Trenger foreldre kurs i å oppdra barn?

VGs forside 7. juni kunne fortelle at 7 av 10 norske foreldre ønsker kurs for å oppdra egne barn. Riktignok tar mange av oss lengre utdannelse for å få oss jobb. Vi tar videreutdanningskurs og inspirasjonskurs for å bli klokere, bedre medarbeidere, ledere og mennesker. Mange er til og med på parkurs for å bli bedre kjærester. Vi driver massiv selvutvikling. Nå ønsker vi også å bli bedre på å være foreldre.

Det er vel egentlig ikke noe merkelig i det. Spesielt i og med at vi blir bombardert av eksperter som  overbevisende forteller om sin siste metode. Nanny-hjelpen som sendes i beste sendetid på TV har klokketro på skammekroken. Foreldrene må følge en rekke regler både før, under og etter. Retningslinjene er så detaljerte at en lett henger seg opp i detaljene framfor formålet. Er det bra at en hel generasjon barn skal læres opp til skam?

På helsestasjonen er de opptatt av til stadighet å påpeke at du best kjenner ditt eget barn. Samtidig forteller de i detalj hva barnet skal spise, når de skal sove, vaksiner de bør ta og hvilken vektkurve de bør følge. Følger ikke ditt barn riktig vektkurve må de feites opp og følges opp av helsestasjonen ukentlig. Vekten til barnet blir ditt karakterkort på hvor god forelder du er.

Det finnes uttallige bøker, Internettsider og fora, eksperter i avis, tv og radio med ulike råd på hvordan du best kan oppdra ditt barn. Usikre foreldre plukker vilkårlig fra rådene uten at det nødvendigvis gir det ønskede resultat. I Aftenposten i dag tar to eksperter til orde for at ekspertene må tøyles. Fordi usikkerheten blant norske foreldre øker med eksponeringen av råd fra ekspertene.

Jeg er til dels enig med artikkelforfatterne. Jeg er skeptisk til å stadig utsette barna våre for den siste metoden innen barneoppdragelse. Detaljerte metoder øker faren for at du trår feil. Jeg tror  at du best kjenner ditt eget barn. Samtidig tror jeg også at ekspertråd kan være nyttig. Generelle påminnelser og tips om hvordan vi opptrer overfor våre barn, som å gi dem kjærlighet, trygghet og tid, kan aldri gjentas for ofte. Gjerne fortalt gjennom ulike metaforer. State the obvious. Så enkelt og så vanskelig.

Hvordan dempe den indre uroen?

Aftenposten vier for tiden stor spalte-plass på prioriteringer i helse-Norge. Veldig mange interessante vinklinger som avisen fortjener ros for. Leserne får lære om nye sider ved det norske helsevesen. For eksempel fredagens artikkel om at det brukes mest penger på friske, og bekymrede mennesker. Retningslinjene er så generelle at ni av ti nordmenn kommer inn i risikogruppene for blodtrykk og kolesterol.

Det er bekymringsverdig at vi er i ferd med å få et samfunn hvor vi jakter febrilsk etter diagnoser og medisiner. Frykt bygges gjennom stadig mer oppmerksomhet på behandlingsformer, framfor forebygging. Diagnoser virker betryggende på den indre uroen, men den løser ikke årsaken til uroen. Medisiner er håndfaste midler til å dempe uroen, men de tar ikke tak i roten til problemet.

Både blodtrykk og kolesterol kan behjelpes med forebyggende tiltak. Endring av livsstil og ernæring kan ha stor innvirkning på folks helsetilstand. Likevel brukes det alt for lite ressurser på det som kan holde oss friske. Hva med å få et fokus på friskhet framfor sykdom? Er ikke det en bedre benyttelse av begrensede ressurser?