og hvordan skal våre tingmenn og -kvinner opptre? Dette er noen av temaene Morten Søberg tar opp i boken "Senatet som aldri vart - Essay frå Stortinget". Spennende bok om evige problemstillinger, hvor noen stammer helt tilbake til antikken. Spørsmål som er aktualisert i disse dager med Stortingets konstituering - og nettopp derfor også ble tema på Dagsnytt 18 onsdag 30. september: Stortingets betydning.
Morten Søberg etterlyser en mer aktiv stortingsrepresentant (som det litt mer kjønnsløst heter på bokmål) som tar opp de store spørsmålene i sin og vår tid. Han stiller spørsmål om det var mer vilje og evne til makt før. Han deler anekdoter med leseren som tingmannen Paul Svarstad som fikk gjennomslag for byggingen av Strynfjellsvegen og Schei som i oppdrag av regjeringa fikk endret kommunestrukturen i landet og halvert antallet kommuner.
Hva er så makt? Du har den altoverskyggende makten hvor du som folkevalgt kan sette et endelig punktum for alt liv - jf. Truman. Eller er makt like mye viljen til å ta upopulære så vel som populære avgjørelser fordi du tror på endring til noe bedre. Makt kan også handle om å sette dagsorden for nye og viktige spørsmål som angår vår tid. Dagen stortingsrepresentanter tar for sjeldent makroperspektivet og reiser spørsmål om hvilket samfunn vi ønsker oss.
"Eit Parlament må ikke berre produsere tekst og brød, men og tale og sirkus: Stortinget har eitkvart å lære av røystene fra Underhuset i London og atterljomen i samveldelanda." Så sant så sant. Søberg skriver at det i det kanadiske parlament ikke er lov å bruke manus - hvilket skaper et ytterligere muntlig - og kanskje humoristisk - preg. En besnærende tanke. Kanskje også et Storting uten manus ville fått flere utsagn ala Sponheims: hver mann sin høne.
Søberg skriver prosaisk på nynorsk med en omsorg - ja nesten kjærlighet - for norsk politikk. Det går i røyndom og løyndom til hjertet renner over. Selv jeg - som ikke har noe spesielt forhold til nynorsk - må innrømme at språket er vakkert. Om du ikke er spesielt opptatt av politikk er den elegante språkføringen i boken en opplevelse i seg selv. Er du interessert i utviklingen av vårt politiske system så er denne boken absolutt å anbefale. Minerva har delt en smakebit fra boken: Lagtinget: fysisk midtpunkt, konstitusjonell ruin – og politisk fyrlykt. Les forøvrig Bård Vegar Solhjell sin anbefaling av boken.
fredag 2. oktober 2009
onsdag 30. september 2009
Regjeringen må si nei til datalagringsdirektivet
Dette er en spennende bloggstafett som jeg herved tar utfordringen og henger meg på - oppfordrer også andre bloggere til å kopiere denne teksten til sin blogg:
Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv oppfordrer regjeringspartienes forhandlere til å si et endelig nei til at datalagringsdirektivet skal bli en del av norsk lov. Borgerinitiativet følger opp bloggstafetten mot datalagringsdirektivet fra i sommer.
Mandag 28.september møtes forhandlerne til Ap, SV og SP for å bli enige om regjeringens felles program for den neste fireårsperioden. Oppfølgeren til Soria Moria-erklæringen.
14.juli i år ble bloggstafetten mot datalagringsdirektivet lansert. Over 130 bloggere oppfordret partiene generelt og regjeringen spesielt om å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, og si et klart og tydelig nei til at direktivet skal bli norsk lov. I tillegg ble partiene oppfordret til å si ja til om nødvendig å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stanse direktivet.
Av stortingspartiene har Venstre og SV programfestet å bruke reservasjonsretten mot direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil se konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. Høyre er ikke villig til å bruke retten, mens Ap ikke har tatt stilling til direktivet ennå.
En rekke partier utenfor Stortinget, organisasjoner og enkeltpersoner har tatt klart og tydelig stilling mot at direktivet blir en del av norsk lov, og oppfordrer regjeringen til ikke å ta direktivet inn i norsk lov. Siden januar 2008 har det eksistert ulike former for opprop, epostaksjoner, Facebook-grupper som alle er motstanderen av datalagringsdirektivet.
I juni 2008 sa to av våre fremste jurister på europarett Finn Arnesen & Fredrik Sejersted ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.
Gjennom bloggstafetten tidligere i år og Borgerinitativet nå forener vi kreftene for å stå sterkere sammen. Vi synliggjør en uvanlig bred politisk allianse for personvern og mot datalagringsdirektivet. Alliansen strekker seg inn i regjeringspartiene.
Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.
Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.
Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.
I februar i år ble det klart at EU-direktivet må innføres, efter at EU-domstolen avsa dom i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen.
Vi som publiserer dette oppropet slutter oss til "Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv", og er enige i oppfordringen om å be be Ap, SV og SP gjennom regjeringsforhandlingene si et klart og tydelig nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov.
Det skal være med en creative commonslisens her som jeg sliter med å få inn, så skriver inn teksten i stedet:
Dette verk av Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen er lisensiert under enCreative CommonsNavngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge lisens.
Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv oppfordrer regjeringspartienes forhandlere til å si et endelig nei til at datalagringsdirektivet skal bli en del av norsk lov. Borgerinitiativet følger opp bloggstafetten mot datalagringsdirektivet fra i sommer.
Mandag 28.september møtes forhandlerne til Ap, SV og SP for å bli enige om regjeringens felles program for den neste fireårsperioden. Oppfølgeren til Soria Moria-erklæringen.
14.juli i år ble bloggstafetten mot datalagringsdirektivet lansert. Over 130 bloggere oppfordret partiene generelt og regjeringen spesielt om å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, og si et klart og tydelig nei til at direktivet skal bli norsk lov. I tillegg ble partiene oppfordret til å si ja til om nødvendig å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stanse direktivet.
Av stortingspartiene har Venstre og SV programfestet å bruke reservasjonsretten mot direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil se konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. Høyre er ikke villig til å bruke retten, mens Ap ikke har tatt stilling til direktivet ennå.
En rekke partier utenfor Stortinget, organisasjoner og enkeltpersoner har tatt klart og tydelig stilling mot at direktivet blir en del av norsk lov, og oppfordrer regjeringen til ikke å ta direktivet inn i norsk lov. Siden januar 2008 har det eksistert ulike former for opprop, epostaksjoner, Facebook-grupper som alle er motstanderen av datalagringsdirektivet.
I juni 2008 sa to av våre fremste jurister på europarett Finn Arnesen & Fredrik Sejersted ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.
Gjennom bloggstafetten tidligere i år og Borgerinitativet nå forener vi kreftene for å stå sterkere sammen. Vi synliggjør en uvanlig bred politisk allianse for personvern og mot datalagringsdirektivet. Alliansen strekker seg inn i regjeringspartiene.
Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.
Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.
Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.
I februar i år ble det klart at EU-direktivet må innføres, efter at EU-domstolen avsa dom i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen.
Vi som publiserer dette oppropet slutter oss til "Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv", og er enige i oppfordringen om å be be Ap, SV og SP gjennom regjeringsforhandlingene si et klart og tydelig nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov.
Det skal være med en creative commonslisens her som jeg sliter med å få inn, så skriver inn teksten i stedet:
Dette verk av Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen er lisensiert under enCreative CommonsNavngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge lisens.
tirsdag 29. september 2009
Kjøpt og betalt av legemiddelindustrien
Jeg blir rett og slett skremt av norske myndigheters holdning til HPV-vaksinen spesielt, og vaksiner generelt. HPV-vaksinen skal deles ut til ALLE jenter i tidlig tenårene. Den vil redde KUN et ti-talls jenter fra å dø av livmorhalskreft i året . Nå er en engelsk 14-åring død etter at hun tok HPV-vaksinen. Norske myndigheter svarer at det ikke er grunn til å hause opp på grunn av ett enkelt tilfelle! Les mer om saken fra NRK Puls.
ALLE norske jenter skal utsettes for en vaksine som vil redde et få-tall fra døden. Det puttes masse ressurser i informasjonsmøter for både jentene og deres foreldre over hele landet. Hva om disse pengene heller kunne vært brukt til seksual opplysning for jenter, og tilbud om gratis gynekolog ressurser for de som er i risikogruppen? Fordi det er ytterst få som vil oppleve livmorhalskreft. Det rammer kvinner med lav seksuell debutalder og hyppig partnerskifte. Årlig rammes ca. 300 norske kvinner av denne kreftformen, med ca. 100 dødsfall. Les mer i en sak fra Tidsskrift for den norske legeforening.
