Eldreomsorg kun et spørsmål om sykehjem?

I valgkampen krangler partiene om hvem som skal bygge flest sykehjemsplasser. Det er feil svar på hvordan man skal løse den framtidige eldrebølgen. Sykehjem er på langt nær den eneste løsningen for vår eldste generasjon. De fleste vil bo hjemme. De ønsker mestring og aktivitet. Svaret er velferdsteknologi kombinert med nye tjenestetilbud.

Bemanningskrise i omsorgssektoren En sykehjemsplass koster 3 millioner kroner å bygge og ca 850 000 kroner i året å drifte. Eldrebølgen vil kreve minst 100 000 flere medarbeidere i omsorgssektoren de neste 15 årene. Det innebærer at 25 % vil jobbe med helse, pleie eller omsorg. Dagens eldreomsorg er ikke bærekraftig. Morgendagens eldre er vant til å omgås teknologi. Morgendagens eldreomsorg må derfor handle om varierte tilbud. For eksempel ved bruk av digitale skjermer, sensorer og videokommunikasjon som kan gi et godt supplement til fysiske hjemmebesøk, og føre til at eldre føler seg trygge i egen bolig og dermed har mulighet for å bo lengre hjemme.

Norge et u-land Norge er dessverre nærmest et u-land hva gjelder å ta i bruk omsorgsteknologi. En rapport fra KS konkluderer med at få kommuner har tatt i bruk velferdsteknologi, og de som har tatt det i bruk som regel opererer med første generasjons trygghetsalarmer fra 80-tallet. Politikere oppfatter teknologien som noe kaldt som vil erstatte varme hender. Teknologi er ikke en erstatning for varme hender, men et supplement som kan skape en bedre alderdom.

Varm teknologi I Skottland har de hatt suksess med smarthusteknologi og telehelse og tallenes tale er klar. Store summer er spart og de eldre er fornøyde. 93 % føler seg tryggere hjemme. 82 % er mindre redde og stressede. 60 % opplever høyere livskvalitet. Hvorfor diskuterer vi ikke hvordan vi kan skape en verdig alderdom i egen bolig framfor å begrense oss til et eneste alternativ – en kostbar sykehjemsplass?

Bidra til løsningen Abelia har etablert Arena Ny Omsorg som er et samarbeid med en rekke private bedrifter, kommuner og frivillige organisasjoner. Vårt mål er å utvikle konkrete teknologiske tjenester og teknologier som gjør det bedre å bli gammel i Norge. Undersøkelser viser at mange eldre mister kontakt med pårørende og får en dårligere livssituasjon av å flytte hjemmefra. Ved å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger kan store kostnader spares og de eldre kan få et bedre liv. Vi trenger politikere som vil satse på en mer verdig alderdom gjennom bruk av omsorgsteknologi.

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Kan kunnskap blir verdiløs?

Verden er ikke den samme som den en gang var. I gamle dager gikk man på skole i mange år. Tilegnet seg masse kunnskap. Fikk papir på det man kunne. Søkte jobb, og ble i samme firma livet ut. Nå er den samme kunnskapen gått ut på dato. Den er blitt allemannseie, og mistet sin verdi.

Fantasi er viktigere enn kunnskap har Albert Einstein sagt. Dette er mer sant enn noensinne. På ett år er stål blitt 30 % sterkere. Vi har hatt stål i ca. 2000 år, og det har aldri vært tilsvarende revolusjon i stålets verden. Tidligere har det å gjøre stål sterkere vært oppfattet som en umulighet – inntil noen heller tenkte på hva som faktisk er mulig.

Stadig flere ting av det som vi tidligere anså som umulig, er blitt mulig. Dette er blant annet et resultat av at kunnskap settes sammen til nye ideer. Fordi vi med gårsdagens kunnskap ikke kan svare på morgendagens utfordringer, trenger vi nye ideer Da trenger vi de som har evnen til å sette sammen ulik kunnskap og finne kreative og nye svar.

- Jeg leter ikke etter folk med kunnskap har forskningssjefen i Akzo har sagt. - Det kan jeg kjøpe i India for 18 kroner timen. Jeg leter ikke etter folk med informasjon. Det kan jeg kjøpe i Kina for 16 kroner timen. Jeg leter etter folk med fantasi. Det kan jeg betale hva som helst for.

Kreativitet er identifisert som den viktigste lederegenskapen for framtiden i en undersøkelse IBM har utført blant 1500 konsernsjefer. I tillegg florerer det av viktige saker som krever nysgjerrige mennesker som stiller nye spørsmål; klima, finanskrise og helseutfordringer. Kreativitet må være til stedet i alle bransjer og alle yrker hevder svenske Fredrik Härén.

