I en undersøkelse fra Opinion svarer halve befolkningen at Ap er flinkest til å skape arbeidsplasser i offentlig sektor, mens bare 13 prosent viser Høyre den samme tilliten. Ironisk nok skjer det samtidig som en borgerlig regjering må erkjenne at tre av fire nye jobber har kommet i offentlig sektor. Da kan det være en trøst at 44 prosent fortsatt har størst tillit til at Høyre kan skape flere arbeidsplasser i privat sektor, mens 18 prosent stoler mest på Ap.
Innbetalt arbeidsgiveravgift er en god illustrasjon på den skjeve veksten. I følge SSB økte denne i 2016 med 2,1 prosent sammenlignet med året før. Sterkest var veksten i offentlig sektor med 5,1 prosent, mens veksten i privat sektor kun var 1,1 prosent.
Ikke bærekraftig
Den sterke veksten i oljeformuen har gjort det mulig å finansiere veksten i offentlig sektor. Imidlertid er det ikke bærekraftig med et økende gap mellom offentlige inntekter og utgifter. De neste årene må bruken av oljepenger reduseres kraftig, og vi må belage oss på å bruke de skatteinntektene vi har til rådighet.
Fellesskapets ressurser må brukes både mer fornuftig og mer effektivt. Vår skattefinansierte offentlige sektor skal selvsagt løse viktige samfunnsoppgaver også de neste årene, men vi må se på hvilke oppgaver det offentlige skal ta ansvar for og hva som kan overlates til privat sektor.
Stortinget har bedt regjeringen se på prinsipper for samarbeid mellom staten og private aktører, med målsetning om å redusere offentlige aktiviteter i velfungerende private markeder. Ifølge forslagstillerne fra Venstre tiltar staten seg i stort omfang oppgaver hvor det eksisterer et velfungerende marked og sterke, etablerte fagmiljøer utenfor staten. Det mener de er en viktig og underkommunisert årsak til veksten i offentlig sektor.
Denne statlige oppgaveløsningen skjer dels gjennom nye programmer og prosjekter, og dels gjennom insourcing av oppgaver som tidligere ble utført i privat sektor. Forslagstillerne mener summen av dette utgjør et økende problem.
Hindrer verdiskaping
Hvordan stater utøver sine ulike roller og anskaffer produkter og tjenester, har stor betydning for realisering av det store potensialet for verdiskaping. De største utfordringene oppstår når staten blander sine roller som lovgiver, regulator, innkjøper og konkurrent.
Særlig krevende er det når staten blir en konkurrent i et velfungerende marked, og benytter regulatorrollen til å svekke konkurransen og favorisere egne løsninger. Det er også problematisk når rollen som markedsaktør skjer innenfor rammen av annen virksomhet hvor risikoen for kryssubsidiering er stor.
Det er viktig at regjeringen ser nærmere på disse problemstillingene. De kan gjerne se til Danmark hvor konkurransemyndighetene har utredet offentlige aktørers aktivitet i private markeder, og kommet med en rekke anbefalinger. De vil de ha regler som hindrer konkurransevridning, og bindende regler om prisfastsettelse for offentlig kommersiell aktivitet.
Danskene foreslår et eget utvalg som setter klare kriterier for hvilke aktiviteter statlige aktører skal ha adgang til å utføre, samt at klageadgangen både styrkes, forenkles og gjøres mer gjennomsiktig. Dette er tiltak som ønskes mer enn velkomment også i Norge.
Må innfri forventninger
Det er nemlig stor forskjell på om det er markedet som utvikler løsninger, tjenester og produkter for det offentlige enn motsatt. Private aktører kan skape et større marked og få nye kunder, ikke minst internasjonalt.
Når staten utvikler løsningene selv, er det ikke for å selge til andre. En forsker eller IT-utvikler i privat sektor er derfor viktigere for verdiskapingen enn om de gjør samme jobb i det offentlige. I tillegg vil tiltak for å redusere offentlige aktiviteter i private markeder skape flere arbeidsplasser i privat sektor.
Den borgerlige regjeringen har fått fornyet sitt mandat i høst. Nå må de innfri folkets forventninger om å skape flere arbeidsplasser i privat sektor.
(Denne kommentaren er tidligere publisert i Finansavisen.)
