Transportrevolusjonen

I Norge har nysalget av elbiler passert både bensin- og dieselbiler. I Tyskland tillater man allerede førerløse biler. Vi står foran den største transportrevolusjonen siden bilen ble vårt foretrukne framkomstmiddel for 100 år siden. 

På et bilde fra New Yorks gater i 1900 er det én bil – omkranset av det som var det vanligste transportalternativet; hest og vogn. På et bilde bare 13 år senere er gatebildet det motsatte. I den samme gaten i New York er det nå én hestevogn omkranset av biler.

Mye tyder på at vi står ovenfor tilsvarende endringer, og midt i dette står Tesla-eier Elon Musk. Ved siden av de velkjente Tesla-bilene, har Musk utviklet solcellepanel som ser ut som takstein. I tillegg kommer batterier som lagrer denne energien du produserer fra ditt eget tak – slik at du kan lade din egen bil. Restkapasiteten kan du selge til strømleverandøren din.

Parallelt med økningen i antall elbiler, har IT-giganten Google utviklet selvkjørende biler som allerede er et vanlig syn i California. Der det amerikanske forsvaret ga opp utviklingen fordi de selvkjørende bilene krasjet, har Google utviklet biler som er langt sikrere når man tar bort sjåføren – av den enkle grunn at de aller fleste trafikkulykker skyldes menneskelige feil.

Selvkjørende biler testes nok ut av alle bilprodusenter som ønsker å være en del av bilens framtid. Derfor er det ikke unaturlig at nettopp det bilproduserende Tyskland er blant de første landene som får lovgivning som tillater selvkjørende biler. Det kreves fortsatt en sjåfør bak rattet. Bilprodusenten er ansvarlig for eventuelle skader bilen påfører omgivelsene såframt bilen ikke ber deg ta over rattet – da overføres ansvaret til deg. En svart boks skal registrere all slags aktivitet og være orakelet som definerer ansvar.

Utviklingen av førerløse biler kan skape endringer av en helt annen karakter enn tidligere tiltenkt. En gjennomsnittlig bil er passiv 95 prosent av tiden. Av den aktive tiden brukes én prosent i kø, mens én prosent brukes til å finne parkering. Nye elektriske biler forventes å ha tre ganger lengre kjørelengde enn bensinbiler, ifølge forsker Tony Seba ved Stanford Universitet. Han er ekspert på omstillinger i bil- og energibransjen, og tror førerløse biler vil bli benyttet til transport av langt flere enn eieren.

Seba mener vi vil gå fra bileierskap til transport som tjeneste. Det ligner omveltningen vi har sett i musikkindustrien, hvor forbrukerne har flyttet seg fra å eie fysiske album til å strømme musikk via Spotify, Tidal og andre plattformer. Seba begrunner sitt fremtidsbilde med elbilens forlengede levetid og tilgangen på billigere fornybar energi.

For å ta solenergi som et eksempel: Fra en forsiktig begynnelse ser vi nå en dobling av kapasiteten hvert 2,5 år. Den viktigste årsaken til veksten er kostnaden som er redusert med 11 prosent hvert år. Samtidig er prisen for batterier redusert med 20 prosent siden 2010, og det forventes en ytterligere reduksjon på 50 prosent innen 2025, ifølge Bloomberg New Energy Finance.

En internasjonal undersøkelse utført av Roland Berger viser at nesten halvparten av forbrukerne ikke ønsker egen bil hvis de kan bruke en selvkjørende drosje. Elbiler er også i ferd med å bli et attraktivt alternativ, spesielt i Asia hvor 37 prosent vurderer å kjøpe elbil som sin neste bil. I Kina er det hele 60 prosent som vurderer dette.

Hvilke konsekvenser har dette for oss? Tony Seba mener det fremtidige regnestykket for det oljeproduserende Norge ikke vil gå opp. Når fornybare energikilder øker i utbredelse samtidig som prisen faller, blir det vanskelig å leve av en stadig lavere oljepris. Det betyr at vi må tenke alternative vekstnæringer for å sikre den norske velferden. Det er ingen grunn til at ikke smart transport kan være én av disse.

