Våkenatt over valgresultatet

Valgresultatet har gjort at jeg lå våken i nærmest hele natt. Det verste tenkelige (som ingen en gang forutså) skjedde: fortsatt rødgrønt flertall OG et Venstre under sperregrensen. Jeg har kledt meg i sort i dag. Samtidig som det er en trist dag mener jeg at framfor å fabulere om hva som gikk galt, og hvem som har skylden, det nå er viktig å se framover.

Hva skjer med borgelig side med Venstre nesten borte fra Stortinget og KRF med et historisk dårlig valg. Er sentrum en saga blott? Vil Venstre kunne reise seg?

Jeg tror Venstre må ta et alvorlig oppgjør med seg selv. Lars Sponheim har på mange måter vært en viktig frontfigur, men Venstre har blitt for mye Lars. Han har vært best på meldinger i valget, og dermed dessverre alt for utydelig på egen politikk. Kanskje var dette valgresultatet det sjokket Venstre trenger for å ta noen tydelige oppgjør og noen vanskelige valg? Jeg har lenge ment at potensialet til Venstre ligger i urbane strøk - hvilket også dette valget har bekreftet. Venstre må velge bort noe (distriktene) for å kunne tydeliggjøre sin posisjon som et urbant, fremtidsrettet og verdimessig parti. Et parti på parti med miljøet, forsvarer av menneskeverdet og en forkjemper for kunnskapen. Hvis ikke Venstre tør å prioritere hardt og styrke sin profil så kan resultatet bli en tilværelse i skyggenes dal lang utover den neste stortingsperioden.

Er dette valget en befesting av blokkene i norsk politikk? Må borgelig side akspetere de andres omtale av seg som kaoskamerater og samle seg om et flertallsforslag hvor frp er med? Det vil sentrumspartiene krf og Venstre tape ytterligere på. Jeg tror deres eneste sjanse er å tydelliggjøre at det er en plass for sentrum i norsk politikk, en plass for verdivalg. De må plassere frp lenger fra seg enn hva Arbeiderpartiet er. FRP er jo strengt tatt like lite et borgelig parti som det er et rødgrønt. Politikken må handle mer om sakene og mindre om konstellasjonene. Et flertall kan være mindre demokratisk enn et mindretall.

Gårsdagens valg har ført til et fortsatt rødgrønt flertall. Det er det bare å akseptere først som sist. Det kan også skape nye muligheter selv om Jens vil føre skuta mot mer av det samme. Den nye regjeringen må ta tak i de store utfordringene i offentlig sektor og de økte utgiftene på helse og omsorgssektoren. En slik reform burde søke samarbeid med hele Stortinget slik at vi er sikret kontinuitet utover de neste fire årene. Kanskje får vi en superminister med ansvaret for offentlig sektor, inkludert IT. Teknologi kan være en viktig bidragsyter til å løse utfordringer både i helse og omsorgssektoren samt på klimaområdet. Jeg har en stor forhåpning om at SV fortsatt holder miljøfanen sterkt, og at de fokuserer på det kortet framfor sfo og flere lærere.

Det er håp i hengande snøre.

FRP er IKKE lik endring til det bedre

I et kommunevalg for noen år tilbake sa en slektning til meg at hun nå vurderte å stemmer frp fordi det var på tide at det ble gjort noe med bibliotekene. Hvorfor skal du da stemme frp undret jeg; frp vil vel ikke bidra til å subsidiere offentlige bibliotek? Det hadde hun ikke tenkt på. Hennes oppfatning var at frp vil endre det som var galt med dagens system.

Det er imponerende hvordan frp har lyktes i å skape et bilde av seg som det partiet som vil ordne opp i alt det som er urettferdig, fordi de vil endre det bestående. Det er underlig og se at det er de folkene som kanskje er minst glad i endring - som faktisk tror mest på frp sin omstillingsplan. Jeg tør påstå at det sannsynligvis er få av disse som faktisk har satt seg inn i FRP sitt partiprogram.

I Finmark har det gått fem på. FRP vil legge ned sametinget - ergo stemme på dem. De glemmer at samme parti også vil legge ned store deler av finnmarkingene sine sitt livsgrunnlag - nemlig jobben i offentlig sektor.

