Vi styrer mot en kritisk kompetansemangel innen IKT

Skal vi utnytte de digitale mulighetene eller skal vi forbigås av land som reagerer raskere enn oss? Det sørøstasiatiske toget vil mest sannsynlig passere oss i høy hastighet i 2020. Vi har alle forutsetninger til å ta opp kampen, men har vi modige politikerne som utvikler smart politikk?

Noen spiller allerede på lag med framtiden. Samferdselsministere Ketil Solvik Olsen (Frp) har lovet at regulering ikke skal stå i veien for den teknologiske utviklingen. Han er allerede i gang med å utvikle politikk for førerløse biler. Stortingspolitikere fra ulike partier har tatt digitale initiativ for å sikre alt fra utbredelse av helseteknologi til tilstrekkelig IKT-kompetanse. Torgeir Knag Fylkesnes (SV) tok sågar initiativ til en teknoradargruppe på Stortinget – hvor alle partier er representert – som har som formål å adressere hvordan ny teknologi utfordrer og skaper muligheter.

Smart politikkutvikling handler om å se hva som kommer i framtiden, og deretter sikre at dagens lover og reguleringer ikke står i veien for utviklingen. Kort fortalt er det behov for en digital vask av eksisterende lover og regler. Et godt eksempel er fjerning av moms for mat som blir gitt bort gjennom appen "Too Good To Go". Slikt vil vi se mere av.

Bør roboter ha juridisk status?
I Europaparlamentet har noen representanter foreslått å etablere en juridisk status for roboter. Det er et forsøk på å være forut for sin tid gjennom å diskutere hvordan vi skal forholde oss til avanserte maskiner som tar autonome beslutninger. Det handler blant annet om hvilke skader de kan forårsake og hvem som da er juridisk ansvarlig. Hvilken norsk politiker har mot til å ta tilsvarende initiativ?

Modig og smart politikkutvikling handler om å ta valg i dag som legger til rette for en digital framtid. I rapporten "Digitizing Europe" utfordrer Boston Consulting Group (BCG) de nordeuropeiske landene, inkludert Norge, til å være ledende i digitaliseringen av Europa. BCG anslår at et velfungerende indre marked gir de nordeuropeiske landene et vekstpotensial på 38 prosent. Med en sterk digital satsing øker potensialet til 80 prosent.

Det er nettopp Norge og andre mindre land i EU/EØS-området som har mest å tjene på digitalisering. Samtidig har Norge også mest å tape dersom vi blir hengende etter i digitaliseringsarbeidet. I følge BCG og Google har teknologiutviklingen en jobbratio på 2:1 – det vil si at teknologien etablerer to nye arbeidsplasser for hver jobb som forsvinner.

Oppskriften er enkel, men krever digital klokskap, lederskap og tverrfaglig samarbeid. Vi må legge til rette for teknologisk innovasjon, stimulere til entreprenørskap, forbedre tilgang til kapital, og bygge kompetanse og talent for morgendagen.

Vi styrer mot en kritisk kompetansemangel innen IKT
Nylig lanserte Abelia sitt "Omstillingsbarometer 2016". Der går det frem at vi er gode på breddeutdanning, men dårlig på spisskompetanse. Vi er gode på oppstartsmuligheter, men mangler motivasjon for å starte opp for oss selv. Vi har middels FoU, men likevel stort potensial for innovasjon. Kanskje viktigst er det at vi har høy bruk og grunnkompetanse innen IKT. Imidlertid er norsk IKT-sektor liten, offentlig digitalisering henger etter, og vi styrer mot en kritisk kompetansemangel innen IKT.

Konklusjonen er ganske enkel: IKT ligger som en grunnleggende forutsetning for omstilling og økt produktivitet. Det spiller ingen rolle om vi er gode på andre områder – uten luft under vingene på digitaliseringen vil vi ikke komme spesielt langt.

I USA har presidentkandidat Hillary Clinton lansert et digitalt program med flere spennende forslag. Hun vil blant annet utnevne en Chief Innovation Advisor som skal redusere føderale regulatoriske barrierer slik at lover og regler ikke står i veien for innovasjon.

