Verden er ikke den samme som den en gang var. I gamle dager gikk man på skole i mange år. Tilegnet seg masse kunnskap. Fikk papir på det man kunne. Søkte jobb, og ble i samme firma livet ut. Nå er den samme kunnskapen gått ut på dato. Den er blitt allemannseie, og mistet sin verdi.
Fantasi er viktigere enn kunnskap har Albert Einstein sagt. Dette er mer sant enn noensinne. På ett år er stål blitt 30 % sterkere. Vi har hatt stål i ca. 2000 år, og det har aldri vært tilsvarende revolusjon i stålets verden. Tidligere har det å gjøre stål sterkere vært oppfattet som en umulighet – inntil noen heller tenkte på hva som faktisk er mulig.
Stadig flere ting av det som vi tidligere anså som umulig, er blitt mulig. Dette er blant annet et resultat av at kunnskap settes sammen til nye ideer. Fordi vi med gårsdagens kunnskap ikke kan svare på morgendagens utfordringer, trenger vi nye ideer Da trenger vi de som har evnen til å sette sammen ulik kunnskap og finne kreative og nye svar.
- Jeg leter ikke etter folk med kunnskap har forskningssjefen i Akzo har sagt. - Det kan jeg kjøpe i India for 18 kroner timen. Jeg leter ikke etter folk med informasjon. Det kan jeg kjøpe i Kina for 16 kroner timen. Jeg leter etter folk med fantasi. Det kan jeg betale hva som helst for.
Kreativitet er identifisert som den viktigste lederegenskapen for framtiden i en undersøkelse IBM har utført blant 1500 konsernsjefer. I tillegg florerer det av viktige saker som krever nysgjerrige mennesker som stiller nye spørsmål; klima, finanskrise og helseutfordringer. Kreativitet må være til stedet i alle bransjer og alle yrker hevder svenske Fredrik Härén.
Verden opplever en gigantisk utvikling i kreativitet og nye ideer. Den utviklingen er Norge dessverre ikke en del av. En idé er at man setter sammen to tidligere kjente ting på en ny måte. Verden står midt oppi en idéeksplosjon. Antallet mennesker i verden eksploderer, kunnskapen eksploderer. Aldri før har det vært så mange indere og kinesere under høyere utdanning som nå. Tilgangen på informasjon eksploderer.
Problemet er at denne idéeksplosjonen ikke skjer i Norge. Det skjer i Mumbai i India. Vår skole og utdanning har ikke tatt dette inn over seg. Norge har ikke tatt dette inn over seg. Vi sitter bokstavlig talt og ser på at toget går. Norge har et problem, men er vi villig til å innse det? Og hva er riktig medisin?
I Storbritannia endret de fagplanene for ungdomskolen - fra naturfag til språk - til fokus på ideegenerering. EU gjorde 2009 til det Europeiske året for Kreativitet og Innovasjon. Selv i Kina har de hatt en utdanningsreform, og skolene har adoptert en problembasert læringstilnærming.
Det er veldig lett å skylde på den norske skolen. Samtidig er et betimelig spørsmål hvorvidt skolen er ansvarlig for å ale oss opp som kreative mennesker? Er det skolen som har tatt livet av kreativiteten? Det mener Sir Ken Robinson som for litt siden gjestet Skavland. Problemet er at vi utdannes ut av vår kreative evne. Han peker på at vi på skolen utdannes fra midjen og opp, med stadig mer fokus på hodet, og spesielt en side av hode.
Kreativitet kan læres. Og det krever trening. Vi finner kreativiteten i hjernen sin høyrebark, mens det er venstre barken som kan sette ord på ideene. Ideegenerering krever godt samarbeid mellom de to barkene. Dagens skolepolitikk begrenser seg til det som måles, og det er kun et begrenset sett av ferdigheter. Lese, skrive og regne. For all del, dette er viktige ferdigheter, men det kan ikke gå på bekostning av kreativiteten. Skolens ensidige fokus på venstrebark setter høyrebark i hvilemodus.
Jeg tror at en viktig del av medisinen er å ha oppmerksomhet på det som i dag ikke måles, men som får betydning i utvikling av hele mennesket og vårt samfunns totale kompetanse. Kreativitet behøver ikke være et fag som bare står på egne ben. Det kan være en ingrediens i alle fag. God kobling mellom hjernehalvdelene kan gjøre at vi tilegner oss stoffet i alle fag bedre. Vi trenger en skole for hele hjernen.
