Du velger selv - hva velger du?

En liten historie om valg som jeg ikke kjenner opprinnelsen til, men som er verdt å dele:

Thomas er den typen du elsker å hate.
Han er alltid i godt humør og har alltid noe positivt å si.
Når noen spurte ham hvordan han hadde det, svarte han:
"Hvis jeg hadde det bedre ville jeg vært tvillinger".
Han er en naturlig inspirator.
Hvis en av de ansatte hadde en dårlig dag, var Thomas der og fortalte den
ansatte hvordan man kunne se det positive i situasjonen.
Jeg ble nysgjerrig av å se dette, så en dag gikk jeg bort til Thomas og
spurte ham:
"Hvordan gjør du det?"
Thomas svarte:
"Hver morgen våkner jeg og sier til meg selv, du har to valg i dag.
Du kan velge å være i godt humør eller du kan velge å være i dårlig humør.
Jeg velger å være i godt humør.
Hver gang det skjer noe ille, kan jeg velge å være et offer eller ta lærdom
fra det.
Jeg velger å ta lærdom fra det.
Hver gang noen kommer og klager til meg, kan jeg velge å akseptere klagene
deres, eller jeg kan velge å peke på de positive sidene i livet.
Jeg velger de positive sidene i livet.
"Sikkert, men det er ikke fullt så enkelt," protesterte jeg.
"Det er det," sa Thomas,
"Livet handler om valg. Når du kutter vekk all dritten, så er enhver
situasjon et valg.
Du velger hvordan du skal reagere på situasjonene.
Du velger hvordan folk skal påvirke ditt humør.
Det er du som velger om du vil være i godt eller dårlig humør.
Til syvende og sist så er det ditt valg hvordan du lever ditt liv.

Jeg tenkte over hva Thomas hadde sagt.
Like etterpå forlot jeg firmaet for å begynne for meg selv.
Vi mistet kontakten, men jeg tenkte ofte på ham når jeg tok et valg i
forhold til livet, istedenfor bare å reagere på det.

Mange år senere, hørte jeg at Thomas var innblandet i en alvorlig ulykke,
med et fall på 20 meter fra en radiomast.
Etter 18 timers operasjon og uker på intensiven, ble Thomas utskrevet fra
sykehuset med skinner langs ryggen.
Jeg traff ham omtrent seks uker etter ulykken.
Da jeg spurte ham hvordan han hadde det, svarte han:
"Hvis jeg hadde det bedre, måtte jeg være tvillinger. Vil du se arrene?"
Jeg avslo tilbudet om å se sårene, men spurte ham om hva som foregikk i
hodet på ham under ulykken.
"Det første jeg tenkte på, var velferden til min ennå ufødte datter, "svarte
Thomas.
"Så mens jeg lå på bakken husket jeg at jeg hadde to valg.
Jeg kunne velge å leve eller jeg kunne velge å dø. Jeg valgte å leve."
"Var du ikke redd? Mistet du bevisstheten?" spurte jeg.
Thomas fortsatte; "Ambulansepersonellet var fantastisk. De sa hele tiden at
alt kom til å gå bra. Men da de rullet meg inn på akuttmottaket og jeg så
uttrykkene til legene og sykepleierne, ble jeg vettskremt. I øynene deres
sto det skrevet: "Han er dødsens".
Jeg visste at jeg måtte gjøre noe."
"Hva gjorde du da?" spurte jeg.
"Vel, det var en stor brautende sykepleier der som skrek spørsmål til
meg", sa Thomas.
"Hun spurte om jeg var allergisk for noe. "Ja," svarte jeg. Legene og
pleierne stanset opp mens de ventet på svaret mitt.
Jeg trakk pusten og ropte: "Tyngdekraften".
Gjennom latteren deres sa jeg til dem: "Jeg velger å leve. Operer meg som om
jeg er levende, ikke død Thomas overlevde takket være legenes dyktighet, men
også på grunn av sin fantastiske holdning.

Jeg lærte fra ham at hver dag kan vi velge å leve helt. Holdning er, tross
alt, ALT.

Bekymre deg derfor ikke for morgendagen, for morgendagen vil bekymre seg for
seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. Egentlig er dagen i dag den
morgendagen du bekymret deg for i går.

Nå har du to valg:
1. Slette dette?
2. Kopier å lim inn i dagboka så folk som du bryr deg om får gjøre det samme?
Jeg håper du velger alternativ 2. Det gjorde jeg

Kreativiteten blant unge amerikanere faller

Bilde lånt av Newsweek: Ut av boksen-tenkning

Newsweek har en interessant artikkel om at USA opplever en kreativitetskrise. Dette skjer samtidig med at kreativitet blir identifisert som den viktigste lederegenskapen for framtiden i en undersøkelse IBM har utført blant 1500 CEO. I tillegg florerer det av viktige saker som krever kreative løsninger; klima, finanskrise og helseutfordringer.

Artikkelen har ikke et entydig svar på hvorfor det er et fall i kreativiteten. Mulige årsaker kan være antallet timer barn tilbringer foran TV og videospill heller enn å engasjere seg i kreative aktiviteter. En annen mulig årsak er mangelen på kreativ stimulans i skolen. Det er generelt lite fokus på å inspirere til kreativ aktivitet hos barn. Du blir sannsynligvis kreativ på tross av systemet, heller enn på grunn av. 