Vaksinen er ikke bredt utprøvd. Ingen kjenner hverken kortids- eller langtidsettervirkningene. I de landene som allerede har innført vaksinen er det meldt om flere bivirkninger. Vaksinen gjelder kun for enkelte livmorhalskrefttyper og ikke alle.
Jeg vil aldri utsette mine barn for vaksinen - og det verste er at mange innen helsesektoren er enig med meg, men tause. Dette er rett og slett tragisk og nok et eksempel på legemiddelindustriens makt.
ALLE norske jenter skal utsettes for en vaksine som vil redde et få-tall fra døden. Det puttes masse ressurser i informasjonsmøter for både jentene og deres foreldre over hele landet. Hva om disse pengene heller kunne vært brukt til seksual opplysning for jenter, og tilbud om gratis gynekolog ressurser for de som er i risikogruppen? Fordi det er ytterst få som vil oppleve livmorhalskreft. Det rammer kvinner med lav seksuell debutalder og hyppig partnerskifte. Årlig rammes ca. 300 norske kvinner av denne kreftformen, med ca. 100 dødsfall. Les mer i en sak fra Tidsskrift for den norske legeforening.
Vaksinen er ikke bredt utprøvd. Ingen kjenner hverken kortids- eller langtidsettervirkningene. I de landene som allerede har innført vaksinen er det meldt om flere bivirkninger. Vaksinen gjelder kun for enkelte livmorhalskrefttyper og ikke alle.
Jeg vil aldri utsette mine barn for vaksinen - og det verste er at mange innen helsesektoren er enig med meg, men tause. Dette er rett og slett tragisk og nok et eksempel på legemiddelindustriens makt.
tirsdag 15. september 2009
Våkenatt over valgresultatet
Valgresultatet har gjort at jeg lå våken i nærmest hele natt. Det verste tenkelige (som ingen en gang forutså) skjedde: fortsatt rødgrønt flertall OG et Venstre under sperregrensen. Jeg har kledt meg i sort i dag. Samtidig som det er en trist dag mener jeg at framfor å fabulere om hva som gikk galt, og hvem som har skylden, det nå er viktig å se framover.
Hva skjer med borgelig side med Venstre nesten borte fra Stortinget og KRF med et historisk dårlig valg. Er sentrum en saga blott? Vil Venstre kunne reise seg?
Jeg tror Venstre må ta et alvorlig oppgjør med seg selv. Lars Sponheim har på mange måter vært en viktig frontfigur, men Venstre har blitt for mye Lars. Han har vært best på meldinger i valget, og dermed dessverre alt for utydelig på egen politikk. Kanskje var dette valgresultatet det sjokket Venstre trenger for å ta noen tydelige oppgjør og noen vanskelige valg? Jeg har lenge ment at potensialet til Venstre ligger i urbane strøk - hvilket også dette valget har bekreftet. Venstre må velge bort noe (distriktene) for å kunne tydeliggjøre sin posisjon som et urbant, fremtidsrettet og verdimessig parti. Et parti på parti med miljøet, forsvarer av menneskeverdet og en forkjemper for kunnskapen. Hvis ikke Venstre tør å prioritere hardt og styrke sin profil så kan resultatet bli en tilværelse i skyggenes dal lang utover den neste stortingsperioden.
Er dette valget en befesting av blokkene i norsk politikk? Må borgelig side akspetere de andres omtale av seg som kaoskamerater og samle seg om et flertallsforslag hvor frp er med? Det vil sentrumspartiene krf og Venstre tape ytterligere på. Jeg tror deres eneste sjanse er å tydelliggjøre at det er en plass for sentrum i norsk politikk, en plass for verdivalg. De må plassere frp lenger fra seg enn hva Arbeiderpartiet er. FRP er jo strengt tatt like lite et borgelig parti som det er et rødgrønt. Politikken må handle mer om sakene og mindre om konstellasjonene. Et flertall kan være mindre demokratisk enn et mindretall.
Gårsdagens valg har ført til et fortsatt rødgrønt flertall. Det er det bare å akseptere først som sist. Det kan også skape nye muligheter selv om Jens vil føre skuta mot mer av det samme. Den nye regjeringen må ta tak i de store utfordringene i offentlig sektor og de økte utgiftene på helse og omsorgssektoren. En slik reform burde søke samarbeid med hele Stortinget slik at vi er sikret kontinuitet utover de neste fire årene. Kanskje får vi en superminister med ansvaret for offentlig sektor, inkludert IT. Teknologi kan være en viktig bidragsyter til å løse utfordringer både i helse og omsorgssektoren samt på klimaområdet. Jeg har en stor forhåpning om at SV fortsatt holder miljøfanen sterkt, og at de fokuserer på det kortet framfor sfo og flere lærere.
Det er håp i hengande snøre.
Hva skjer med borgelig side med Venstre nesten borte fra Stortinget og KRF med et historisk dårlig valg. Er sentrum en saga blott? Vil Venstre kunne reise seg?
Jeg tror Venstre må ta et alvorlig oppgjør med seg selv. Lars Sponheim har på mange måter vært en viktig frontfigur, men Venstre har blitt for mye Lars. Han har vært best på meldinger i valget, og dermed dessverre alt for utydelig på egen politikk. Kanskje var dette valgresultatet det sjokket Venstre trenger for å ta noen tydelige oppgjør og noen vanskelige valg? Jeg har lenge ment at potensialet til Venstre ligger i urbane strøk - hvilket også dette valget har bekreftet. Venstre må velge bort noe (distriktene) for å kunne tydeliggjøre sin posisjon som et urbant, fremtidsrettet og verdimessig parti. Et parti på parti med miljøet, forsvarer av menneskeverdet og en forkjemper for kunnskapen. Hvis ikke Venstre tør å prioritere hardt og styrke sin profil så kan resultatet bli en tilværelse i skyggenes dal lang utover den neste stortingsperioden.
Er dette valget en befesting av blokkene i norsk politikk? Må borgelig side akspetere de andres omtale av seg som kaoskamerater og samle seg om et flertallsforslag hvor frp er med? Det vil sentrumspartiene krf og Venstre tape ytterligere på. Jeg tror deres eneste sjanse er å tydelliggjøre at det er en plass for sentrum i norsk politikk, en plass for verdivalg. De må plassere frp lenger fra seg enn hva Arbeiderpartiet er. FRP er jo strengt tatt like lite et borgelig parti som det er et rødgrønt. Politikken må handle mer om sakene og mindre om konstellasjonene. Et flertall kan være mindre demokratisk enn et mindretall.
Gårsdagens valg har ført til et fortsatt rødgrønt flertall. Det er det bare å akseptere først som sist. Det kan også skape nye muligheter selv om Jens vil føre skuta mot mer av det samme. Den nye regjeringen må ta tak i de store utfordringene i offentlig sektor og de økte utgiftene på helse og omsorgssektoren. En slik reform burde søke samarbeid med hele Stortinget slik at vi er sikret kontinuitet utover de neste fire årene. Kanskje får vi en superminister med ansvaret for offentlig sektor, inkludert IT. Teknologi kan være en viktig bidragsyter til å løse utfordringer både i helse og omsorgssektoren samt på klimaområdet. Jeg har en stor forhåpning om at SV fortsatt holder miljøfanen sterkt, og at de fokuserer på det kortet framfor sfo og flere lærere.
Det er håp i hengande snøre.
onsdag 19. august 2009
FRP er IKKE lik endring til det bedre
I et kommunevalg for noen år tilbake sa en slektning til meg at hun nå vurderte å stemmer frp fordi det var på tide at det ble gjort noe med bibliotekene. Hvorfor skal du da stemme frp undret jeg; frp vil vel ikke bidra til å subsidiere offentlige bibliotek? Det hadde hun ikke tenkt på. Hennes oppfatning var at frp vil endre det som var galt med dagens system.
Det er imponerende hvordan frp har lyktes i å skape et bilde av seg som det partiet som vil ordne opp i alt det som er urettferdig, fordi de vil endre det bestående. Det er underlig og se at det er de folkene som kanskje er minst glad i endring - som faktisk tror mest på frp sin omstillingsplan. Jeg tør påstå at det sannsynligvis er få av disse som faktisk har satt seg inn i FRP sitt partiprogram.
I Finmark har det gått fem på. FRP vil legge ned sametinget - ergo stemme på dem. De glemmer at samme parti også vil legge ned store deler av finnmarkingene sine sitt livsgrunnlag - nemlig jobben i offentlig sektor.