Om å være et annet sted

Alf Ole Ask, Aftenpostens USA-korrespondent, har et glimrende innlegg i Aftenposten i dag under fanen Akkurat nå: Må jeg vite det? Han skriver om hvordan sosiale medier for noen har tatt helt vekk oppmerksomheten fra det å være tilstede Her og Nå:

"Trangen til å formidle livet sitt gjør at det til slutt ikke finnes private soner igjen. I tillegg er vi ikke lenger til stede der vi fysisk er – selv i fødestuen. Moderne mennesker er alltid et annet sted. På Facebook, for eksempel."

En viktig påminnelse for alle de som lar teknologien ta overhånd over livet. Det burde rope et lite varsko når folk "opplever" Grand prix finalen eller fotballkampen gjennom twitter-strømmen. Jeg mener ikke at alternativet er å slutte å kvitre, kommunisere på facebook eller uttrykke sin mening om dette og hint på en blogg eller en annen kanal. Jeg mener vi alle må reflektere over hvilken rolle Internett har i livet vårt, og hvorfor vi bruker de ulike nettsamfunnene. At vi selv må bestemme over teknologien - ikke motsatt.

Jeg kan herved love at jeg IKKE vil dele på twitter, på noe annet nettsted, selv ikke med mine venner om hvor stor åpning jeg til enhver tid har under fødselen. Der, og så ofte som jeg ellers klarer, vil jeg prøve å leve livet mitt så mye som mulig i nuet! Mitt motto vil fortsatt være: Det er NÅ du lever!

JA til kunnskap og konkurranse

Jeg blir ikke akkurat imponert over de rødgrønnes ambisjoner for de neste fire år: Mer felleskap - mer rettferdighet. SV har fått gjennomslag for sin kamp mot konkurranse med det nye slagordet: "Mer kunnskap – nei til privatisering av skolen." Det er absurd at SV er for private barnehager, men mot private skoler. Jeg fatter ikke at det å stenge for private alternativ skal gi mer kunnskap. Jeg mener tvert i mot at konkurranse er sunt, og skaper mer og bedre kunnskap, OG kompetanse OG kreativitet.

Hele livet handler om konkurranse og konkurrerende alternativ som vi må velge mellom. Hvorfor er det slik at vi i livets avgjørende valg har rett til å velge fritt, hvilket parti vi vil stemme på, hva vi tror på og hvilken ektefelle vi vil gifte oss med. Når det gjelder skole og utdanning er det derimot staten som skal velge hva som er best for oss.

I Norge er vi stolte av at ¾ av nasjonalformuen vår er mennesker. Hvordan skal vi sikre avkastningen på denne formuen? Dette mener jeg er et av de viktigste spørsmålene vi må stille oss for framtida. Det å starte med å sette kunnskap og privat skoler opp som motsetninger er det samme som å gå baklengs inn i framtida.

Bilde er lånt av http://arbeiderpartiet.no/

Kunnskapskolen – ikke lenger nok?

Det er ikke lenger noen politisk uenighet om kunnskapsskolen. SV adopterte Høyres kunnskapsløft når de entret regjeringskontorene. Nyanseforskjellene går heller på vektleggingen av hva skolen i tillegg skal bestå av. Sv snakker varmt om lekeskolen. Høyre vil tilbake til puggeskolen, og FrP er mest opptatt av oppdragerskolen. Utover det er alle enige om at alle barn må ha basisferdigheter i å lese, skrive og regne når de går ut av skolen. De skal ha kunnskap. Problemet er at kunnskap ikke lenger er nok.

Imagination is more important than knowledge, sitat Albert Einstein.

Et eksempel fra utenomverden: På ett år er stål blitt 30 % sterkere. Vi har hatt stål i ca. 2000 år, og det har aldri vært tilsvarende revolusjon i stålets verden. Tidligere har nok det å gjøre stål sterkere vært oppfattet som en umulighet – inntil noen heller tenkte på hva som faktisk er mulig…

Stadig færre ting av det som vi tidligere anså umulig, er blitt mulig. Dette er resultat av imagination – eller på godt norsk: fantasi og kreativitet. Dette er resultat av at ulike kunnskaper settes sammen til en ny ide. Verdien av kunnskap alene derimot, faller. Vi trenger ikke gamle kunnskaper. Vi trenger nye ideer.

