Heia matteheltene!

PISA- tallene for 2012 ble lagt frem rett før jul, og tallene viser en negativ utvikling. Norske barn er ikke gode nok på matte og naturfag, og vi er heller ikke der Norge bør være i prestasjoner på lesing. God innsikt i matte og realfag er grunnleggende for ingeniørutdanningene. Og ingeniører har vi til en hver tid et skrikende behov for. Samtidig er det et gap mellom de som har riktig fagsammensetning fra videregående og slik sett kvalifiserer til ingeniørutdanning og det faktiske behovet. Og gapet øker.

Siden tidenes morgen, og i hvert fall de siste førti årene, har det vært tverrpolitisk enighet om problemet og tiltak er satt i gang for å få flere til å velge realfag. Uten at det har gitt nevneverdig resultat. Politikere kan ikke bestemme at folk skal like matte. Problemet er kanskje mer grunnleggende. Vi må endre på måten vi snakker om matte. Vi må gå fra å snakke om mattenerder til mattehelter.

Den norske skoledebatten må få et toneskifte. Vi må starte med å "fremsnakke" matte og naturfag som spennende fag, både på skolen og hverdagen. Her har politikerne, sektoren og lærene et stort ansvar. Ikke minst har foreldrene en viktig oppgave i å inspirere barna til å ville lære matte og naturfag. Disse fagene er i tillegg til å være nyttig i senere karriereveier, også kule og givende fag. Vi husker alle den gleden av å sette to streker under det riktige svaret. Denne gleden og nysgjerrigheten må vi vekke hos våre barn. Vi må snu gangetabellen fra et krevende monster til en tøff superhelt. Abelia oppfordrer alle til å ta et kollektivt krafttak for en endring i retorikken.  

Vi er overbevist om at læreren er nøkkelen for en norsk skole som sliter med å knekke mattekoden. Faglig flinke, og ikke minst engasjerte lærere, er en forutsetning for at flere unger skal lære seg å elske realfag. Flere aktører har tatt til ordet for å modernisere matte og naturfagene. Alt fra å hoppe strikk i skolegården til spesialdesignede App'er er fremmet som gode metoder for at barnet skal lettere tilegne seg matte og naturfag. Dette kan sikkert være gode metoder, og vi applauderer alle som tenker nytt i undervisning. Samtidig må vi i arbeidet med å utforme morgensdagens undervisning huske at den må tilpasses morgendagens skolebarn, - som har lekt med nettbrett siden de var to år.  Læreren er altså avgjørende viktig, men vi skal likevel passe oss for å tro at den gode læreren er svaret på alle utfordringer i skolen. Det minst vi kan gjøre er å gi dem de verktøyene de trenger - som digitale læremidler – men ikke minst gi dem elever som er åpne og nysgjerrige på fagene og ikke tynget av foreldrenes fordommer.

I kjølvannet av rapportfremleggingen har politikere fra begge sider ropt høyt om pengebruken i norsk skole, og OECDs landrapport om PISA viser at Norge riktignok bruker mer penger per skolebarn sammenlignet med andre land. Abelia er ikke så opptatt av hvem som sier de vil bruke mest. Vi er mer opptatt av hvordan vi bruker pengene. Bør ikke inspirerende og nyskapende metoder for matte- og naturfagundervisning premieres? Alle er enig om at det er kunnskap vi skal leve av i fremtiden, og da må vi anvende pengene på en smartere måte. Vi mener Norge bør ha som ambisjon å utvikle fremragende metoder for formidling og undervisning, kanskje særlig i matte og naturfagene.

I tillegg til metodene, må vi løfte frem heltene. For ingenting er så inspirerende som gode forbilder. For mattegeniene er en av mange forbilder Magnus Carlsen. Hans prestasjoner har skapt en kultur for at sjakk er kult. Hele Norge (om ikke hele verden) fulgte nøye med, de tenkte, snakket om og analyserte hva hans neste trekk skulle bli under VM. I dag vet vi at hans ettermæle blant annet vil være et løft for strategisk og matematisk tenking. Det må trekkes fram som en viktig seier for morgendagens skolebarn på kort sikt. Abelia tror på et mer positivt orientert ordskifte, nyskapende undervisning, smart pengebruk og gode forbilder. Vi tror på, og heier derfor frem, matte og naturfag. 

Kronikk i Computerworld 24.01.2014