Det er imponerende hvordan frp har lyktes i å skape et bilde av seg som det partiet som vil ordne opp i alt det som er urettferdig, fordi de vil endre det bestående. Det er underlig og se at det er de folkene som kanskje er minst glad i endring - som faktisk tror mest på frp sin omstillingsplan. Jeg tør påstå at det sannsynligvis er få av disse som faktisk har satt seg inn i FRP sitt partiprogram.
I Finmark har det gått fem på. FRP vil legge ned sametinget - ergo stemme på dem. De glemmer at samme parti også vil legge ned store deler av finnmarkingene sine sitt livsgrunnlag - nemlig jobben i offentlig sektor.
Om å være et annet sted
Alf Ole Ask, Aftenpostens USA-korrespondent, har et glimrende innlegg i Aftenposten i dag under fanen Akkurat nå: Må jeg vite det? Han skriver om hvordan sosiale medier for noen har tatt helt vekk oppmerksomheten fra det å være tilstede Her og Nå:
"Trangen til å formidle livet sitt gjør at det til slutt ikke finnes private soner igjen. I tillegg er vi ikke lenger til stede der vi fysisk er – selv i fødestuen. Moderne mennesker er alltid et annet sted. På Facebook, for eksempel."
En viktig påminnelse for alle de som lar teknologien ta overhånd over livet. Det burde rope et lite varsko når folk "opplever" Grand prix finalen eller fotballkampen gjennom twitter-strømmen. Jeg mener ikke at alternativet er å slutte å kvitre, kommunisere på facebook eller uttrykke sin mening om dette og hint på en blogg eller en annen kanal. Jeg mener vi alle må reflektere over hvilken rolle Internett har i livet vårt, og hvorfor vi bruker de ulike nettsamfunnene. At vi selv må bestemme over teknologien - ikke motsatt.
Jeg kan herved love at jeg IKKE vil dele på twitter, på noe annet nettsted, selv ikke med mine venner om hvor stor åpning jeg til enhver tid har under fødselen. Der, og så ofte som jeg ellers klarer, vil jeg prøve å leve livet mitt så mye som mulig i nuet! Mitt motto vil fortsatt være: Det er NÅ du lever!
"Trangen til å formidle livet sitt gjør at det til slutt ikke finnes private soner igjen. I tillegg er vi ikke lenger til stede der vi fysisk er – selv i fødestuen. Moderne mennesker er alltid et annet sted. På Facebook, for eksempel."
En viktig påminnelse for alle de som lar teknologien ta overhånd over livet. Det burde rope et lite varsko når folk "opplever" Grand prix finalen eller fotballkampen gjennom twitter-strømmen. Jeg mener ikke at alternativet er å slutte å kvitre, kommunisere på facebook eller uttrykke sin mening om dette og hint på en blogg eller en annen kanal. Jeg mener vi alle må reflektere over hvilken rolle Internett har i livet vårt, og hvorfor vi bruker de ulike nettsamfunnene. At vi selv må bestemme over teknologien - ikke motsatt.
Jeg kan herved love at jeg IKKE vil dele på twitter, på noe annet nettsted, selv ikke med mine venner om hvor stor åpning jeg til enhver tid har under fødselen. Der, og så ofte som jeg ellers klarer, vil jeg prøve å leve livet mitt så mye som mulig i nuet! Mitt motto vil fortsatt være: Det er NÅ du lever!
tirsdag 4. august 2009
JA til kunnskap og konkurranse
Jeg blir ikke akkurat imponert over de rødgrønnes ambisjoner for de neste fire år: Mer felleskap - mer rettferdighet. SV har fått gjennomslag for sin kamp mot konkurranse med det nye slagordet: "Mer kunnskap – nei til privatisering av skolen." Det er absurd at SV er for private barnehager, men mot private skoler. Jeg fatter ikke at det å stenge for private alternativ skal gi mer kunnskap. Jeg mener tvert i mot at konkurranse er sunt, og skaper mer og bedre kunnskap, OG kompetanse OG kreativitet.Hele livet handler om konkurranse og konkurrerende alternativ som vi må velge mellom. Hvorfor er det slik at vi i livets avgjørende valg har rett til å velge fritt, hvilket parti vi vil stemme på, hva vi tror på og hvilken ektefelle vi vil gifte oss med. Når det gjelder skole og utdanning er det derimot staten som skal velge hva som er best for oss.
I Norge er vi stolte av at ¾ av nasjonalformuen vår er mennesker. Hvordan skal vi sikre avkastningen på denne formuen? Dette mener jeg er et av de viktigste spørsmålene vi må stille oss for framtida. Det å starte med å sette kunnskap og privat skoler opp som motsetninger er det samme som å gå baklengs inn i framtida.
Bilde er lånt av http://arbeiderpartiet.no/
onsdag 24. juni 2009
Kunnskapskolen – ikke lenger nok?
Det er ikke lenger noen politisk uenighet om kunnskapsskolen. SV adopterte Høyres kunnskapsløft når de entret regjeringskontorene. Nyanseforskjellene går heller på vektleggingen av hva skolen i tillegg skal bestå av. Sv snakker varmt om lekeskolen. Høyre vil tilbake til puggeskolen, og FrP er mest opptatt av oppdragerskolen. Utover det er alle enige om at alle barn må ha basisferdigheter i å lese, skrive og regne når de går ut av skolen. De skal ha kunnskap. Problemet er at kunnskap ikke lenger er nok.
Imagination is more important than knowledge, sitat Albert Einstein.
Et eksempel fra utenomverden: På ett år er stål blitt 30 % sterkere. Vi har hatt stål i ca. 2000 år, og det har aldri vært tilsvarende revolusjon i stålets verden. Tidligere har nok det å gjøre stål sterkere vært oppfattet som en umulighet – inntil noen heller tenkte på hva som faktisk er mulig…
Stadig færre ting av det som vi tidligere anså umulig, er blitt mulig. Dette er resultat av imagination – eller på godt norsk: fantasi og kreativitet. Dette er resultat av at ulike kunnskaper settes sammen til en ny ide. Verdien av kunnskap alene derimot, faller. Vi trenger ikke gamle kunnskaper. Vi trenger nye ideer.
Kreativitet må være til stedet i alle bransjer og alle yrker hevder, svenske Fredrik Härén. Kunnskap får du kjøpt fra Kina, India og andre asiatiske land for 18 kroner i timen. Og de har mye av det – både i folk og i mengder. Det vi trenger mer av er nyskaping – evnen til å ta i mot, og ta i bruk ny kunnskap. Samtidig kan du ikke være kreativ uten kunnskap. Du behøver både kunnskap og informasjon for å være kreativ. Det er derimot ingen forutsetning for kreativitet.
Alle barn er født som kunstnere, sitat Picasso.
Problemet er at vi utdannes ut av vår kreative evne, sier kreativitetsekspert Sir Ken Robinson. Han peker på at vi på skolen utdannes fra midjen og opp, med stadig mer fokus på hodet, og spesielt en side av hode.
Den opprinnelige målsettingen med utdanning var å produsere universitetsprofessorer, sier samme Robinson. - Det er noe underlig ved disse skapningene. De bor inni hodet sitt og med vekt på en side. Kroppen er bare et transportmiddel for hodet deres.
Barn har en ekstraordinær evne til å innovere. Alle barn har talent, og dessverre ødelegger vi mange av dem. Jeg vil påstå at vi trenger like mye kreativitet i utdanning som vi trenger opplæring i å lese og skrive. Kreativitet bør behandles med samme status.
Vi må ha en kunnskapsskole som også bevarer, og stimulerer barnas kreativitet.
Fordi den kreativiteten er hva arbeidslivet etterspør, uansett yrke og bransje. Fordi gårsdagens kunnskap kan ikke svare på morgendagens utfordringer. Da trenger vi de som har evnen til å sette sammen ulik kunnskap og finne kreative og nye svar.
Vi må ha en skole som gir opplevelsen av mestring for flere elever.
Målet må være en skole ikke bare for alle, men som ivaretar alle og deres forskjellighet! For å oppnå det må vi innføre en utvidet forståelse av den mangfoldige intelligensen. Vi har alle ulike læringsstrategier –foretrukne sansekanaler hvor vi tar inn kunnskap: Visuell, Auditiv og Kinestetisk, eller taktil som sistnevnte også blir omtalt som. Kunnskapen om denne forskjelligheten må bevege seg fra pedagogikken og inn til å bli praksis i alle læringsaktiviteter i klasserommet.
Vi må ha en kunnskapsskole som gir barna kunnskap, og kompetanse.