Kreativitet må være til stedet i alle bransjer og alle yrker hevder, svenske Fredrik Härén. Kunnskap får du kjøpt fra Kina, India og andre asiatiske land for 18 kroner i timen. Og de har mye av det – både i folk og i mengder. Det vi trenger mer av er nyskaping – evnen til å ta i mot, og ta i bruk ny kunnskap. Samtidig kan du ikke være kreativ uten kunnskap. Du behøver både kunnskap og informasjon for å være kreativ. Det er derimot ingen forutsetning for kreativitet.

Alle barn er født som kunstnere, sitat Picasso.

Problemet er at vi utdannes ut av vår kreative evne, sier kreativitetsekspert Sir Ken Robinson. Han peker på at vi på skolen utdannes fra midjen og opp, med stadig mer fokus på hodet, og spesielt en side av hode.

Den opprinnelige målsettingen med utdanning var å produsere universitetsprofessorer, sier samme Robinson. - Det er noe underlig ved disse skapningene. De bor inni hodet sitt og med vekt på en side. Kroppen er bare et transportmiddel for hodet deres.

Barn har en ekstraordinær evne til å innovere. Alle barn har talent, og dessverre ødelegger vi mange av dem. Jeg vil påstå at vi trenger like mye kreativitet i utdanning som vi trenger opplæring i å lese og skrive. Kreativitet bør behandles med samme status.

Vi må ha en kunnskapsskole som også bevarer, og stimulerer barnas kreativitet.

Fordi den kreativiteten er hva arbeidslivet etterspør, uansett yrke og bransje. Fordi gårsdagens kunnskap kan ikke svare på morgendagens utfordringer. Da trenger vi de som har evnen til å sette sammen ulik kunnskap og finne kreative og nye svar.

Vi må ha en skole som gir opplevelsen av mestring for flere elever.

Målet må være en skole ikke bare for alle, men som ivaretar alle og deres forskjellighet! For å oppnå det må vi innføre en utvidet forståelse av den mangfoldige intelligensen. Vi har alle ulike læringsstrategier –foretrukne sansekanaler hvor vi tar inn kunnskap: Visuell, Auditiv og Kinestetisk, eller taktil som sistnevnte også blir omtalt som. Kunnskapen om denne forskjelligheten må bevege seg fra pedagogikken og inn til å bli praksis i alle læringsaktiviteter i klasserommet.

Vi må ha en kunnskapsskole som gir barna kunnskap, og kompetanse.

Kunnskap er kort sagt å kunne noe (ofte faktaorientert), mens kompetanse handler om å kunne anvende kunnskapen (ferdigheter). I det ligger også erkjennelsen av at det hjelper lite om du har all verdens kunnskap. Uten kompetanse om hvordan kunnskapen kan utnyttes vil den forbli død. Kompetanse sikrer en levende kunnskap.

Jeg vil hevde at Kunnskap uten kompetanse er som detaljer uten sammenheng.

Jeg avslutter ikke med fasitsvaret - heller med spørsmålet: Hvordan kan vi bedre ivareta elevenes kreativitet og læring?

Dagens sitater

"Alle barn er født kunstnere", Picasso.

Problemet er at vi utdannes ut av vår kreative evne, Kreativitetsekspert Sir Ken Robinson.

Ord nr. 1 million på engelsk

Web 2.0.

Tilfeldig? Neppe...

Ny lov svekker ansvarsfølelsen

I dag 5. mai debatterer Stortinget stortingsmeldingen om næringslivets samfunnsansvar. En lov basert på denne vil svekke bedriftenes ansvarsfølelse. Den omhandler en virkelighet som er fjern for de fleste bedrifter.

2/3 av norske virksomheter selger tjenester, og de fleste kun innen landets grenser. Vareproduksjon og fokus på etisk handel med underleverandører blir en mindre aktuell problemstilling for brorparten av norsk økonomi. Barnearbeid er heller ikke høyt på dagsorden for norske virksomheter som kun opererer i Norge.

Stortingsmeldingen omtaler samfunnsansvar i en global verden. Hvilket er vel og bra. Inkonsekvensen oppstår når de foreslåtte tiltakene skal gjelde på nasjonalt plan, og for alle norske virksomheter, selv små og mellomstore bedrifter. Regjeringen foreslår at regnskapsloven skal pålegge norske virksomheter en utvidet opplysningsplikt når det gjelder hvordan etiske retningslinjer ivaretas.

