Talent på årsregnskapet

Jeg var på future club med Institutt for fremtidsforskning (IFF) i ettermiddag. De har i dag gitt ut en rapport som ser på 10 tendenser mot 2020. Veldig spennende lesning. Den første tendensen som presenteres, og den mest spennende etter mitt syn, er at "Talentene kommer!" Ikke så veldig banebrytende vil kanskje mange hevde, men like fullt en trend som sprer seg.

IFF peker på at grunnet økonomisk måtehold etter finanskrisen, en aldrende befolkning, lave fødselsrater og stigende arbeidskraftmangel i den vestlige del av verden vil virksomheter fokusere kraftig på produktivitet og organisk vekst de neste ti år.

Bedriftene må gjøre seg attraktive for talentene. Det må investere i employer branding.  Fremtidens talenter etterspør mening og ektehet. Høy lønn er en selfølge, og ikke en motivasjon eller et mål i seg selv.

Alle kan bli et talent :-) Det handler om å arbeide hardere, arbeide mer fokusert og målrettet, finne en større indre motivasjon og passion for et gitt arbeidsområde, og ved å søke feed-back og løpende evalueringer fra de riktige kildene. Det er rett og slett mennesker som tenker mer holistisk, systemisk, åpent og kreativt.

En utfordring per i dag er at det ikke finnes en annerkjent målemetode på å verdsette talent (og kunnskap). Dagens standarder er utsprunget av industrisamfunnet. I dag blir talenter redegjort for som en omkostning i årsregnskapet. Hvordan stemmer det overens med at talentene er bedriftens viktigste ressurs? Det må utvikles en mulighet for å måle Return of Investments på uhåndgripelige aktiva som talenter. Talent Capital må bli en post i årsregnskapet, på lik linje med trademarks, goodwill og reputation. Det vil bli en mer presis verdsetting av virksomheten. Abelia har foreslått at virksomheter får anledning til å avskrive kunnskap, slik det er med maskiner i dag. Det kan være en begynnelse

Hvordan synes du vi skal få en større annerkjennelse for humankapitalen i bedrifter?

Finanskrisen gjør folk syke

Statistisk sentralbyrå melder i dag at sykefraværet har økt i næringer som er påvirket av finanskrisen.

”Veksten i sykefraværet var sterkest innenfor næringer som bygge- og anleggsvirksomhet, produksjon av metallvarer og deler til motorkjøretøyer, salg av motorkjøretøy og visse forretningstjenester. Mens det samlede sykefraværet vokste med 1,7 prosent fra 4. kvartal 2007 til 4. kvartal 2008, var veksten i disse næringene på godt over 5 prosent. ”

Dette er urovekkende tall – og nettopp derfor må vi rette vår oppmerksomhet mot denne trenden. Redsel for å miste jobben samt økt arbeidspress skaper flere syke. Hvordan kan vi forebygge eller unngå dette? Det handler om å gi folk et tryggere fundament, og troen på at det finnes alternativer der ute.

Det er særlig mannfolk som står for veksten i sykefraværet (selv om det totalt sett er et høyere sykefravær hos kvinner (8.8%) enn hos menn (5.5%) – det tilhører et annet problem). Menn jobber i privat sektor, og særlig i næringer som er påvirket av finanskrisen. Mange av dem er unge, uten mye utdanning.

Arbeidsledige og sykmeldte må umiddelbart gis et alternativ. Det er kort vei ned i kjelleren hvis ulykken først er ute. Derfor er det nødvendig å ta tak i problemet raskt. Den beste løsningen er å gi dem mulighet til omskolering, og utdanning som gjør dem rede til å gå inn i nye yrker. Fagskolene er gode tilbydere av korte og relevante utdanninger, og regjeringen bør se på hvilken rolle disse skolene kan spille framover. Det handler om å ta tak i problemet før det blir for stort!

Kunnskap løser krisen

sier vi i Abelia i vår umiddelbare respons til regjeringens tiltakspakke. 17.4 %, av de totale 27 millardene, bevilges faktisk til forskning og innovasjon. Hvilket er bra.

Mange klager på alt det ikke er gitt penger til, eller at feil instans har fått penger. Jeg synes faktisk regjeringen bør berømmes for faktisk å tilrettelegge for den nødvendige omstillingen næringslivet trenger. Investering i kunnskap er da både riktig og viktig.

Krisepakken en kunnskapspakke?

Mye tyder på det. Regjeringen har varslet at kunnskap vil vies stor oppmerksomhet i krisepakken som legges fram i dag klokken 11. I Abelia vil vi følge nøye med og se hvorvidt tiltakene i vår kunnskapspakke tas til følge.

Innpakningen er laget av designer Hege Guttormsen. Innholdet er ført i pennen av Paul Chaffey.