Kunnskap er kort sagt å kunne noe (ofte faktaorientert), mens kompetanse handler om å kunne anvende kunnskapen (ferdigheter). I det ligger også erkjennelsen av at det hjelper lite om du har all verdens kunnskap. Uten kompetanse om hvordan kunnskapen kan utnyttes vil den forbli død. Kompetanse sikrer en levende kunnskap.
Jeg vil hevde at Kunnskap uten kompetanse er som detaljer uten sammenheng.
Jeg avslutter ikke med fasitsvaret - heller med spørsmålet: Hvordan kan vi bedre ivareta elevenes kreativitet og læring?
Imagination is more important than knowledge, sitat Albert Einstein.
Et eksempel fra utenomverden: På ett år er stål blitt 30 % sterkere. Vi har hatt stål i ca. 2000 år, og det har aldri vært tilsvarende revolusjon i stålets verden. Tidligere har nok det å gjøre stål sterkere vært oppfattet som en umulighet – inntil noen heller tenkte på hva som faktisk er mulig…
Stadig færre ting av det som vi tidligere anså umulig, er blitt mulig. Dette er resultat av imagination – eller på godt norsk: fantasi og kreativitet. Dette er resultat av at ulike kunnskaper settes sammen til en ny ide. Verdien av kunnskap alene derimot, faller. Vi trenger ikke gamle kunnskaper. Vi trenger nye ideer.
Kreativitet må være til stedet i alle bransjer og alle yrker hevder, svenske Fredrik Härén. Kunnskap får du kjøpt fra Kina, India og andre asiatiske land for 18 kroner i timen. Og de har mye av det – både i folk og i mengder. Det vi trenger mer av er nyskaping – evnen til å ta i mot, og ta i bruk ny kunnskap. Samtidig kan du ikke være kreativ uten kunnskap. Du behøver både kunnskap og informasjon for å være kreativ. Det er derimot ingen forutsetning for kreativitet.
Alle barn er født som kunstnere, sitat Picasso.
Problemet er at vi utdannes ut av vår kreative evne, sier kreativitetsekspert Sir Ken Robinson. Han peker på at vi på skolen utdannes fra midjen og opp, med stadig mer fokus på hodet, og spesielt en side av hode.
Den opprinnelige målsettingen med utdanning var å produsere universitetsprofessorer, sier samme Robinson. - Det er noe underlig ved disse skapningene. De bor inni hodet sitt og med vekt på en side. Kroppen er bare et transportmiddel for hodet deres.
Barn har en ekstraordinær evne til å innovere. Alle barn har talent, og dessverre ødelegger vi mange av dem. Jeg vil påstå at vi trenger like mye kreativitet i utdanning som vi trenger opplæring i å lese og skrive. Kreativitet bør behandles med samme status.
Vi må ha en kunnskapsskole som også bevarer, og stimulerer barnas kreativitet.
Fordi den kreativiteten er hva arbeidslivet etterspør, uansett yrke og bransje. Fordi gårsdagens kunnskap kan ikke svare på morgendagens utfordringer. Da trenger vi de som har evnen til å sette sammen ulik kunnskap og finne kreative og nye svar.
Vi må ha en skole som gir opplevelsen av mestring for flere elever.
Målet må være en skole ikke bare for alle, men som ivaretar alle og deres forskjellighet! For å oppnå det må vi innføre en utvidet forståelse av den mangfoldige intelligensen. Vi har alle ulike læringsstrategier –foretrukne sansekanaler hvor vi tar inn kunnskap: Visuell, Auditiv og Kinestetisk, eller taktil som sistnevnte også blir omtalt som. Kunnskapen om denne forskjelligheten må bevege seg fra pedagogikken og inn til å bli praksis i alle læringsaktiviteter i klasserommet.
Vi må ha en kunnskapsskole som gir barna kunnskap, og kompetanse.
Kunnskap er kort sagt å kunne noe (ofte faktaorientert), mens kompetanse handler om å kunne anvende kunnskapen (ferdigheter). I det ligger også erkjennelsen av at det hjelper lite om du har all verdens kunnskap. Uten kompetanse om hvordan kunnskapen kan utnyttes vil den forbli død. Kompetanse sikrer en levende kunnskap.
Jeg vil hevde at Kunnskap uten kompetanse er som detaljer uten sammenheng.
Jeg avslutter ikke med fasitsvaret - heller med spørsmålet: Hvordan kan vi bedre ivareta elevenes kreativitet og læring?
tirsdag 16. juni 2009
Dagens sitater
"Alle barn er født kunstnere", Picasso.
Problemet er at vi utdannes ut av vår kreative evne, Kreativitetsekspert Sir Ken Robinson.
Problemet er at vi utdannes ut av vår kreative evne, Kreativitetsekspert Sir Ken Robinson.
mandag 15. juni 2009
tirsdag 5. mai 2009
Ny lov svekker ansvarsfølelsen
I dag 5. mai debatterer Stortinget stortingsmeldingen om næringslivets samfunnsansvar. En lov basert på denne vil svekke bedriftenes ansvarsfølelse. Den omhandler en virkelighet som er fjern for de fleste bedrifter.
2/3 av norske virksomheter selger tjenester, og de fleste kun innen landets grenser. Vareproduksjon og fokus på etisk handel med underleverandører blir en mindre aktuell problemstilling for brorparten av norsk økonomi. Barnearbeid er heller ikke høyt på dagsorden for norske virksomheter som kun opererer i Norge.
Stortingsmeldingen omtaler samfunnsansvar i en global verden. Hvilket er vel og bra. Inkonsekvensen oppstår når de foreslåtte tiltakene skal gjelde på nasjonalt plan, og for alle norske virksomheter, selv små og mellomstore bedrifter. Regjeringen foreslår at regnskapsloven skal pålegge norske virksomheter en utvidet opplysningsplikt når det gjelder hvordan etiske retningslinjer ivaretas.
Regjeringen viser her at den ikke har noen klar forståelse av de moralske og etiske aspektene ved samfunnsansvar utover det som skal lovreguleres. En regnskapsplikt vil ikke bidra til å motivere til en mer samfunnsansvarlig atferd. Du kan spørre nærmest hvilket som helst selskap av en viss størrelse om hvorfor de satser på samfunnsansvar, og du vil få svaret at det hjelper for å motivere, tiltrekke og beholde medarbeiderne. Det er også slik at det kan ligge en motivasjon i seg selv i å sette i gang frivillige samfunnsansvarlige tiltak, da det kan forhindre at myndighetene påfører dem uønskede reguleringer og skattelegging.
Uansett om man innfører meget rigide rapporteringer og strukturer, så blir ikke moralen og etikken bedre av den grunn. Det handler om stille spørsmålet: er denne atferden rett eller gal?
Stortingsmeldingen tydeliggjør bedrifters ansvar når det gjelder menneskerettigheter, anstendig arbeidsliv, miljø og anti-korrupsjon. Denne betydningen av samfunnsansvar er ikke spesielt relevant for de fleste norske virksomheter. Det er ikke det at de ikke er opptatt av korrupsjon og menneskerettigheter, men det er sjeldent det er aktuelle problemstillinger i deres hverdag. Stortingsmeldingen er slik med på å utvanne begrepet samfunnsansvar.
I Abelia er vi opptatt av at samfunnsansvar får en bredere forståelse, og at det nasjonale perspektivet løftes og vektlegges. Samfunnsansvar kan defineres som det særskilte ansvaret en virksomhet har for både økonomisk, økologisk og sosialt bærekraftig utvikling i de områdene som bedriften opererer i. Med denne forståelsen av samfunnsansvar som et utgangspunkt har vi foretatt en undersøkelse om samfunnsansvar blant kunnskapsbedrifter.
Overordnet viser resultatene at samfunnsansvar absolutt er av stor betydning for norske kunnskapsbedrifter. Kunnskapsbedrifter bidrar til samfunnet på flere områder og på ulike nivåer. 50 % samarbeider med skoler og har en eller annen form for miljøsatsing. Nærmere 60 % bidrar med sponsing av veldedig virksomhet, idrettslag etc 70 % av dem har etiske retningslinjer. På den andre enden av skalaen så er det kun 11.4 % som arbeider med menneskerettigheter, herunder barnearbeid.
Næringslivets vinnere vil være bedrifter som utvikler produkter og tjenester som forener globale samfunns- og miljømessige utfordringer med lønnsom vekst. Det som er bra for forretningsvirksomheten må samtidig være bra for miljøet og samfunnet rundt. Forretningsmessige argumenter er begrunnelsen for at virksomheter igangsetter tiltak for samfunnet. Ikke fordi myndighetene pålegger det gjennom lovverket.
