Kunnskap prioritet nummer 1

I Danmark har de satt kunnskap på dagsorden. De har allerede definert seg som i kunnskapssamfunnet, og i kunnskapsøkonomien. Mens i Frp sitt 2. utkast til partiprogram står ordet kunnskap nevnt kun 26 ganger. Skrekk og gru om de tar inn i regjeringskvartalet om et år.

I Norge er vi litt i tvil om vi er en kunnskapsnasjon. Flere har visjoner om det - som for eksempel Venstre: visjon om et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn - hvilket skulle innebære at vi ikke er der enda.

Den sittende regjeringen i Danmark har valgt "Mulighetens samfunn" som visjon for sitt regjeringsgrunnlag (november 2007). Dette er de danske ambisjonene:
"Danmark skal være et førende vekst-, kunnskaps- og etableringssamfunn. Regjeringen har gitt utdannelse, forskning, innovasjon og entreprenørskap topp-prioritet. Regjeringen har gitt forskningen et historisk løft. Fra 2010 skal de bruke 1 % av BNP på offentlig finansiert forskning. Samtidig vil de styrke og internasjonaliseres universitetene.

Målene for den danske vekstpolitikken er klare. Danske virksomheter skal være blant de mest innovative i verden, og Danmark skal være en førende entreprenørskapsnasjon. Danmarks styrke er i høy grad det kreative, nytenkende og åpne samfunn. Regjeringen vil skape økt oppmerksomhet om det frie og kreative Danmark."

Jeg savner norske ambisjoner, generelt...

Dagens inspirasjon er like aktuell:

"Do not ask what the nation can do for you, but what you can do for the nation." John F. Kennedy

«På kinesisk består ordet krise av to tegn. Det ene står for fare og det andre står for muligheter.» Dette sitatet hevder Wiki kommer fra Kennedy. Jeg vil vel egentlig påstå det er kineserne som har opprinnelig opphavsrett... Uansett har kineserne skjønt noe - og det er nå vårt valg om vi vil velge mulighetene.

Et liv med pust

Hvis jeg en dag skal skrive en bok så tror jeg den må handle om pust, om sjøen og om ord.
Marianne Magelsen sin bok "Pust for livet" er anmeldt i lørdagens DN. For Magelsen så var det et spørsmål om liv. Pusten ga henne livet tilbake. Og meg lærte det en del nytt om det å puste.

Pusten er knyttet til det autonome nervesystemet - de prosessene som går sin gang i kroppen uten at vi selv velger det. Når vi fødes vet vi hvordan vi skal puste. Små barn puster ubesværet med hele kroppen. Så skjer det ting. Vi blir stresset. Vi blir sinte og svelger det i oss. Kroppen lærer seg uheldige pustemønstre.

Magelsen forteller at vi puster 20 000 ganger i døgnet. Vi puster 14 ganger i minuttet. Når vi trekker pusten sender vi oksygen rundt til alle cellene i kroppen. På vei tilbake og ut tar pusten med seg avfallstoffer. 70 % av avfallsstoffene våre forsvinner ut med pusten. Pusten er et verktøy som kan roe oss ned og gjøre oss sunnere. Og den kan styres. To eller tre dype pust kan være nok.

Jeg har selv lenge vært fascinert av pusten. Pustens effekt kan være vidunderlig. Hvis jeg står opp med feil fot så tar jeg et par skikkelig dype pust langt nede i magen og brått så føler jeg meg mye bedre. Hvis jeg er stresset tar jeg samme medisin. Hvis jeg skal snakke foran en stor forsamling, og kjenner adrenaliet strømme i kroppen, fungerer pusten beroligende.

Med pustens livgivende virkninger er det trist at det er så mange som har glemt hvordan de skal puste. Som ikke lar oksygenet få flyte fritt i gjennom kroppen og lege sårene og skuffelsene.
Du vet jo ikke hva du går glipp av før du har prøvd det motsatte. Ta derfor et par skikkelig magadrag og fortell meg hva som skjedde.

Mørk mann med penger ikke arrestert

er overskriften på en utmerket sak i Aftenposten i dag. Hallgrim Berg slår til igjen kan du si; Han refset politiet som ikke stoppet de to mystiske utlendingene som satt på Bergenstoget og knitret med sedler - de var på vei til bruktbilhandelen... En elektronisk blomst sendes til politimester Isdahl for følgende kommentar: En mørkhudet person med penger behøver ikke å være kriminell.

Dagens inspirasjon

"Imagination is more important than knowledge."

Albert Einstein

Skyldig til det motsatt er bevist

Media opererer motsatt av domstolene i Norge. Før gransking iverksettes (og mens den pågår) så setter de tiltalte på tiltalebenken, og finner alle mulige relevante og ikke-relevante kilder som kan uttrykke seg om skyldspørsmålet. Og det er det veldig mange som er villig til. De uttrykker seg i nærmest dømmende ordlag - på et meget sviktende grunnlag - før i det hele tatt konklusjonen om skyldspørsmålet er falt. Og om den skyldige viser seg å ikke ha gjort noe galt - da skriver media sjeldent om det.