I den kommende valgkampen i Norge håper vi at alle partier tar del i konkurransen om å utvikle den beste politikken for digitalt Norge. Med vårt digitale forsprang har vi mye å vinne om vi klarer å opprettholde vår plassering. Men vi har også mye å tape hvis vi ikke gjør de smarte og modige valgene.


Hvem vil iføre seg den digitale ledertrøyen?

I Europaparlamentet har noen representanter foreslått å etablere en juridisk status for roboter. Det er et forsø

(Denne kommentaren er skrevet i samarbeid med min kollega Christine Korme og tidligere publisert i Digi.no)

Hva er det med norske kvinner?

I år som vi feirer 100 år med stemmerett for kvinner er det betimelig å stille spørsmål på hva annet norske kvinner har oppnådd. Og det er mye å velge mellom. Jeg har valgt å se på noen av paradoksene knyttet til det som har med kvinner, utdanning og karriere (valg).

Fra 1985 til 2010 har antallet kvinner med lang, høyere utdanning mer enn seksdoblet. Veksten for kvinner er mer enn tre ganger så stor som veksten for menn. I 2010 var andelen kvinner med høy utdanning større enn andelen menn med høy utdanning. Det gjelder i alle aldersgrupper. Men bare syv av ti jusstudenter er kvinner, mens nesten ni av ti partnere i de store advokatfirmaene er menn.

Revisjonsselskapet PwC har gjort noen internasjonale sammenligninger. PwC Norge har 10 prosent kvinnelige partnere og 11 prosent kvinner i ledelsen. Dette til tross for at de har lik rekruttering av kvinner og menn i starten av karrieren. PwC Tyrkia har 20 prosent kvinnelige partnere og 50 prosent kvinner i toppledelsen. Dette til tross for at bare en av fire kvinner er i arbeid i Tyrkia, og de færreste har høyere utdanning.

Norge er i følge OECD og FN verdens mest likestilte land, men likestillingen har ikke nådd toppen av arbeidslivet. I følge den ferske Eliteundersøkelsen er tre av fire norske toppledere menn. Kvinner styrer kun syv promille av verdiene på Oslo Børs. Til tross for at like mange kvinner og menn har høyere utdanning, er færre en én av fem toppledere kvinner. Størst andel kvinnelige ledere finner vi i mellomsjiktet, spesielt innen undervisnings- og omsorgssektoren.

Ferske tall fra USA viser at fra 1997 til 2011 har andelen unge kvinner som sier at karriere er svært viktig økt med ti prosentpoeng. Andelen unge kvinner som vektlegger karriere overgår dermed andelen unge menn som gjør det samme. I Norge er kvinner med lederambisjoner langt lavere. En undersøkelse fra Norstat i 2011, utført for Abelia, viser faktisk motsatt fortegn: 40 prosent menn vil bli leder, men bare 27 prosent kvinner har lederambisjoner.

Norge har høyt utdannede kvinner og generøse velferdsordninger for foreldre. Likevel kan vi ikke vise til en større andre kvinnelige ledere. Norske kvinner er mer kjønnsdelt i sine karrierevalg enn de fleste av våre europeiske søstre. Hvilket også innebærer at mange norske kvinner ender opp med deltid, frivillig eller ufrivillig. 

Hva er det egentlig med norske kvinner? Hvorfor vil vi ikke karriere? Eller er det noe som skjer på veien mot toppen?

Kan kunnskap blir verdiløs?

Verden er ikke den samme som den en gang var. I gamle dager gikk man på skole i mange år. Tilegnet seg masse kunnskap. Fikk papir på det man kunne. Søkte jobb, og ble i samme firma livet ut. Nå er den samme kunnskapen gått ut på dato. Den er blitt allemannseie, og mistet sin verdi.

Fantasi er viktigere enn kunnskap har Albert Einstein sagt. Dette er mer sant enn noensinne. På ett år er stål blitt 30 % sterkere. Vi har hatt stål i ca. 2000 år, og det har aldri vært tilsvarende revolusjon i stålets verden. Tidligere har det å gjøre stål sterkere vært oppfattet som en umulighet – inntil noen heller tenkte på hva som faktisk er mulig.

Stadig flere ting av det som vi tidligere anså som umulig, er blitt mulig. Dette er blant annet et resultat av at kunnskap settes sammen til nye ideer. Fordi vi med gårsdagens kunnskap ikke kan svare på morgendagens utfordringer, trenger vi nye ideer Da trenger vi de som har evnen til å sette sammen ulik kunnskap og finne kreative og nye svar.