Innlegg jeg har skrevet i Dagens Næringsliv i dag. Bilde er fra kollega i Abelia, Hege Guttormsen.
onsdag 22. april 2009
Kunnskapsløst av NRK
Jeg blir så oppgitt av det jeg vil kalle kunnskapsløs journalistikk. På P2 morgen i dag går FrPs Per-Willy Amundsen ut mot at de norske grensene den 1. mai skal åpnes for arbeidssøkere fra øst-europa. Han går så langt som å si at det grenser mot det uansvarlige.
Hva som er uansvarlig er utspillet til Amundsen. Om Norge skulle stenge grensene ville det bryte med en av EØS-avtalens fire friheter - nemlig fri flyt av mennesker. Konsekvensen av det Amundsen sier er at Norge skulle melde seg ut av EØS.
Hvorfor utfordrer ikke journalisten Amundsen på konsekvensen av hva han sier? Er det kunnskapsløshet? Eller er FRPs spissformuleringer unnskyldt en grundigere kritisk gjennomgang på grunn av dets nyhetsverdi?
Hva som er uansvarlig er utspillet til Amundsen. Om Norge skulle stenge grensene ville det bryte med en av EØS-avtalens fire friheter - nemlig fri flyt av mennesker. Konsekvensen av det Amundsen sier er at Norge skulle melde seg ut av EØS.
Hvorfor utfordrer ikke journalisten Amundsen på konsekvensen av hva han sier? Er det kunnskapsløshet? Eller er FRPs spissformuleringer unnskyldt en grundigere kritisk gjennomgang på grunn av dets nyhetsverdi?
mandag 20. april 2009
Enkelhet - Enkelhet - Enkelhet
Nok en gang imponerer NRK beta meg med sine eksepsjonelt gode evner i å kommunisere og forenkle budskap - slik at allmennheten også kan forstå. Fildeling (og pirate bay-saken) er komplisert - og NRK beta gjør det enkelt - hvilket det nettopp handler om. Når plate- og innholdsindustrien begynner å skjønne at det er enkelhet de må selge - vil vi kanskje vurdere å kjøpe.
Les og lær av NRK beta sin analyse på hvorfor film- og plateindustrien ikke har noen som helst grunn til å feire at Pirate Bay-gutta ble felt! De har vel ikke oppnådd annet enn våte bukser.
Les og lær av NRK beta sin analyse på hvorfor film- og plateindustrien ikke har noen som helst grunn til å feire at Pirate Bay-gutta ble felt! De har vel ikke oppnådd annet enn våte bukser.
tirsdag 31. mars 2009
Bonus til begjær
Jeg leste en veldig god historie om bonus i Ukeavisen ledelse som jeg har lyst til å dele:
"Hun hadde bedt faren om lommepenger. Faren, toppkonsulenten Emmanuel Gobilliot, skred systematisk til verket: Han designet et godt, gammeldags insentivsystem: Hans kjære datter fikk 10 pence for å pusse tenner, 40 pence for å rydde rommet sitt og et helt pund for å la være å erte lillebroren. Hver oppgave fikk en pris, og til slutt hengte far prislisten opp på kjøleskapet.
Men så en lørdag skjedde det: Emmanuel Gobilliot roper på datteren: "Du må komme. Vi skal til bestemor og bestefar." Datteren stormer ned trappene, men løper rett inn på kjøkkenet. Hun stirrer på kjøleskapsdøren, leser prislisten opp og ned, men finner ikke det hun leter etter. Så roper hun: "Pappa, hvor mye får jeg for å dra til bestemor og bestefar?""
Jeg har alltid ment at jo mer detaljert du går til verks, være seg regler eller for den slags bonuser, jo mindre overlates til menneskets fantastiske egenskap: Skjønn.
"Hun hadde bedt faren om lommepenger. Faren, toppkonsulenten Emmanuel Gobilliot, skred systematisk til verket: Han designet et godt, gammeldags insentivsystem: Hans kjære datter fikk 10 pence for å pusse tenner, 40 pence for å rydde rommet sitt og et helt pund for å la være å erte lillebroren. Hver oppgave fikk en pris, og til slutt hengte far prislisten opp på kjøleskapet.
Men så en lørdag skjedde det: Emmanuel Gobilliot roper på datteren: "Du må komme. Vi skal til bestemor og bestefar." Datteren stormer ned trappene, men løper rett inn på kjøkkenet. Hun stirrer på kjøleskapsdøren, leser prislisten opp og ned, men finner ikke det hun leter etter. Så roper hun: "Pappa, hvor mye får jeg for å dra til bestemor og bestefar?""
Jeg har alltid ment at jo mer detaljert du går til verks, være seg regler eller for den slags bonuser, jo mindre overlates til menneskets fantastiske egenskap: Skjønn.
lørdag 28. mars 2009
Skolen dreper kreatvitet
TED er en spennende amerikansk side med inspirerende foredrag på video av både kjente og mindre kjente, men like fullt spennende foredragsholdere. Som TED selv omtaler foredragene: "Ideer som er verdt å spre". Alle foredragene er på max 20 minutter. For eksempel har Al Gore snakket om klima-krisen et par ganger på TED og Tony Robbins om hvorfor vi gjør det vi gjør, og hvordan vi kan gjøre det bedre.
Kreativitetsekspert Sir Ken Robinson utfordrer i denne videoen våre oppfatninger om skolen og utdanningssystemet. Han snakker varmt og engasjert om viktigheten av å kultivere barns kreativitet i skolen og annerkjenne ulike typer intelligenser. Verdt å se.
Kreativitetsekspert Sir Ken Robinson utfordrer i denne videoen våre oppfatninger om skolen og utdanningssystemet. Han snakker varmt og engasjert om viktigheten av å kultivere barns kreativitet i skolen og annerkjenne ulike typer intelligenser. Verdt å se.
fredag 27. mars 2009
Inspirerende om sosiale medier
I dag har jeg to ganger blitt meget inspirert av Øyvind Solstad, redaktør i Nrk Beta. Han holdt et meget inspirerende innlegg om sosiale medier for NHO og landsforeningene i dag.
Jeg har sjeldent sett og hørt bedre metaforer for menneskets jakt etter det enkle som igjen blir vår vane. De virksomhetene som ikke skjønner det vil bli tatt av dragsuget. Så enkelt er Kunderservice 2.0:
"Folk forventer å delta
Folk forventer å bli hørt
eller så drar de et annet sted."
Solstad har også et innlegg i dag på NRK beta om Forskjellen mellom å tale, lytte og samtale. Han skriver blant annet om president Barack Obamas første nettmøte. Det er nylig vedtatt en lov i USA som tillatter den amerikanske presidenten å kommunisere på nye plattformer… For første gang i historien har det amerikanske folket kunne legge inn sine spørsmål til presidenten og det kom inn over 100 000 spørsmål!
Solstad mener kritikken mot presidenten på at han bare svarte på et fåtall av spørsmålene er noe underlig:
”Tenk deg at du har en liten datter som kommer inn til deg og er misfornøyd med et eller annet. I det hun begynner å snakke går du inn på arbeidsrommet ditt og lukker døra. Og slipper henne ikke inn selv om hun ber om det.
Tenk deg heller at du lar henne fremføre sine klager mens du lytter interessert, uten gi henne hverken rett eller motsi henne. Bare lytte og høre hva det er hun har å si.
Mitt retoriske spørsmål er: I hvilken situasjon tror du hun følte seg best?”…
Han stiller også spørsmål om hvorvidt norske politikere sine forsøk på sosiale medier vil lykkes. ”Mange politikere bruker de nye sosiale mediene på en usosial måte: De snakker bare ut, men svarer ikke”.
Skal du benytte deg av sosiale medier som en kanal, uansett om du er politiker eller toppleder, er det første kravet at du er GENUIN! Er du ikke ekte kan du like godt holde deg unna. Om du holder deg unna vil du ikke lenger være der det skjer...
Jeg har sjeldent sett og hørt bedre metaforer for menneskets jakt etter det enkle som igjen blir vår vane. De virksomhetene som ikke skjønner det vil bli tatt av dragsuget. Så enkelt er Kunderservice 2.0:
"Folk forventer å delta
Folk forventer å bli hørt
eller så drar de et annet sted."
Solstad har også et innlegg i dag på NRK beta om Forskjellen mellom å tale, lytte og samtale. Han skriver blant annet om president Barack Obamas første nettmøte. Det er nylig vedtatt en lov i USA som tillatter den amerikanske presidenten å kommunisere på nye plattformer… For første gang i historien har det amerikanske folket kunne legge inn sine spørsmål til presidenten og det kom inn over 100 000 spørsmål!