Regjeringen viser her at den ikke har noen klar forståelse av de moralske og etiske aspektene ved samfunnsansvar utover det som skal lovreguleres. En regnskapsplikt vil ikke bidra til å motivere til en mer samfunnsansvarlig atferd. Du kan spørre nærmest hvilket som helst selskap av en viss størrelse om hvorfor de satser på samfunnsansvar, og du vil få svaret at det hjelper for å motivere, tiltrekke og beholde medarbeiderne. Det er også slik at det kan ligge en motivasjon i seg selv i å sette i gang frivillige samfunnsansvarlige tiltak, da det kan forhindre at myndighetene påfører dem uønskede reguleringer og skattelegging.

Uansett om man innfører meget rigide rapporteringer og strukturer, så blir ikke moralen og etikken bedre av den grunn. Det handler om stille spørsmålet: er denne atferden rett eller gal?

Stortingsmeldingen tydeliggjør bedrifters ansvar når det gjelder menneskerettigheter, anstendig arbeidsliv, miljø og anti-korrupsjon. Denne betydningen av samfunnsansvar er ikke spesielt relevant for de fleste norske virksomheter. Det er ikke det at de ikke er opptatt av korrupsjon og menneskerettigheter, men det er sjeldent det er aktuelle problemstillinger i deres hverdag. Stortingsmeldingen er slik med på å utvanne begrepet samfunnsansvar.

I Abelia er vi opptatt av at samfunnsansvar får en bredere forståelse, og at det nasjonale perspektivet løftes og vektlegges. Samfunnsansvar kan defineres som det særskilte ansvaret en virksomhet har for både økonomisk, økologisk og sosialt bærekraftig utvikling i de områdene som bedriften opererer i. Med denne forståelsen av samfunnsansvar som et utgangspunkt har vi foretatt en undersøkelse om samfunnsansvar blant kunnskapsbedrifter.

Overordnet viser resultatene at samfunnsansvar absolutt er av stor betydning for norske kunnskapsbedrifter. Kunnskapsbedrifter bidrar til samfunnet på flere områder og på ulike nivåer. 50 % samarbeider med skoler og har en eller annen form for miljøsatsing. Nærmere 60 % bidrar med sponsing av veldedig virksomhet, idrettslag etc 70 % av dem har etiske retningslinjer. På den andre enden av skalaen så er det kun 11.4 % som arbeider med menneskerettigheter, herunder barnearbeid.

Næringslivets vinnere vil være bedrifter som utvikler produkter og tjenester som forener globale samfunns- og miljømessige utfordringer med lønnsom vekst. Det som er bra for forretningsvirksomheten må samtidig være bra for miljøet og samfunnet rundt. Forretningsmessige argumenter er begrunnelsen for at virksomheter igangsetter tiltak for samfunnet. Ikke fordi myndighetene pålegger det gjennom lovverket.

Innlegg jeg har skrevet i Dagens Næringsliv i dag. Bilde er fra kollega i Abelia, Hege Guttormsen.

Kunnskapsløst av NRK

Jeg blir så oppgitt av det jeg vil kalle kunnskapsløs journalistikk. På P2 morgen i dag går FrPs Per-Willy Amundsen ut mot at de norske grensene den 1. mai skal åpnes for arbeidssøkere fra øst-europa. Han går så langt som å si at det grenser mot det uansvarlige.

Hva som er uansvarlig er utspillet til Amundsen. Om Norge skulle stenge grensene ville det bryte med en av EØS-avtalens fire friheter - nemlig fri flyt av mennesker. Konsekvensen av det Amundsen sier er at Norge skulle melde seg ut av EØS.

Hvorfor utfordrer ikke journalisten Amundsen på konsekvensen av hva han sier? Er det kunnskapsløshet? Eller er FRPs spissformuleringer unnskyldt en grundigere kritisk gjennomgang på grunn av dets nyhetsverdi?

Enkelhet - Enkelhet - Enkelhet

Nok en gang imponerer NRK beta meg med sine eksepsjonelt gode evner i å kommunisere og forenkle budskap - slik at allmennheten også kan forstå. Fildeling (og pirate bay-saken) er komplisert - og NRK beta gjør det enkelt - hvilket det nettopp handler om. Når plate- og innholdsindustrien begynner å skjønne at det er enkelhet de må selge - vil vi kanskje vurdere å kjøpe.

Les og lær av NRK beta sin analyse på hvorfor film- og plateindustrien ikke har noen som helst grunn til å feire at Pirate Bay-gutta ble felt! De har vel ikke oppnådd annet enn våte bukser.