Innovasjon i krisetider

Jeg har et innlegg om innovasjon i krisetider sammen med min kollega Inge Jan i dag i DN. Utgangspunktet var Innovasjonsmeldingen som er ventet en av de nærmeste dagene. I disse krisetider er det desto viktigere faktisk å investere i kunnskap som en motkonjunkturpolitikk. Det tror jeg at regjeringens representanter i Kunnskapsdepartementet er enig med oss i. Dessverre ser det ikke ut til at budskapet er nådd fram i høyblokka hos statsministeren.

Capitalism revised

Krise er alle gode ideers mor. Det reises mange intelligente innvendinger mot kapitalismen slik vi kjenner den i dag, og det store spørsmålet er om vi trenger en reform av dagens system eller om vi må tenke helt nytt? Arne Jon Isachsen hevder vi må forstå hva som gikk galt for å finne ut hva som må gjøres. Jeg lurer på om det er tilstrekkelig.

Det er viktig å vurdere hvorvidt børsen er et riktig incitament for kunnskapsøkonomien? Børsen var utviklet for industrisamfunnet, og spørsmålet er hvorvidt det er mulig å sette en prislapp på kunnskap?

Hva om vi bestemte oss for at vi skal ha 0 vekst, eller til og med negativ vekst? Fordi det er til det beste for miljøet. Vi bestemte oss oss for å redusere kostnader og lønnen. Ville det være mulig?

Kapitalisten kjennetegnes ved både sterk konkurranseinstinkt og vilje til å ta risiko. En av de sterkeste drivkreftene i mennesket er stadig å forbedre seg og sine omgivelser. Hvordan kan vi kombinere det beste i mennesket og samtidig få til en bærekraftig utvikling?

Jeg bare spør...

Finanskrise vs. klimakrise

Designrådet arrangerte en meget inspirerende frokost fredag om miljøvennlige materialer, og viktigheten av å tenke på miljøet - uansett hva du skal gjøre. Nye materialer er en av nøklene for å finne frem til økologiske løsninger på både design- og arkitekturfeltet. Klimakrisen fordrer at både industrien og privatpersoner må velge materialer som er både økonomiske og bærekraftige. Derfor vil jeg gjerne gjøre litt reklame for en norsk oppfinnelse; Kebony. De er en norsk produsent av innovative, miljøvennlige trematerialer som i tillegg ser bra ut. Treet krever dessuten hverken grunning, maling eller beising.

Finanskrisen har satt klimaproblemene litt til siden i folks oppmerksomhet. De to største utfordringene i vår tid krever til dels motstridende medisin. Finanskrisen, og nedgangen i økonomien fører til redusert forbruk - som igjen er bra for miljøet. Jeg synes faktisk ikke det er dårlige nyheter når det varsles om at færre flyr fra Gardermoen. Vi har hatt en formidabel vekst de siste årene og forbruket har eksplodert. Forbruk er sjeldent miljøvennlig. Heldigvis utvikles det stadig flere miljøvennlige løsninger som Kebony i alle sektorer. Det er gode nyheter. Den type nyhet bør spres slik at vi alle kan velge miljøvennlig. Jeg håper ikke krisene verden opplever fører til fullstendig apati. Jeg oppfordrer heller alle til å velge å bli mer bevisste forbrukere. Det er på tide å endre slagordet fra Go Green til Do Green!

Kreativ vei ut av krisen

Jeg er intervjuet av Aftenposten i dag, sammen med fremtidsforsker Klaus Æ. Mogensen, om viktigheten av å satse på kreativitet, også i dårligere tider. Bakgrunnen var et frokostseminar Abelia arrangerte om The Creative Man.

I nedgangstider er det veldig lett å få tunnelsyn og kun fokusere på å kutte kostnader. Da er det enda viktigere å sette gode rammer for kreative prosesser - det vil kunne være morgendagens konkurransefortrinn...

Skyldig til det motsatt er bevist

Media opererer motsatt av domstolene i Norge. Før gransking iverksettes (og mens den pågår) så setter de tiltalte på tiltalebenken, og finner alle mulige relevante og ikke-relevante kilder som kan uttrykke seg om skyldspørsmålet. Og det er det veldig mange som er villig til. De uttrykker seg i nærmest dømmende ordlag - på et meget sviktende grunnlag - før i det hele tatt konklusjonen om skyldspørsmålet er falt. Og om den skyldige viser seg å ikke ha gjort noe galt - da skriver media sjeldent om det.

Media får ofte hjelp av de ulike tilsynene til å belyse sin sak. Kreditttilsynet er her heldigvis et hederlig unntak.