Solstad mener kritikken mot presidenten på at han bare svarte på et fåtall av spørsmålene er noe underlig:
”Tenk deg at du har en liten datter som kommer inn til deg og er misfornøyd med et eller annet. I det hun begynner å snakke går du inn på arbeidsrommet ditt og lukker døra. Og slipper henne ikke inn selv om hun ber om det.
Tenk deg heller at du lar henne fremføre sine klager mens du lytter interessert, uten gi henne hverken rett eller motsi henne. Bare lytte og høre hva det er hun har å si.
Mitt retoriske spørsmål er: I hvilken situasjon tror du hun følte seg best?”…
Han stiller også spørsmål om hvorvidt norske politikere sine forsøk på sosiale medier vil lykkes. ”Mange politikere bruker de nye sosiale mediene på en usosial måte: De snakker bare ut, men svarer ikke”.
Skal du benytte deg av sosiale medier som en kanal, uansett om du er politiker eller toppleder, er det første kravet at du er GENUIN! Er du ikke ekte kan du like godt holde deg unna. Om du holder deg unna vil du ikke lenger være der det skjer...
tirsdag 24. mars 2009
Likandes
Jeg var på seminar for unge ledere i København i helgen som Vampus har gitt kallenavnet "Woodstock for strebere". En norsk toppleder (som jeg ikke kan si navnet på i følge The Chatham House Rules) sa noe interesant jeg selv ikke har tenkt på: at den aller viktigste egenskapen til en person som skal fronte en virksomhet (eller for den saks skyld en organisasjon eller et parti) er at personen har "liking"; eller er likandes som vi liker å kalle det på trøndersk. Rett og slett at kommunikasjonsdirektøren er sympatisk, lett å like og lett å bli glad i. Dette gjelder selvsagt også topplederen eller politikeren hvis det er de som skal ut i vinden.
Jeg må si meg veldig enig i viktigheten av å ha noen som er likandes i slike framtredende roller. Personene som fronter en virksomhet eller organisasjon påvirker ofte vårt syn på den de representerer. Hvor mange av de personene vi ser fronte saker i det daglige mediebildet er det som faktisk er likandes? Overraskende få vil jeg påstå. Kristin Halvorsen er vel den politikeren som oftes omtales i slike postive vendelag - selv av finanseliten som var veldig skeptisk til at en SV-dame skulle trone på toppen av finansdepartementet. Siv Jensen har jeg hørt var en skikkelig likandes dame før hun ble slukt av Fremskrittspartiet. Nå bjeffer hun bare, i alle retninger. Når det gjelder politikere og deres "liking" har nok også politisk ståsted en viss betydning for vår vurdering.
Det er dessverre ikke mange toppledere i norsk næringsliv som kan karakteriseres som likandes. Jeg synes at Rune Bjerke er et hederlig unntak. Helge Lund kunne kanskje også få denne hedersbetegnelsen, men han gir for lite av seg selv til at vi kan danne oss et inntrykk av han. Sigve Brekke, som jobber internasjonalt for Telenor har absolutt de rette egenskapene. Under tsunamien "stengte" han butikken i 14 dager, brettet opp skjorta og hjalp lokalbefolkningen med opprydningsarbeidet. Det gir likandespoeng. Han er forøvrig blitt kåret til Thailands mest populære toppleder.
Mange pressetalspersoner må fronte selskapet i negative saker, og da er det å være likandes av særskilt betydning. Mange har en tendes til å bli alt for seriøse, og forsvare seg og sitt selskap, i stedet for å være ydmyk og komme folket eller kunden i møtet. En tidligere kollega av meg i Telenor, Atle Lessum, klarte det kunstykket å nesten snu en dårlig sak til litt positivt i FBI for noen år tilbake. Rett og slett fordi han var likandes.
Likandes er noe du er. Det er vanskelig å utvikle seg til å bli likandes hvis utgangspunktet er dårlig. Å prøve å være noe du ikke er vil alltid gjennomskues. Samtidig tror jeg likandesfaktoren er undervurdert. Kanskje er hvordan du fremstår blitt nedprioritert i kommunikasjonsfaget (og i politikken og næringslivet for den saks skyld)? Kanskje bør vi heller være opptatt hva folket eller kunden er interessert i å vite enn forsvarstalen vi alltid har i beredskap? Kanskje vi skal la smilemusklene få komme i spill mer, selv om saken vi fronter er alvorlig?
Jeg må si meg veldig enig i viktigheten av å ha noen som er likandes i slike framtredende roller. Personene som fronter en virksomhet eller organisasjon påvirker ofte vårt syn på den de representerer. Hvor mange av de personene vi ser fronte saker i det daglige mediebildet er det som faktisk er likandes? Overraskende få vil jeg påstå. Kristin Halvorsen er vel den politikeren som oftes omtales i slike postive vendelag - selv av finanseliten som var veldig skeptisk til at en SV-dame skulle trone på toppen av finansdepartementet. Siv Jensen har jeg hørt var en skikkelig likandes dame før hun ble slukt av Fremskrittspartiet. Nå bjeffer hun bare, i alle retninger. Når det gjelder politikere og deres "liking" har nok også politisk ståsted en viss betydning for vår vurdering.
Det er dessverre ikke mange toppledere i norsk næringsliv som kan karakteriseres som likandes. Jeg synes at Rune Bjerke er et hederlig unntak. Helge Lund kunne kanskje også få denne hedersbetegnelsen, men han gir for lite av seg selv til at vi kan danne oss et inntrykk av han. Sigve Brekke, som jobber internasjonalt for Telenor har absolutt de rette egenskapene. Under tsunamien "stengte" han butikken i 14 dager, brettet opp skjorta og hjalp lokalbefolkningen med opprydningsarbeidet. Det gir likandespoeng. Han er forøvrig blitt kåret til Thailands mest populære toppleder.
Mange pressetalspersoner må fronte selskapet i negative saker, og da er det å være likandes av særskilt betydning. Mange har en tendes til å bli alt for seriøse, og forsvare seg og sitt selskap, i stedet for å være ydmyk og komme folket eller kunden i møtet. En tidligere kollega av meg i Telenor, Atle Lessum, klarte det kunstykket å nesten snu en dårlig sak til litt positivt i FBI for noen år tilbake. Rett og slett fordi han var likandes.
Likandes er noe du er. Det er vanskelig å utvikle seg til å bli likandes hvis utgangspunktet er dårlig. Å prøve å være noe du ikke er vil alltid gjennomskues. Samtidig tror jeg likandesfaktoren er undervurdert. Kanskje er hvordan du fremstår blitt nedprioritert i kommunikasjonsfaget (og i politikken og næringslivet for den saks skyld)? Kanskje bør vi heller være opptatt hva folket eller kunden er interessert i å vite enn forsvarstalen vi alltid har i beredskap? Kanskje vi skal la smilemusklene få komme i spill mer, selv om saken vi fronter er alvorlig?
Finanskrisen gjør folk syke
Statistisk sentralbyrå melder i dag at sykefraværet har økt i næringer som er påvirket av finanskrisen.”Veksten i sykefraværet var sterkest innenfor næringer som bygge- og anleggsvirksomhet, produksjon av metallvarer og deler til motorkjøretøyer, salg av motorkjøretøy og visse forretningstjenester. Mens det samlede sykefraværet vokste med 1,7 prosent fra 4. kvartal 2007 til 4. kvartal 2008, var veksten i disse næringene på godt over 5 prosent. ”
Dette er urovekkende tall – og nettopp derfor må vi rette vår oppmerksomhet mot denne trenden. Redsel for å miste jobben samt økt arbeidspress skaper flere syke. Hvordan kan vi forebygge eller unngå dette? Det handler om å gi folk et tryggere fundament, og troen på at det finnes alternativer der ute.
Det er særlig mannfolk som står for veksten i sykefraværet (selv om det totalt sett er et høyere sykefravær hos kvinner (8.8%) enn hos menn (5.5%) – det tilhører et annet problem). Menn jobber i privat sektor, og særlig i næringer som er påvirket av finanskrisen. Mange av dem er unge, uten mye utdanning.
Arbeidsledige og sykmeldte må umiddelbart gis et alternativ. Det er kort vei ned i kjelleren hvis ulykken først er ute. Derfor er det nødvendig å ta tak i problemet raskt. Den beste løsningen er å gi dem mulighet til omskolering, og utdanning som gjør dem rede til å gå inn i nye yrker. Fagskolene er gode tilbydere av korte og relevante utdanninger, og regjeringen bør se på hvilken rolle disse skolene kan spille framover. Det handler om å ta tak i problemet før det blir for stort!
torsdag 12. mars 2009
Mer konflikt i forskningspolitikken
I Synovates holdningsundersøkelse for 2007 topper forskning og utvikling listen over samfunnspolitiske saker befolkningen anser som viktig. Alle er enig om at vi må satse mer på forskning og utvikling. Det er nettopp det som er problemet. At alle er enige.