I tillegg må norsk regulering holde tritt med den teknologiske utviklingen generelt, og innen transport spesielt. Samferdselsminister og bilelsker Ketil Solvik-Olsen har lovet at lovverket ikke skal stå i veien for teknologien, og har selv hevdet at vi framtiden mest sannsynlig ikke vil eie vår egen bil. Før sommeren la han fram et lovforslag for utprøving av selvkjørende biler på norske veier.

Uansett hvem som vinner valget til høsten, bør disse punktene stå høyt på agendaen.

Denne kommentaren var i dag på trykk i Dagbladet: http://www.dagbladet.no/kultur/transportrevolusjonen-kommer/68527072  

Av med skylappene

De største teknologiske endringene kommer der det vil svi mest for Norge: energi. Vi må gripe de nye mulighetene mens landskapet endres.

Vi står i et paradigmeskift. I 2016 toppet de fem digitale selskapene Apple, Alphabet, Microsoft, Amazon og Facebook listen over verdens største selskaper. Bare fem år tidligere var det tre oljeselskaper og en bank som regjerte, og Microsoft var eneste datateknologiselskap på topp fem. Hva innebærer denne utviklingen og hvordan påvirker det Norge?

På få år har verdensmarkedet blitt dominert av digitale virksomheter, og verdens befolkning er koblet på nett hele døgnet. Nordmenn er et av verdens mest digitale samfunn, men vi klarer ikke å kapitalisere på denne raske utviklingen i tilstrekkelig grad. Skal vi forbli konsumenter eller har vi en mulighet til å ta en del av kaken og bli produsenter?

Tre digitaliseringsbølger
Det er tre digitaliseringsbølger som vi har vært i, eller er på vei gjennom:

Den første bølgen handlet om det som var lett å digitalisere: Musikk, litteratur, bilder og media. Selskaper som Spotify, Instagram og Kindle eksisterte ikke før millenniumskiftet, men er i dag allemannseie.

Den andre bølgen handlet om digitale plattformer som kobler kjøper og selger, populært kalt delingsøkonomi. Her finner vi store globale selskaper som Uber innen transporttjenester og Airbnb innen overnattingstjenester, men også nasjonale aktører som Nabobil, Kolonial.no, Leieting og WeClean.

Den tredje bølgen treffer nå etablerte og store industrier. Fra Fornebu leverer norske Gelato en skybasert tjeneste som utnytter restkapasitet ved ulike trykkerier verden over. Det effektiviserer markedet og reduserer transportbehovet. eSmart Systems fra Halden hjelper energiselskaper med å optimalisere drift gjennom analyse av store datamengder i sanntid.

Børster støv av handelsbalansen
Norges eksport og velstand har i lang tid vært basert på inntekter fra olje og gass. Ifølge Innovasjon Norge har oljeprisfallet gitt svimlende 300 milliarder kroner i reduserte eksportinntekter, skatter og avgifter bare siden 2014. Det gjør at vi igjen snakker om handelsbalansen, noe vi ikke har gjort de siste 20 årene. Mange tror og håper at prisfallet vil gå over, men hva skjer hvis den gryende prisoppgangen kun er midlertidig?

Professor Tony Seba ved Stanford University og forfatter av boken "Clean Disruption of Energy & Transportation" hevder at alle biler vil være elektriske og selvkjørende innen 2030, fordi alle fossile energikilder og kjernekraft vil være utkonkurrert. Hva vil skje hvis kraften og hastigheten i det grønne skiftet er mye større enn vi tror? Selvkjørende biler som kan være på veien 90 prosent av tiden i stedet for å være parkert, vil gjøre det å eie en bil i 2030 omtrent til det samme som å eie en hest i dag – noe for de helt spesielt interesserte.

Det er lett å avfeie Tony Seba som en hysterisk miljøprofet når han sier at all ny energi vil komme fra fornybare energiteknologier som sol og vind. Men da skal vi huske at Tesla-gründer Elon Musk følger Sebas oppskrift til punkt og prikke.

Vi blir "prosumenter"
I fjor fikk Tesla-bilene en programvareoppdatering litt utenom det vanlige: Nå kan de være selvkjørende opp til et visst nivå. De lanserte også Tesla Powerwall, som er et batteri du kan ha på veggen hjemme for å lagre solenergi og dermed redusere avhengigheten av fossilt brensel. Og som om ikke det var nok, ble selskapet Solar City, som lager solceller som ser ut som vanlig takstein, fusjonert inn i Tesla.

