og om hvile. Maten som blir puttet inn i barna har også en stor effekt på deres evne til å ta inn ny kunnskap. Selve læringsbegrepet må tas opp til ny vurdering. Det er viktigere å lære barna verktøy for å lære enn fylle dem med detaljer. Utfordringen er herved sendt.

For dere som ønsker å være med å diskutere hvilke implikasjoner The Creative Man har på vårt samfunn og ledelse anbefaler jeg et frokostseminar om temaet i regi av Abelia.