- Jeg leter ikke etter folk med kunnskap har forskningssjefen i Akzo har sagt. - Det kan jeg kjøpe i India for 18 kroner timen. Jeg leter ikke etter folk med informasjon. Det kan jeg kjøpe i Kina for 16 kroner timen. Jeg leter etter folk med fantasi. Det kan jeg betale hva som helst for.

Kreativitet er identifisert som den viktigste lederegenskapen for framtiden i en undersøkelse IBM har utført blant 1500 konsernsjefer. I tillegg florerer det av viktige saker som krever nysgjerrige mennesker som stiller nye spørsmål; klima, finanskrise og helseutfordringer. Kreativitet må være til stedet i alle bransjer og alle yrker hevder svenske Fredrik Härén.

Verden opplever en gigantisk utvikling i kreativitet og nye ideer. Den utviklingen er Norge dessverre ikke en del av. En idé er at man setter sammen to tidligere kjente ting på en ny måte. Verden står midt oppi en idéeksplosjon. Antallet mennesker i verden eksploderer, kunnskapen eksploderer. Aldri før har det vært så mange indere og kinesere under høyere utdanning som nå. Tilgangen på informasjon eksploderer.

Problemet er at denne idéeksplosjonen ikke skjer i Norge. Det skjer i Mumbai i India. Vår skole og utdanning har ikke tatt dette inn over seg. Norge har ikke tatt dette inn over seg. Vi sitter bokstavlig talt og ser på at toget går. Norge har et problem, men er vi villig til å innse det? Og hva er riktig medisin?

I Storbritannia endret de fagplanene for ungdomskolen - fra naturfag til språk - til fokus på ideegenerering. EU gjorde 2009 til det Europeiske året for Kreativitet og Innovasjon. Selv i Kina har de hatt en utdanningsreform, og skolene har adoptert en problembasert læringstilnærming.

Det er veldig lett å skylde på den norske skolen. Samtidig er et betimelig spørsmål hvorvidt skolen er ansvarlig for å ale oss opp som kreative mennesker? Er det skolen som har tatt livet av kreativiteten? Det mener Sir Ken Robinson som for litt siden gjestet Skavland. Problemet er at vi utdannes ut av vår kreative evne. Han peker på at vi på skolen utdannes fra midjen og opp, med stadig mer fokus på hodet, og spesielt en side av hode. 

Kreativitet kan læres. Og det krever trening. Vi finner kreativiteten i hjernen sin høyrebark, mens det er venstre barken som kan sette ord på ideene. Ideegenerering krever godt samarbeid mellom de to barkene. Dagens skolepolitikk begrenser seg til det som måles, og det er kun et begrenset sett av ferdigheter.  Lese, skrive og regne. For all del, dette er viktige ferdigheter, men det kan ikke gå på bekostning av kreativiteten. Skolens ensidige fokus på venstrebark setter høyrebark i hvilemodus.

Jeg tror at en viktig del av medisinen er å ha oppmerksomhet på det som i dag ikke måles, men som får betydning i utvikling av hele mennesket og vårt samfunns totale kompetanse. Kreativitet behøver ikke være et fag som bare står på egne ben. Det kan være en ingrediens i alle fag. God kobling mellom hjernehalvdelene kan gjøre at vi tilegner oss stoffet i alle fag bedre. Vi trenger en skole for hele hjernen.

Kunnskapskolen – ikke lenger nok?

Det er ikke lenger noen politisk uenighet om kunnskapsskolen. SV adopterte Høyres kunnskapsløft når de entret regjeringskontorene. Nyanseforskjellene går heller på vektleggingen av hva skolen i tillegg skal bestå av. Sv snakker varmt om lekeskolen. Høyre vil tilbake til puggeskolen, og FrP er mest opptatt av oppdragerskolen. Utover det er alle enige om at alle barn må ha basisferdigheter i å lese, skrive og regne når de går ut av skolen. De skal ha kunnskap. Problemet er at kunnskap ikke lenger er nok.

Imagination is more important than knowledge, sitat Albert Einstein.