En kombinasjon av disse tre produktene vil innebære at du kan produsere og lagre din egen energi, som også er drivstoffet for bilen din. Kundeforholdet til strøm- og nettselskapet endres fra konsumpsjon til produksjon, og du blir en "prosument" som kjøper strøm når den er billigst, og selger den tilbake når den er dyrest.

Det er ikke helt tatt ut av luften når Seba sammenligner bilmerker som satser på dieselmotorer med Kodak. Den tidligere fotogiganten prøvde å øke effektiviteten av sine analoge filmruller og kameraer, parallelt med at de fant opp digitalkameraet. De turte imidlertid ikke å utvikle den nye teknologien, siden de fryktet at den ville spise av overskuddet til deres eksisterende produkter. Det viste seg at Kodak fikk helt rett i det siste, noe som også ble dramatisk for selskapet.

Olje og gass mindre verdt
Argumentasjonen til Tony Seba er at vi står overfor en rekke teknologiske skift som følger samme type logikk: Raskt fall i kostnader og forbedret ytelse, kombinert med nye forretningsmodeller som gjør livet lettere for kundene, det være seg leasing eller delingsmodeller.

International Energy Agency har konsekvent undervurdert veksten for fornybar energi – spesielt solenergi – fordi de baserer seg på lineære framskrivninger. Teknologiske skift har imidlertid ikke et lineært forløp. Vi ser nå en global dobling av installert kapasitet for solenergi hvert 2,5 år. Asia leder an i utviklingen som først og fremst skjer på grunn av lavere kostnader.

Den teknologiske utviklingen innen batterier, solceller og autonome biler kan gjøre våre desidert største eksportprodukter olje og gass vesentlig mindre verdt i 2030. Det bør bekymre nok til at vi vurderer en del gamle sannheter på nytt.

Det er vanskelig å begripe teknologiske endringer mens de pågår. Men det hindrer oss ikke fra å åpne øynene og gripe nye muligheter. Morgendagens vinnere skapes i tider hvor landskapet endres.

(Denne kommentaren er skrevet sammen med min kollega Daniel Ras-Vidal og er tidligere publisert i Bergens Tidende)

Toppen av lykke

er å våkne opp til et Nordmarka kledd i hvitt. Å gå en lang skitur fra Kobberhaug-hytta, nesten alene i sporet. Trærne som er dekket av snø skaper en trolsk stemning. Den eneste lyden du hører er snøen som blir tråkket ned i sporet. Du går oppover og du renner nedover. Du kjenner du er varm, svetter og du smiler. Alt er mulig.

Finansfrykten sender faktisk folk til fjells melder E24. Når verden rundt oss er utrygg, ønsker stadig flere opplevelser i naturen som er både sosiale, enkle og ikke minst ekte. Mange har også fått en dypere forståelse av klimakrisen og ønsker et mer klimavennlig alternativ for sine opplevelser.

En behøver ikke reise langt hvis en bor i Oslo. Hvilket vakkert land vi bor i - full av muligheter.

Statsministeren har talt

og det var en god tale. Han snakket alvorlig om finanskrisen og enkeltmenneskers skjebner samtidig som han uttrykte håp for framtiden. Han glemte heller ikke miljøkrisen, som på lengre sikt vil ha større konsekvenser: Det er fare for at problemene i økonomien vil overskygge de enorme utfordringene vi står overfor med de menneskeskapte klimaendringene. For la oss ikke glemme: Finanskrisen vil gå over. Klimakrisen vil det ta mye lenger tid å løse.

Viktig for mange var at han innledningsvis satte ord på mange av de sterke følelsene som mange av oss har kjent på etter de grufulle nyhetene fra Gaza-stripen: De siste dagene er det håpet om fred i Midtøsten som er rammet på nytt. Nok en gang opprøres vi av bilder og nyheter fra denne delen av verden. De forteller om ufattelige menneskelige lidelser. Det er ingen ting som griper oss sterkere enn når uskyldige sivile rammes av krig. Når barn drepes i lek eller daglige gjøremål. Når våpnene vendes mot vanlige mennesker.... Fred for folkene i Midtøsten kan ikke vinnes gjennom våpenmakt. Det er bare en vei til virkelig fred: Slutt på okkupasjonen...