I høst ga Abelia innspill til partiene om at det er på høy tid med et løft for kunnskapsnasjonen Norge. Vi foreslo en rekke tiltak som skal bevege oss i retning av en kunnskapsøkonomi. Vi har nå foretatt en evaluering av utkast til partiprogrammer og sett på hvor kunnskapsvennlige de er. Partiene har fått poeng basert på 33 indikatorer. Venstre kommer best ut og får 20.5 poeng. Fremskrittspartiet havner på en bunnplassering med 12.5 poeng.
Visjoner for et kunnskapsbasert Norge
Venstre skriver innledningsvis: ”Venstre har en visjon om et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn…” Både KRF og SV omtaler kunnskapssamfunnet. FRP uttrykker at Norge må bli en av verdens mest ”dynamiske, kunnskapsbaserte økonomier”. Få av partiene tar visjonene ut i politiske tiltak som støtter utvikling av et kunnskapsbasert næringsliv. Kunnskapspolitikken begrenses til kunnskapsdepartementets ansvarsområde.
Fire år i forskningens tegn?
Abelia utførte også en måling av partiprogrammene i 2005. Det har vært en svak bedring på flere indikatorer. 6 av 7 partier ønsker i neste periode å satse på forskerrekruttering. Like mange vil ha økt fokus på internasjonalt forskningssamarbeid, økt satsing på næringsrettet forskning og øke fokus på samarbeid mellom næringsliv og forskning. De fleste opprettholder målet om at 3 % av BNP skal brukes til FoU.
Hva er problemet?
Mange av partiene var også ved forrige stortingsvalg enige om at forskning er viktig. Likevel fikk forskningen en kalddusj ved fremleggelse av det første statsbudsjettet. Forskningen ble utsatt for et hvileskjær som vedvarte i flere år. Den nye forskningsministeren har gjort et forsøk på å forbedre vilkårene, men vi er ikke i nærheten av de visjonene som ble uttrykt i partiprogrammene.
Hvordan bedre forskningens vilkår?
Forskningen må bli et stridsspørsmål. Det må bli en konflikt mellom partier som vil investere i framtidig kunnskapsbasert næringsliv og de som er opptatt å bevare gamle industriarbeidsplasser. Vi må våge å sammenligne forskningsinstitusjonene. Vi må heie på våre fremragende forskere og bue på de som ikke nådde målgrensen. Det må gjøre vondt å ikke prioritere forskning.
Innlegg jeg hadde i Adressa i dag.
I høst ga Abelia innspill til partiene om at det er på høy tid med et løft for kunnskapsnasjonen Norge. Vi foreslo en rekke tiltak som skal bevege oss i retning av en kunnskapsøkonomi. Vi har nå foretatt en evaluering av utkast til partiprogrammer og sett på hvor kunnskapsvennlige de er. Partiene har fått poeng basert på 33 indikatorer. Venstre kommer best ut og får 20.5 poeng. Fremskrittspartiet havner på en bunnplassering med 12.5 poeng.
Visjoner for et kunnskapsbasert Norge
Venstre skriver innledningsvis: ”Venstre har en visjon om et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn…” Både KRF og SV omtaler kunnskapssamfunnet. FRP uttrykker at Norge må bli en av verdens mest ”dynamiske, kunnskapsbaserte økonomier”. Få av partiene tar visjonene ut i politiske tiltak som støtter utvikling av et kunnskapsbasert næringsliv. Kunnskapspolitikken begrenses til kunnskapsdepartementets ansvarsområde.
Fire år i forskningens tegn?
Abelia utførte også en måling av partiprogrammene i 2005. Det har vært en svak bedring på flere indikatorer. 6 av 7 partier ønsker i neste periode å satse på forskerrekruttering. Like mange vil ha økt fokus på internasjonalt forskningssamarbeid, økt satsing på næringsrettet forskning og øke fokus på samarbeid mellom næringsliv og forskning. De fleste opprettholder målet om at 3 % av BNP skal brukes til FoU.
Hva er problemet?
Mange av partiene var også ved forrige stortingsvalg enige om at forskning er viktig. Likevel fikk forskningen en kalddusj ved fremleggelse av det første statsbudsjettet. Forskningen ble utsatt for et hvileskjær som vedvarte i flere år. Den nye forskningsministeren har gjort et forsøk på å forbedre vilkårene, men vi er ikke i nærheten av de visjonene som ble uttrykt i partiprogrammene.
Hvordan bedre forskningens vilkår?
Forskningen må bli et stridsspørsmål. Det må bli en konflikt mellom partier som vil investere i framtidig kunnskapsbasert næringsliv og de som er opptatt å bevare gamle industriarbeidsplasser. Vi må våge å sammenligne forskningsinstitusjonene. Vi må heie på våre fremragende forskere og bue på de som ikke nådde målgrensen. Det må gjøre vondt å ikke prioritere forskning.
Innlegg jeg hadde i Adressa i dag.
mandag 9. mars 2009
Partiene mangler kunnskap
I Synovates store holdningsundersøkelse for 2007 er det to saker som topper listen over samfunnspolitiske saker befolkningen anser som viktig: Heve kunnskapsnivået i skolen og styrking av forskning og utvikling (65 %). Befolkningen mener åpenbart det er på tide at Norge satser på kunnskap.
Abelia har gjort en evaluering av partienes utkast til partiprogram for å se hvor kunnskapsvennlig de er. Resultatene er nedslående. Evalueringen konkluderer med at det er liten politisk vilje til å skape kunnskapssamfunnet Norge. Flere partier avslører manglende innsikt om tilrettelegging for et kunnskapsbasert næringsliv.
Abelia sendte i høst en bønn til de politiske partiene om at det er på høy tid med et løft for kunnskapsnasjonen Norge. Vi foreslo en rekke tiltak som skal kunne bevege Norge i retning av en kunnskapsøkonomi. Nå har vi foretatt en evaluering av utkast til partiprogrammer. Partiene har fått poeng basert på 33 indikatorer. Venstre kommer best ut og får terningkast 5 for sine 20.5 poeng. Fremskrittspartiet havner på en bunnplassering med en toer for sine 12.5 poeng.
Alle partiene er enig om at Norge må leve av kunnskap og kompetanse. Dessverre er det et gap mellom de store ordene, og de politiske tiltakene. De fleste partiene er svake på områder som handler om kunnskap og næringsutvikling. Det er industrisamfunnet som omtales og ikke kunnskapssamfunnet.
Svakhetene i programmene er mange:
Abelia har gjort en evaluering av partienes utkast til partiprogram for å se hvor kunnskapsvennlig de er. Resultatene er nedslående. Evalueringen konkluderer med at det er liten politisk vilje til å skape kunnskapssamfunnet Norge. Flere partier avslører manglende innsikt om tilrettelegging for et kunnskapsbasert næringsliv.
Abelia sendte i høst en bønn til de politiske partiene om at det er på høy tid med et løft for kunnskapsnasjonen Norge. Vi foreslo en rekke tiltak som skal kunne bevege Norge i retning av en kunnskapsøkonomi. Nå har vi foretatt en evaluering av utkast til partiprogrammer. Partiene har fått poeng basert på 33 indikatorer. Venstre kommer best ut og får terningkast 5 for sine 20.5 poeng. Fremskrittspartiet havner på en bunnplassering med en toer for sine 12.5 poeng.
Alle partiene er enig om at Norge må leve av kunnskap og kompetanse. Dessverre er det et gap mellom de store ordene, og de politiske tiltakene. De fleste partiene er svake på områder som handler om kunnskap og næringsutvikling. Det er industrisamfunnet som omtales og ikke kunnskapssamfunnet.
Svakhetene i programmene er mange:
- Få partier har en politikk for instituttsektoren, som tross alt ufører en fjerdedel av forskningen i Norge.
Få partier har en politikk for kunnskapsnæringen, for eksempel fleksible arbeidstidsløsninger og redusert arbeidsgiveravgift for nye bedrifter. Venstre er unntaket. - Få partier er oppmerksom på mangfold i utdanning.
- Mest skuffende resultat er å finne innen offentlig sektor. Få partier har tiltak på hvordan vi kan modernisere offentlig sektor generelt, og helsevesenet spesielt, ved hjelp av IKT.