Et eksempel fra utenomverden: På ett år er stål blitt 30 % sterkere. Vi har hatt stål i ca. 2000 år, og det har aldri vært tilsvarende revolusjon i stålets verden. Tidligere har nok det å gjøre stål sterkere vært oppfattet som en umulighet – inntil noen heller tenkte på hva som faktisk er mulig…

Stadig færre ting av det som vi tidligere anså umulig, er blitt mulig. Dette er resultat av imagination – eller på godt norsk: fantasi og kreativitet. Dette er resultat av at ulike kunnskaper settes sammen til en ny ide. Verdien av kunnskap alene derimot, faller. Vi trenger ikke gamle kunnskaper. Vi trenger nye ideer.

Kreativitet må være til stedet i alle bransjer og alle yrker hevder, svenske Fredrik Härén. Kunnskap får du kjøpt fra Kina, India og andre asiatiske land for 18 kroner i timen. Og de har mye av det – både i folk og i mengder. Det vi trenger mer av er nyskaping – evnen til å ta i mot, og ta i bruk ny kunnskap. Samtidig kan du ikke være kreativ uten kunnskap. Du behøver både kunnskap og informasjon for å være kreativ. Det er derimot ingen forutsetning for kreativitet.

Alle barn er født som kunstnere, sitat Picasso.

Problemet er at vi utdannes ut av vår kreative evne, sier kreativitetsekspert Sir Ken Robinson. Han peker på at vi på skolen utdannes fra midjen og opp, med stadig mer fokus på hodet, og spesielt en side av hode.

Den opprinnelige målsettingen med utdanning var å produsere universitetsprofessorer, sier samme Robinson. - Det er noe underlig ved disse skapningene. De bor inni hodet sitt og med vekt på en side. Kroppen er bare et transportmiddel for hodet deres.

Barn har en ekstraordinær evne til å innovere. Alle barn har talent, og dessverre ødelegger vi mange av dem. Jeg vil påstå at vi trenger like mye kreativitet i utdanning som vi trenger opplæring i å lese og skrive. Kreativitet bør behandles med samme status.

Vi må ha en kunnskapsskole som også bevarer, og stimulerer barnas kreativitet.

Fordi den kreativiteten er hva arbeidslivet etterspør, uansett yrke og bransje. Fordi gårsdagens kunnskap kan ikke svare på morgendagens utfordringer. Da trenger vi de som har evnen til å sette sammen ulik kunnskap og finne kreative og nye svar.

Vi må ha en skole som gir opplevelsen av mestring for flere elever.

Målet må være en skole ikke bare for alle, men som ivaretar alle og deres forskjellighet! For å oppnå det må vi innføre en utvidet forståelse av den mangfoldige intelligensen. Vi har alle ulike læringsstrategier –foretrukne sansekanaler hvor vi tar inn kunnskap: Visuell, Auditiv og Kinestetisk, eller taktil som sistnevnte også blir omtalt som. Kunnskapen om denne forskjelligheten må bevege seg fra pedagogikken og inn til å bli praksis i alle læringsaktiviteter i klasserommet.

Vi må ha en kunnskapsskole som gir barna kunnskap, og kompetanse.

Kunnskap er kort sagt å kunne noe (ofte faktaorientert), mens kompetanse handler om å kunne anvende kunnskapen (ferdigheter). I det ligger også erkjennelsen av at det hjelper lite om du har all verdens kunnskap. Uten kompetanse om hvordan kunnskapen kan utnyttes vil den forbli død. Kompetanse sikrer en levende kunnskap.

Jeg vil hevde at Kunnskap uten kompetanse er som detaljer uten sammenheng.

Jeg avslutter ikke med fasitsvaret - heller med spørsmålet: Hvordan kan vi bedre ivareta elevenes kreativitet og læring?

Finanskrisen gjør folk syke

Statistisk sentralbyrå melder i dag at sykefraværet har økt i næringer som er påvirket av finanskrisen.

”Veksten i sykefraværet var sterkest innenfor næringer som bygge- og anleggsvirksomhet, produksjon av metallvarer og deler til motorkjøretøyer, salg av motorkjøretøy og visse forretningstjenester. Mens det samlede sykefraværet vokste med 1,7 prosent fra 4. kvartal 2007 til 4. kvartal 2008, var veksten i disse næringene på godt over 5 prosent. ”

Dette er urovekkende tall – og nettopp derfor må vi rette vår oppmerksomhet mot denne trenden. Redsel for å miste jobben samt økt arbeidspress skaper flere syke. Hvordan kan vi forebygge eller unngå dette? Det handler om å gi folk et tryggere fundament, og troen på at det finnes alternativer der ute.