Statsministeren valgte et sitat fra tsjekkiske dikteren og politikeren Vaclav Havel som er verd å gjengi: Jeg er ikke optimist. Men jeg er heller ikke pessimist. Jeg er håpefull. Håpet er nesten like viktig som livet; - uten håp når vi aldri våre mål.

Godt nyttår!

Capitalism revised

Krise er alle gode ideers mor. Det reises mange intelligente innvendinger mot kapitalismen slik vi kjenner den i dag, og det store spørsmålet er om vi trenger en reform av dagens system eller om vi må tenke helt nytt? Arne Jon Isachsen hevder vi må forstå hva som gikk galt for å finne ut hva som må gjøres. Jeg lurer på om det er tilstrekkelig.

Det er viktig å vurdere hvorvidt børsen er et riktig incitament for kunnskapsøkonomien? Børsen var utviklet for industrisamfunnet, og spørsmålet er hvorvidt det er mulig å sette en prislapp på kunnskap?

Hva om vi bestemte oss for at vi skal ha 0 vekst, eller til og med negativ vekst? Fordi det er til det beste for miljøet. Vi bestemte oss oss for å redusere kostnader og lønnen. Ville det være mulig?

Kapitalisten kjennetegnes ved både sterk konkurranseinstinkt og vilje til å ta risiko. En av de sterkeste drivkreftene i mennesket er stadig å forbedre seg og sine omgivelser. Hvordan kan vi kombinere det beste i mennesket og samtidig få til en bærekraftig utvikling?

Jeg bare spør...

Finanskrise vs. klimakrise

Designrådet arrangerte en meget inspirerende frokost fredag om miljøvennlige materialer, og viktigheten av å tenke på miljøet - uansett hva du skal gjøre. Nye materialer er en av nøklene for å finne frem til økologiske løsninger på både design- og arkitekturfeltet. Klimakrisen fordrer at både industrien og privatpersoner må velge materialer som er både økonomiske og bærekraftige. Derfor vil jeg gjerne gjøre litt reklame for en norsk oppfinnelse; Kebony. De er en norsk produsent av innovative, miljøvennlige trematerialer som i tillegg ser bra ut. Treet krever dessuten hverken grunning, maling eller beising.

Finanskrisen har satt klimaproblemene litt til siden i folks oppmerksomhet. De to største utfordringene i vår tid krever til dels motstridende medisin. Finanskrisen, og nedgangen i økonomien fører til redusert forbruk - som igjen er bra for miljøet. Jeg synes faktisk ikke det er dårlige nyheter når det varsles om at færre flyr fra Gardermoen. Vi har hatt en formidabel vekst de siste årene og forbruket har eksplodert. Forbruk er sjeldent miljøvennlig. Heldigvis utvikles det stadig flere miljøvennlige løsninger som Kebony i alle sektorer. Det er gode nyheter. Den type nyhet bør spres slik at vi alle kan velge miljøvennlig. Jeg håper ikke krisene verden opplever fører til fullstendig apati. Jeg oppfordrer heller alle til å velge å bli mer bevisste forbrukere. Det er på tide å endre slagordet fra Go Green til Do Green!

GObama - hva vil du forandre?

"There has been many firsts in this election". Han er farget, han er kontroversiell og han blir den 44. amerikanske presidenten den 20 . januar. Ord blir for fattig til å beskrive hvor glad det gjør meg at USA har valgt en farget demokrat til sin neste sjef.

Det er mange analyser på hvordan Obama vil forandre USA. Jeg har ikke alle svarene, men jeg har mange spørsmål. Vil han bli en president for hele verden? Kommer USA sitt internasjonale omdømme til å bedres? Er dette et første skritt på vei mot mindre oppmerksomhet på rase? Vil dette redusere fordommer mot personer som ikke er født hvit? Vil USA bli en klima forkjemper? Går vi nå inn i en ny demokratisk æra? Vil de store kløftene som er bygd opp i verden gjennom Bush sin regjeringstid nå bygges ned? Alle disse spørsmålene håper jeg at vi i framtiden vil kunne svare JA til.

Se talen (og les den), som jeg så inderlig håpet og ønsket, men ikke torte å tro på før det var en realitet. Barack Obamas tale til det amerikanske folk etter det ble kjent at han blir deres neste president. VAKKERT i alle ordets forstand. Denne talen vil gå inn i evigheten som symbolet på change!