Det er mulig jeg er naiv, men jeg tror faktisk at både Schjøtt-Pedersen og Rune Bjerke er såpass rutinert at de ikke ville gitt informasjon eller benyttet seg av informasjon til sin fordel. Erna Solberg uttalte faktisk til meg en gang at Schjøttern var nærmest irriterende korrekt og flink til å holde kortene nært sitt bryst.

Heldigvis har i hvert fall ikke finanskomiteen lagt det gå alt for mye politikk i dette. De har i løpet av natten klart å komme til enighet om en krisepakke, som også skal komme sparebankene til gode, og som forhåpentligvis vil skape litt ro.

Always look on the bright side of life

Finanskrisen vil gjøre oss gladere hevder nemlig debattant Gry Orfei Solbraa i dagens Aftenposten. Itj så galt at det itj e godt for nå, sier vi trøndere.

Finanskrisen først og fremst en tillitskrise

Det dummeste man gjør, er å tro at faren er over, sa statsminister Jens Stoltenberg på Aftenpostens Utenrikskonferanse tirsdag. Stoltenberg uttrykte videre at enhver må være varsom med å være skråsikker. Det eneste vi kan være sikre på er at det i ettertid vil være mye å forske på...

I dag hadde vi den beste børsdagen i moderne tid. Oslo børs har steget med 12 %. Forrige uke la Oslo Børs bak seg den dårligste uken i moderne børshistorie - nå kan det gå mot en av de sterkeste. Aksjekursen på Wall Street falt med 20 % forrige uke - og har i tillegg falt 40 % det siste året. Ola Storeng meldte tilbake fra USA på Utenrikskonferansen at vi hadde ikke tålt en uke til. De vestlige bank- og kredittvesen sto på kanten av stupet.

Det vi opplever nå er en tillitskrise. Dagens oppgang har skapt et håp, men det skal mye mer til for at tilliten til finanssystemene bygges opp. Den jevne amerikaner er avhengig av børsen - mange har plassert både sparepengene og pensjonen sin der. Den amerikanske drømmen er å få eget hus. Bad Banking og fallet på børsen de siste ukene skaper derfor naturlig nok en stor opplevelse av frykt. Frykt for å miste alt. Aftenposten melder om at det kommer busslaster av amerikanere til Wall Street med følgende beskjed: I want to see my money!

Det burde ikke være en overraskelse at lånefinansiert vekst ikke går i lengden. Det kan sammenlignes med pyramidespill synes jeg: hvis det er for godt til å være sant så er det nettopp det. Nå er det bare å håpe at Gordon Brown sin kriseplan, og de tiltak som ellers iverksettes rundt om i den vestlige verden vil dempe effektene av krisen. Men ettervirkningene vil vi alle kjenne på kroppen, lenge.

Om finanskrisen i USA

Arne Jon Isachsen fra BI har skrevet innsiktsfullt om finanskrisen i USA. Han trekker det tilbake til 2. juli 1997, og den asiatiske finanskrisen som etterhvert utviklet seg til en økonomisk krise. I etterkant av krisen begynte en rekke land å kjøpe opp utenlandsk valuta som en buffer, og spesielt dollar.

Allerede på 1960-tallet dro USA store fordeler av dollerens rolle som internasjonal valuta. Andre land låner i praksis tilbake til USA, hvilket har gjort at USA altfor lett kunne tillate seg underskudd i handelen med andre.

Alan Greenspan brukte lavere rente og økt pengetilførsel som medisin på et hvilket som helst problem. Folk som tok stor risiko, ble ofte reddet av nettopp denne medisinen, hvilket igjen førte til flere som tok risiko.

Norge nyter godt av en vellykket håndtering av bankkrisen tidlig på 90-tallet. Aksjonærene tapte skjorta, hvilket har bidratt til økt forsiktighet i etterkant.

Isachsen avslutter sitt 12-siders notat datert 3. oktober med at: Den krisen vi nå opplever, er meget alvorlig... Kriser som erkjennes er et sunnhetstegn. Anbefalt lesning!

Wall street en skygge av seg selv

Jeg har akkurat kommet tilbake fra New York, og nedgangstidene var til og ta og føle på. Vi hadde for det første ikke noen problem med å få bord på de fineste restauranter - selv i Midtown og Brooklyn. Mens vi var der måtte vi selvsagt besøke Wall Street. Og på Wall Street - utenfor The New York Stock Exchange - var det ikke mange å se, bortsett fra :

journalister som ventet på action

- dette var på torsdag og børsen var sakte på vei opp etter positive signaler.

og turister som ville kjenne på stemningen.

De eneste herrene vi så i dress var noen japser..

som vi også møtte på neste "photo-shoot" - oksen; selveste symbolet på oppgangstider.

No Bulls around though...