Det er særlig mannfolk som står for veksten i sykefraværet (selv om det totalt sett er et høyere sykefravær hos kvinner (8.8%) enn hos menn (5.5%) – det tilhører et annet problem). Menn jobber i privat sektor, og særlig i næringer som er påvirket av finanskrisen. Mange av dem er unge, uten mye utdanning.

Arbeidsledige og sykmeldte må umiddelbart gis et alternativ. Det er kort vei ned i kjelleren hvis ulykken først er ute. Derfor er det nødvendig å ta tak i problemet raskt. Den beste løsningen er å gi dem mulighet til omskolering, og utdanning som gjør dem rede til å gå inn i nye yrker. Fagskolene er gode tilbydere av korte og relevante utdanninger, og regjeringen bør se på hvilken rolle disse skolene kan spille framover. Det handler om å ta tak i problemet før det blir for stort!

Språkglede

A-magasiner hadde en meget interessant sak om språk forrige uke. Er det skriveglede eller at språket er korrekt som er viktigst? Hegge har fungert som språkpoliti i avisen lenge. Han har et godt poeng når han påpeker at hvis du uttrykker deg klønete, undergraver du din egen autoritet. Han peker på Jagland som et eksempel. Han tapte valget på grunn av sin klossete formuleringer: "Vi satte ned foten og sto på den".

Noen er klønete i sin språkbruk og er sjarmerende, og noen fremstår som dumme. Det er vel få som mistenker Jagland fra å være dum, men de klossete bemerkningene hans ble ikke akkurat fremstilt som sjarmerende av pressen. Linn Skåber derimot er bare sjarmerende når hun ler av sine egne talefeil på Nytt på Nytt. Hva som forårsaker forskjellen på hvilken kategori du havner i er vanskelig å si. Eller er det så enkelt som en kjønnsforskjell?

Jeg møter flere som hevder de skriver dårlig. Jeg har en mistanke om at det ofte kan knytte seg til at de er blitt utsatt for aktiv bruk av rødpennen i skoledagene. Det var korrektheten i språket som ble fremhevet framfor språkgleden. Jeg tror at alle i utgangspunktet kan skrive, og jeg tror at alle kan bli bedre jo mer de trener. Jeg tror at jo bedre du kjenner en sak dess bedre vil du kunne skrive om den.

Barn bør få leke seg med språket, bli kjent med det og omfavne det. Lesing av bøker er også viktig for å stimulere til egen språkutvikling. Jeg vil ikke rettskrivingen til livs. Jeg skulle bare ønske at språkglede ble like høyt verdsatt som det å skrive korrekt. Det er to ulike deler av hjernen det her er snakk om. Språkreglene befinner seg i venstre-barken og og kreativiteten i høyre-barken. Hvis flere aspekt ved det å skrive ble verdsatt i skolen vil det kanskje utvikle seg språk talenter hos de som tidligere har følt seg dumme. Det handler om at flere skal oppleve at de mestrer.

Valgkampbudsjett og forskning...

Jeg ble faktisk positivt overrasket over regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2009. På mange områder er dette både korte og lange skritt i riktig retning. Forskning er hverken en kioskvelter eller noe du vinner valg på. Likevel foreslår regjeringen 19.7 mrd. til forskning, hvilket er en økning på 1.6 mrd. sammenlignet med fjorårets budsjett.

Det er også mye bra innen utdanning (spesielt lærerutdanningen), målrettede IT-satsinger (AltInn får 200 millioner) og design (10 millioner til innovasjonsdrevet designprogram) for å nevne noen av de gledelige nyhetene. En økning til Miljøteknologi har vi jo lenge visst at kommer, men bør like fullt nevnes. Jeg prøvde lenge å lete er noe å være mer kritisk til, men selv Skattefunn har regjeringen valgt å videreføre. Det er ingen tvil om at regjeringen har satt sammen et fet valgkampbudsjett. Til tross for bra budsjett har de likevel ikke overbevist meg.