Verden opplever en gigantisk utvikling i kreativitet og nye ideer. Den utviklingen er Norge dessverre ikke en del av. En idé er at man setter sammen to tidligere kjente ting på en ny måte. Verden står midt oppi en idéeksplosjon. Antallet mennesker i verden eksploderer, kunnskapen eksploderer. Aldri før har det vært så mange indere og kinesere under høyere utdanning som nå. Tilgangen på informasjon eksploderer.

Problemet er at denne idéeksplosjonen ikke skjer i Norge. Det skjer i Mumbai i India. Vår skole og utdanning har ikke tatt dette inn over seg. Norge har ikke tatt dette inn over seg. Vi sitter bokstavlig talt og ser på at toget går. Norge har et problem, men er vi villig til å innse det? Og hva er riktig medisin?

I Storbritannia endret de fagplanene for ungdomskolen - fra naturfag til språk - til fokus på ideegenerering. EU gjorde 2009 til det Europeiske året for Kreativitet og Innovasjon. Selv i Kina har de hatt en utdanningsreform, og skolene har adoptert en problembasert læringstilnærming.

Det er veldig lett å skylde på den norske skolen. Samtidig er et betimelig spørsmål hvorvidt skolen er ansvarlig for å ale oss opp som kreative mennesker? Er det skolen som har tatt livet av kreativiteten? Det mener Sir Ken Robinson som for litt siden gjestet Skavland. Problemet er at vi utdannes ut av vår kreative evne. Han peker på at vi på skolen utdannes fra midjen og opp, med stadig mer fokus på hodet, og spesielt en side av hode. 

Kreativitet kan læres. Og det krever trening. Vi finner kreativiteten i hjernen sin høyrebark, mens det er venstre barken som kan sette ord på ideene. Ideegenerering krever godt samarbeid mellom de to barkene. Dagens skolepolitikk begrenser seg til det som måles, og det er kun et begrenset sett av ferdigheter.  Lese, skrive og regne. For all del, dette er viktige ferdigheter, men det kan ikke gå på bekostning av kreativiteten. Skolens ensidige fokus på venstrebark setter høyrebark i hvilemodus.

Jeg tror at en viktig del av medisinen er å ha oppmerksomhet på det som i dag ikke måles, men som får betydning i utvikling av hele mennesket og vårt samfunns totale kompetanse. Kreativitet behøver ikke være et fag som bare står på egne ben. Det kan være en ingrediens i alle fag. God kobling mellom hjernehalvdelene kan gjøre at vi tilegner oss stoffet i alle fag bedre. Vi trenger en skole for hele hjernen.

Regjeringens paradoks

Et kjent ordtak sier: Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør. Kanskje det er nettopp i disse enkle ord regjeringens utfordring ligger. Statlige institusjoner går det private næringsliv i næringen. Samtidig er regjeringen prinsipielt motstander av at private bedrifter skal tilby tjenester i konkurranse med offentlige aktører.

Næringsminister Trond Giske har uttrykt at norsk næringsliv er blitt konkurransedyktig ved at private og staten i samspill har utviklet et sterkt næringsliv og gode arbeidsplasser. Samspill for regjeringen er altså å gi med den ene hånden samtidig som man begrenser mulighetene for et innovativt næringsliv med den andre.
 
NRK offentlig eller privat?
NRK tilbyr Medietrening i krisekommunikasjon, samtidig som de har lederne i kriserammede virksomheter i studio til kryssforhør. Det er nok av kommunikasjonsbyråer som tilbyr tjenester i samme marked som verken har den uheldige dobbeltrollen eller er finansiert over skatteseddelen. Bør ikke NRK begrense sin rolle til å stille kritiske spørsmål i stedet for å begrense markedsmulighetene til private aktører?
 
Samfunnsansvar for snilt?
Innovasjon Norge tilbyr gratis rådgivning om samfunnsansvar. Dermed forstyrrer de markedet for alle de som prøver å selge samme tjeneste til markedspriser. Er samfunnsansvar ansett som så lite forretningskritisk fra myndighetenes side at det ikke kan forventes at det skal være betalingsvilje for slike tjenester?  Det forsterker ideen om at samfunnsansvar handler om å være snill. Dessuten, er en statlig institusjon som ikke er utsatt for gråsoneproblematikk selv, de riktige til å rådgi i etiske dilemmaer?
 
Politisk ideologi begrenser innovasjon
Institutt for DNA-analyser Gena ønsker å tilby DNA-analyser til politiet, men får ikke lov, selv om det blir stadig lengre ventetid hos Institutt for rettsmedisin. Det er ikke noe i lovverket, i behovet for analyser eller i deres kvalifikasjoner som hindrer politiet i å skulle få benytte seg av kompetansen og kapasiteten, men politisk uvilje. Hvorfor tillater regjeringen kun det offentlige laboratoriet å levere slike tjenester? Er konkurranse noe som er forbeholdt det private markedet?
 