Media får ofte hjelp av de ulike tilsynene til å belyse sin sak. Kreditttilsynet er her heldigvis et hederlig unntak.

Det er mulig jeg er naiv, men jeg tror faktisk at både Schjøtt-Pedersen og Rune Bjerke er såpass rutinert at de ikke ville gitt informasjon eller benyttet seg av informasjon til sin fordel. Erna Solberg uttalte faktisk til meg en gang at Schjøttern var nærmest irriterende korrekt og flink til å holde kortene nært sitt bryst.

Heldigvis har i hvert fall ikke finanskomiteen lagt det gå alt for mye politikk i dette. De har i løpet av natten klart å komme til enighet om en krisepakke, som også skal komme sparebankene til gode, og som forhåpentligvis vil skape litt ro.

Om å være annerledes

Selv om hudfargen min ser ut som flertallets i Norge så hører dialekten min absolutt til mindretallets. Det er ikke noe annet jeg får så mange enkelt kommentarer på, som nettopp det at jeg er trønder - spesielt i Oslo.

Jeg vil faktisk påstå - kanskje nettopp derfor - at det at jeg er trønder er en viktig del av min identitet. Det er ikke mange år siden at trøndere kom til Oslo og la om dialekten. Selv er jeg stolt over min dialekt, selv om noen behandler meg annerledes på grunn av den.

En kollega spurte meg en gang om hvordan min mann syntes det var å våkne opp med en trønder hver dag. Det må jeg ærlig talt si jeg hverken har tenkt på eller spurt han om, sa jeg. Han er faktisk opprinnelig trønder selv. Og jeg har vel større kvaler de få gangene han "slær om".

Jeg var for noen år tilbake i middagsselskap på Oslos beste vest. Alle, med unntak av meg, var født, oppvokst og bodde på vestkanten fremdeles. De hadde tydeligvis ikke hatt mye omgang med trøndere. En av dem sa: Jeg har en trønder på jobben jeg. Hvorav jeg repliserte: Jeg har en pakistaner på jobben jeg.

Jeg tenker at jeg får bruke det at jeg er trønder til min fordel. Det er ganske mye mer av direkte tilbakemeldinger du kan komme unna med bare fordi du sier det på trøndersk, med et lite smil. Mange kan jo tro det handler om kulturforskjeller...

Født med feil farge

50 prosent av nordmenn med minoritetsbakgrunn sier de opplever diskriminering, skriver Knut Olav Åmås i et debattinnlegg i Aftenposten med overskriften: Norge: Rasisme uten rasister.

Jeg skammer meg. Jeg synes det er trist å bo i et land hvor diskriminering skjer systematisk, overfor de som ikke har gjort noe annet feil her i livet enn å bli født med en annen hudfarge. For diskrimineringen skjer før navnet er kjent, og hvorvidt de snakker norsk er kommet på det rene.

I går da jeg gikk på bussen var den nesten full, med unntak av en fire-seter hvor tre av fire plasser var ledige. Den siste plassen var opptatt av en med mørk hud. Jeg satt meg ned ved siden av han, og reflekterte nettopp over at det ellers var ledig rundt han. Da jeg gikk av bussen ropte han etter meg "Unnskyld" - på perfekt norsk - og ga meg mobil telefonen jeg hadde mistet på sete. Var kanskje ikke årsaken til at de andre ikke hadde satt seg ned at de var redd for det motsatte?

Jeg har en venn som er mørk i huden. I tillegg er han høy og snakker best engelsk. Og han er utrolig ressursterk. Dessverre er det få som får kjennskap til det. Hver gang vi er ute sammen påpeker han blikkene han får, misbilligende, fordi han går sammen med hvite meg. Han forteller om at når han er i en butikk får han aldri gå alene, og får spørsmålet om han trenger hjelp et ti-talls ganger. Igjen er hudfargen et åpenbart eksempel på at han ikke har gode hensikter.

Det er ikke nødvendigvis den systematiske diskrimineringen som er det verste problemet, men de små spørsmålene og blikkene som kontinuerlig minner deg på at du er annerledes. For å skape endring må vi alle ta oppgjør med våre egne fordommer. Media må spesielt være seg selv meget bevisst på den rollen de spiller på enten å fyre opp om fordommer eller bygge ned fordommer. De utgjør en forskjell.

Always look on the bright side of life

Finanskrisen vil gjøre oss gladere hevder nemlig debattant Gry Orfei Solbraa i dagens Aftenposten. Itj så galt at det itj e godt for nå, sier vi trøndere.

President Palin

Med McCains sykdomshistorie er det faktisk en viss mulighet for at Palin blir president om republikanerne vinner. Her er en illustrasjon av konsekvensene: PalinAsPresident.com