 |
| Bilde lånt fra produktivitetskommisjonens hjemmeside |
"Kunnskap
trumfer alt" sa tidligere statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale
i 2010. Slagordet kunne like gjerne kommet fra Erna Solberg. I tillegg til at
kunnskap er en av de viktigste innsatsfaktorene for næringslivet, er
kunnskapsnæringen, inkludert finans og it, den viktigeste næringen for
framtiden.
Prosjektet
Kunnskapsbasert Norge, ledet av Torger Reve og Amir Sasson, fremmet
kunnskapsnæringene fordi de har høy produktivitet og verdiskaping. Sammen med
olje- og gass, maritime næringer og sjømatsindustrien er de i tillegg de mest
konkurransedyktige næringene i Norge. En sterk og attraktiv kunnskapsnæring
betyr at vi blir mindre sårbare, mindre avhengig av enkeltnæringer og bedre i
stand til å håndtere omstillinger. Omstillinger vil være regelen fremfor
unntaket framover.
Både
kunnskap og IT er viktige faktorer i å utvikle produktivitet i andre næringer.
Norske bedrifters evne til å ta i bruk ny teknologi trekkes frem som en
forklaring på at Norge klatrer fire plasser til en 11. plass av totalt 148 land
i World Economic Forums (WEF) årlige undersøkelse om konkurranseevne, skriver
Dagens Næringsliv i september. Det er derfor påfallende at IT i mandatet til
den norske produktivitetskommisjonen kommer helt avslutningsvis. I mandatet
heter det at: Kommisjonen bør også belyse
hvordan teknologisk fremgang, økt kvalitet på arbeidskraften og endret
organisering både internt i og mellom virksomheter kan bidra til produktivitet
i offentlig og privat sektor. For oss virker det rart at det som
gjennomgående kan bidra til mer produktivitet nevnes i siste punkt, fremfor å
settes som et premiss for de andre punktene i mandatet.
Den danske produktivtetskommisjonen er et uttalt forbilde for den norske, og begge
er hovedsakelig bemannet av skrivebordsøkonomer. Økonomene kan brukes til mye,
men uten praktikerne vet ikke økonomene hvor skoen trykker. Råd/tiltak fra kun
en faggruppe vil gi homogene løsninger, og det er ikke nødvendigvis
hensiktsmessig i arbeidet med å utvikle nye løsninger. Ny kunnskap skapes der
gamle ideer utfordres. Det første kommisjonen bør gjøre er derfor å ta et møte
med Torger Reve for å få innblikk i et av de største arbeidene som faktiske
allerede er gjort på produktivitet i Norge.
Den danske kommisjonen har skrevet en egenrapport om kunnskapsbaserte tjenester (kunnskapsnæringen), som inkluderer alt
fra advokater, revisorer, ingeniører, arkitekter og konsulenter. Disse
næringene er i økende grad ansett som en sentral faktor for å skape
konkurransekraft. Overføring av kunnskap, fra for eksempel akademia til
næringslivet er en av nøkkelfunksjonene til kunnskapsbedrifter. Disse
tjenestene er også en katalysator for produktivitetsforbedringer i andre
bedrifter, gjennom de tjenester og råd de selger. Kommisjonen peker derfor på
at det å sikre gode reguleringer og effektiv konkurranse i disse tjenestene
ikke bare er viktig for produktivitetsforbedringer innen disse sektorene. Det
kan også gi signifikante fordeler for resten av økonomien å ha en
velfungerende, innovativ og produktiv tjenestesektor.
I Danmark har de observert utfordringer i
produktiviteten innen advokat og revisordelene av næringen. Årsakene er flere,
blant annet ulempen ved et lite marked og reguleringer som virker hemmende for
konkurransen. Det samme behøver ikke være
tilfelle i Norge. Vi har derimot et enormt forbedringspotensial i at offentlig
sektor kan bli en bedre kunde gjennom offentlige anskaffelser. Med bedre kunder
menes at staten i større grad bør fokusere på innovasjon og behovet, fremfor
detaljerte løsningsbeskrivelsene. Dette er viktige tema den norske kommisjonen må
se på. Kunnskapens rolle i hele verdikjeden må også vektlegges.
Jeg vil avslutte med Kronprins Haakons ord under framleggingen av resultatene til Et kunnskapsbasert Norge: "Kunnskap og kompetanse er en fornybar ressurs som krever vedlikehold og oppdatering. Kunnskap og kompetanse øker ved læring, men også ved bruk."
Kronikk jeg har skrevet i Computerworld 28. februar 2014