Festen kan ikke vare evig
Velferdsutfordringene øker. Barna skal få kvalitative pedagogiske opplegg og trygge rammer. De eldre skal få god medisinsk behandling og varm omsorg. Velferdsbudsjettene øker. Vi mangler folk til å løse oppgavene. Situasjonen skriker etter innovative løsninger, men sier du offentlig sektor til en tilfeldig person kan du sverge på at første assosiasjon ikke er innovasjon.
 
En samspillende offentlig sektor
Hvordan kan vi få til innovasjon i det offentlige når samspillet er så dårlig? Det finnes alternative måter å løse velferdsutfordringene på. Det fordrer at vi tenker nytt om organisering av det offentlige tjenestetilbudet og hvem som skal tilby tjenestene. Regjeringen må begynne med seg selv. De må slutte å operere som aktør i et fungerende marked og de må begynne å gi rom for nye aktører på offentlige markeder.

Honnør til fornyingsminister Aasrud som har bedt offentlige etater legge ut informasjon automatisk på nettet som private aktører kan tjene penger på. Håper dette bare er begynnelsen.

Hvordan komme seg ut av velferdsfella?

NHO har i dag avholdt sin årskonferanse med tema: Velferdsfellen. Konferansen omhandlet tre bølger som vil utfordre velferdsstaten fremover: eldrebølgen, migrasjonsbølgen og trygdebølgen. NHO-president Kristin Skogen Lund startet konferansen og ga et utmerket bakteppe til temaet, og jeg er enig med Skogen Lund i hvor løsningen ligger: - Vi må være i tet i utvikling av kunnskap og kompetanse for å bevare velferdsstaten.

Statsministeren ettefulgte NHO-presidenten - som hadde fortalt at vår levetid økes med 2 sekunder per 10 minutter - og Stoltenberg skapte latter i salen da han uttrykte bekymring for fødetilbudet hvis  lengre levetid betyr at vi fødes tidligere...

NHOs bekymring er at hvis vi ikke handler nå vil vi havne i velferdsfella. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm uttalte at hun er mer bekymret for uføreheten enn trygdeutgiftene. Det som overrasker meg er da at regjeringen er mer opptatt av hvordan folk har havnet på uføretrygd, framfor hvordan de kan unngå å havne der. En representant som glimret med sitt fravær på dagens konferanse var helseministeren - samtidig som at mye av løsningen ligger på hennes bord.

Det viktigste tiltaket for å unngå at folk havner på trygd er å fokusere på bedre helse. Ikke hvordan vi skal behandle sykdom, men hvordan vi skal holde oss friske. Hvis det er slik at vi skal bli eldre så er det desto viktigere at det ikke betyr flere år på sykehus eller sykehjem. Hver dag investerer vi i vår egen helse, og det handler om tre sentrale områder: Mat, Trening og Søvn.

Det undrer meg at ikke mer av den offentlige debatten fokuserer på bedre helse. Mange medier har ulike anbefalinger med hvilken diet som er mest på mote akkurat den uken - disse fungerer som fordummende da de ofte motsier hverandre. Det eneste medium som faktisk prøver å opplyse er NRK som med ujevne mellomrom tar opp hvordan mat og kjemiske stoffer påvirker oss. En tommelfingerregel er at de tilsteningsstoffer du ikke kan uttale bør du heller ikke ha i deg.

I Danmark har myndighetene tatt en mye mer offensiv rolle og driver aktivt opplysningsarbeid om hva folk bør unngå, samt at de raskere forbyr  stoffer som kan ha negativ innvirkning på oss. For eksempel at de forbyr parabener i barneprodukter (kilde: NRK)

Fastlegen har lite opplæring i ernæring gjennom sitt 7 år lange medisinstudie. Til tross for at mer og mer forskning viser at feil ernæring  er årsaken til mange kroniske sykdommer. 60 % nordmenn er sensitive til gluten, og intolaranse mot gluten kan føre til alt fra depresjoner til ryggplager og leddproblemer. Det er en kjensgjerning at sukker er skadelig, men regjeringen vegrer seg for å igangsette tiltak som begrenser sukkerinntak og fremmer sunn mat.

Hver dag investerer vi i vår egen helse - som vi kan nyte godt av i dag og som vil gi oss en friskere alderdom. Medisinen er latterlig enkel: Det handler om tilstrekkelig med søvn, fysisk aktivitet og riktig ernæring. Utfordringen er at ansvaret er  pulverisert. Arbeidsgiver kan sørge for god kantine med sunn mat. Regjeringen kan sette inn tiltak på for eksempel opplysningsarbeid og skattelegging av usunn mat. Men i siste instans er det vi som privatpersoner som har det viktigste ansvaret for vår egen helse - og de valg vi tar hver dag. Uansett trenger vi alle mer kunnskap til å ta de riktige valgene - og en dytt i riktig retning!