Artikkelen peker også på hvordan andre land har satt kreativitet på dagsorden. I Stor-Brittania endret de fagplanene for ungdomskolen - fra naturfag til språk - til fokus på ideegenerering. EU gjorde 2009 til det Europeiske året for Kreativitet og Innovasjon. Selv i Kina har de hatt en utdanningsreform, og skolene har adoptert en problem-basert læringstilnærming.

Artikkelforfatteren peker ikke bare på problemet. Løsninger skisseres også. Kreativitet kan læres. Og det krever trening. Vi finner kreativiteten i hjernen sin høyrebark , mens det er venstre barken som kan sette ord på ideene. Ideegenerering krever god samarbeid mellom de to barkene. Skolens ensidige fokus på venstrebark setter høyrebark i hvilemodus.

Vi kan som foreldre også inspirere våre barn til kreativ aktivitet. Førskolebarn stiller foreldrene sine nærmere 100 spørsmål om dagen. Still spørsmålet tilbake til barnet. Oppmuntre til å komme med egne forklaringer på spørsmålet. Det er også visse typer leker som er koblet opp til høy kreativitet. Rollespill, og gjennom det gi uttrykk for noen andre sine synspunkt, utvikler evnen til å analysere situasjoner fra ulike perspektiv.

Hva er situasjonen for kreativitet i Norge? Jeg har blogget tidligere om min bekymring for manglende kreativitet i den norske skolen. Jeg tror ikke det står så ille til som i USA. Uansett tror jeg også vi i Norge har behov for å sette kreativitet høyere på dagsorden. Hvordan skal vi stimulere til mer kreativ aktivitet hos den oppvoksende slekten?

Hva har Hanssen egentlig gjort som er umoralsk og forkastelig?

Jeg må si jeg er forundret over den voldsomme hetsen som Bjarne Håkon Hanssen er blitt utsatt for. Jeg skjønner kanskje egentlig ikke problemet?

Han har avsluttet sin politiske karriere - det kan vel neppe være forkastelig eller umoralsk? Jeg tenker det faktisk er en fordel at en ikke er politiker på livstid, men at det slippes til yngre krefter både på Storting og i regjering. Er det da umoralsk at han har begynt i ny jobb? Det er vel bra at politikere også kan ta seg ordinære jobber når de avslutter sin politiske gjerning? Er det forkastelig at han har begynt i en jobb hvor han benytter seg av sin opparbeidede kompetanse? Det kan tydeligvis være vanskelig å forstå for enkelte politikere, men alle andre arbeidstakere benytter seg av kompetanse som er bygd opp i tidligere jobber.

Hanssen rådgir en privat barnehageeier i et politisk tema som har vært på bordet når han selv satt som statsråd. Dette kan være et problem hvis det var en stor sak i regjeringen. Hanssen selv hevder han ikke husker saken - hvilket kan være meget sannsynlig da det er en mengde saker som behandles av regjeringen på regjeringskonferansene hver tirsdag og torsdag. Likevel skjønner jeg ikke hva slags viktig informasjon han har fått - som ellers er unntatt offentligheten. Telefonen han tok til den tidligere stortingskollegaen handlet jo nettopp om å hente inn fakta.

Uansett, hvis sistnevnte er problemet kunne det vært forhindret ved strengere karanteneregler for nettopp statsråder. Hanssen overholdt karantenereglene han var pålagt, og har vel dermed heller ikke her gjort noe umoralsk eller forkastelig?

Hva forventer koret av hetsere av tidligere kollegaer? Hadde det vært bedre om Hanssen ble fylkesmann som andre avgåtte politikere? Nå skal det være sagt at også de benytter seg av tidligere opparbeidet kompetanse. Uansett var det ingen poster ledig. Er det eneste stuerene å følge i andre  AP-politikeres fotspor å begynne i fagbevegelsen, og helst LO. Få har mer politisk påvirkningsmakt og gjennomslag enn nettopp LO. Her bruker de sin kompetanse, opparbeidet gjennom sin politiske gjerning, men ingen rekker en moralsk pekefinger mot dem. 

Hva om han hadde begynt i en annen organisasjon? Er det bedre med bistandsorganisasjoner enn interesseorganisasjoner? Hva med NHO? Det ville kanskje vært feil å tjene næringslivets interesser, men kanskje et pluss i boken at det er en organisasjon. Heller det enn en skummel virksomhet som er ute etter å tjene penger. Det er forøvrig mange organisasjoner i alle kategorier som står på PR-rådgiverenes kundelister.

Bilde lånt av Gunnar Stavrums nettblogg.

Hva om han hadde begynt i OLF; oljeindustriens landsforening, eller enda verre - Statoil og tjent det forurensende næringslivet sine interesser? Statoil har flere tidligere politikere blant sine kommunikasjonsrådgivere. Oljebransjen har til og med et eget departement hvor industrien bruker mye ressurser for å påvirke både embetsverk og politikere.

Er problemet at han har begynt i et firma som rådgir mange forskjellige virksomheter og organisasjoner, kanskje til og med hemmelige? Den nåværende kunden er jo kjent. De forurenser ikke. De bidrar med en viktig samfunnsoppgave - nemlig å ta vare på barna våre. De har vært en viktig ressurs som har bidratt til å møte viktige politiske målsettinger om full barnehagedekning. Et meget viktig likestillingspolitisk tiltak. Kanskje det viktigste. Det er først nå de plutselig er utskjelt og i utrydningsfare. Fordi de ønsker å tjene noen kroner på den investeringen de har gjort, og den risikoen de har tatt. Hva er så umoralsk og forkastelig med det?