Abelia har også sendt tilbakemelding til alle partiene om hva som er bra i utkastene til partiprogram, og hvor de har forbedringspotensialet. Vi er optimistiske og spente på landsmøtene og de endelig vedtatte partiprogrammene. Endelig dom over partiene vil derfor komme når Frp (som siste parti) er ferdig med sitt landsmøte i slutten av mai.
søndag 8. mars 2009
Kvinnedagen er fremdeles viktig
I dag har jeg kledt meg i rødt, men jeg skal ikke gå i tog. Jeg vil markere kvinnedagen på min egen måte. Med og minnes de kvinnene som har stått på barrikadene opp gjennom tidene for å kjempe frem rettigheter jeg ser som det mest naturlige i verden i dag. Som betyr at jeg har rett til å stemme. Rett til å engasjere meg. Som betyr at jeg har like rettigheter på jobb-markedet og rett til lik lønn for likt arbeid. Å ikke ha disse rettighetene oppleves som absurd for meg.
Samtidig vet jeg det er et flertall av kvinner rundt i verden som ikke har de samme rettighetene som de jeg har. Som opplever en diskriminering vi norske kvinner aldri har vært utsatt for. Som risikerer å bli drept av sin egen familie om de er så uheldig å bli voldtatt. Som er stengt inne i sine egne hjem, og må slave for sine menn. Listen av urettferdigheter er lang som et vondt år. De er et bevis på at kvinnedagen fremdeles er like viktig. Kvinnedagen handler for meg mest om dem. Om kampen for at alle kvinner skal kunne nyte de samme rettighetene jeg har. Rett til et liv utenfor hjemmet. Rett til et likeverdig liv.
Årsaken til at jeg ikke skal gå i tog er at jeg ikke identifiserer meg med dagens feminister og deres paroler. Jeg vil heller definere meg som en humanist fordi jeg vil all diskriminering til livs, uavhengig av hvorvidt du er kvinne eller mann, barn eller voksen, hvit eller svart, gammel eller ung, om du har en eller to armer. Jeg vil at menn skal ha like rettigheter som far som mor har. Jeg vil at innvandrere skal ha like rettigheter på jobb-markedet selv om de heter Ali. Jeg ønsker meg et samfunn hvor det ikke spiller noen rolle hvilket kjønn du har, hvilken farge du har på huden eller hva du heter.
Kvinnedagen har like fullt sin berettigelse fordi kvinner blir hardest rammet av forskjellene i verden. Den diskrimineringen menn blir utsatt for har ofte en dobbelt effekt på kvinnen. Fordi det ofte er kvinnen som får lide for mannens manglende muligheter. Kvinnen får dobbelt-straff.
Kvinnedagen skal markeres slik at alle kvinner får vite at vi gir oss ikke før også de er likeverdige. Gratulerer med dagen!
Samtidig vet jeg det er et flertall av kvinner rundt i verden som ikke har de samme rettighetene som de jeg har. Som opplever en diskriminering vi norske kvinner aldri har vært utsatt for. Som risikerer å bli drept av sin egen familie om de er så uheldig å bli voldtatt. Som er stengt inne i sine egne hjem, og må slave for sine menn. Listen av urettferdigheter er lang som et vondt år. De er et bevis på at kvinnedagen fremdeles er like viktig. Kvinnedagen handler for meg mest om dem. Om kampen for at alle kvinner skal kunne nyte de samme rettighetene jeg har. Rett til et liv utenfor hjemmet. Rett til et likeverdig liv.
Årsaken til at jeg ikke skal gå i tog er at jeg ikke identifiserer meg med dagens feminister og deres paroler. Jeg vil heller definere meg som en humanist fordi jeg vil all diskriminering til livs, uavhengig av hvorvidt du er kvinne eller mann, barn eller voksen, hvit eller svart, gammel eller ung, om du har en eller to armer. Jeg vil at menn skal ha like rettigheter som far som mor har. Jeg vil at innvandrere skal ha like rettigheter på jobb-markedet selv om de heter Ali. Jeg ønsker meg et samfunn hvor det ikke spiller noen rolle hvilket kjønn du har, hvilken farge du har på huden eller hva du heter.
Kvinnedagen har like fullt sin berettigelse fordi kvinner blir hardest rammet av forskjellene i verden. Den diskrimineringen menn blir utsatt for har ofte en dobbelt effekt på kvinnen. Fordi det ofte er kvinnen som får lide for mannens manglende muligheter. Kvinnen får dobbelt-straff.
Kvinnedagen skal markeres slik at alle kvinner får vite at vi gir oss ikke før også de er likeverdige. Gratulerer med dagen!
onsdag 4. mars 2009
Arbeiderpartiet gir ikke slipp på Hijab
Arbeiderpartiet er valgkampklare, og har fått freshe, nye nettsider. Det er tre nyhetsområder som har fått egne faner på Arbeiderpartiet sine nettsider: Hijab, Tiltakspakke og Finanskrise. (i den rekkefølgen). Det er tydeligvis ingen tvil om hva Arbeiderpartiet mener er sentrale spørsmål i samfunnsdebatten...
torsdag 26. februar 2009
Umusikalsk av VG
Dagens forside i VG "Historisk! Norsk økonomi størst: Nå er Sverige lillebror" gir en ekkel bismak. Årsaken til at Norge gjør det bra er at vi har en oljeformue. Det har ikke Sverige. Sverige, har en økonomi som er basert på mye industri (noe vi tidligere har misunt dem) hvilket er en annen årsak til at den økonomiske krisen har rammet dem ekstra hardt. Dette er ingen tid å hovere. Tvert i mot.
Det er forsiden, og altså skandalemakerene på desken, som her er syndebukkene. I selve artikkelen er både statsministeren og finansministeren tydelige på at selv om det er hyggelig at norsk økonomi er solid er det ingen grunn til å glede seg over at våre naboer sliter. - Jeg synes det er mye morsommere å slå svenskene på ski eller i Melodi Grand Prix, enn i BNP. I solidaritet med vårt broderfolk, som er meget sterkt rammet av finanskrisen, vil jeg ikke glede meg over dette, sier Kristin Halvorsen.
Det er forsiden, og altså skandalemakerene på desken, som her er syndebukkene. I selve artikkelen er både statsministeren og finansministeren tydelige på at selv om det er hyggelig at norsk økonomi er solid er det ingen grunn til å glede seg over at våre naboer sliter. - Jeg synes det er mye morsommere å slå svenskene på ski eller i Melodi Grand Prix, enn i BNP. I solidaritet med vårt broderfolk, som er meget sterkt rammet av finanskrisen, vil jeg ikke glede meg over dette, sier Kristin Halvorsen.
onsdag 25. februar 2009
Tips for et lykkelig samliv
Få arbeidet unnagjort
Planlegg oppgavene dine nøye, og hold øye med klokken. Bli ferdig en time før han ventes hjem. Mannen føler ikke at varmen strømmer mot han når han hører deg bryte ut "Er du hjemme allerede?".
Ha middagen klar
Planlegg et deilig måltid allerede kvelden før. Da viser du at du bryr deg om han og hans behov. De fleste menn er sultne når de kommer hjem og en god middag er en del av den nødvendige velkomsten.
Forbered deg selv
Bruk et kvarter til hvile slik at du er opplagt når han kommer hjem. Da blir du også glad for å se ham, i stedet for at du er for sliten til å bry deg. Glem alle bekymringer du måtte ha, og vær evig takknemlig for at du har mannen som snart kommer inn døren. Mens du hviler kan du tenke på avtaler og ting du kan gjøre for å gi han åndelig oppløfting. Når du står opp, ta hånd om utseendet ditt. Fiks på sminken, sett et bånd i håret og se frisk og opplagt ut. Han har nettopp vært sammen med mange frustrerte og arbeidstrette mennesker. Vær litt mer festlig og interessant enn vanlig. Han kan trenge en oppkvikker etter den lange arbeidsdagen.
Rydd vekk rotet
Ta en siste tur gjennom huset før han kommer hjem, samle opp skolebøker, leker, papir osv. i en bøtte eller søppelkurv og legg dem i soverommet for senere sortering. Så går du over bordene med en støvklut. Mannen i ditt liv må føle at han har kommet til et sted med ro og orden, og det vil få deg til også føle deg mer avslappet. Å ha orden i huset er nok en måte å vise ham at du vrkelig bryr deg om hans hjemkomst.
Forbered barna
Bruk noen minutter på å vaske barnas hender og fjes (dersom de er små), kam håret deres og skift klærne dersom de er skitne. Barna er hans små skatter, og de bør se slik ut.
Minimer all lyd
Legg spesielt merke til dersom mannen din må kjøre i rushtrafikken. Når han kommer hjem eliminer all lyd fra vaskemaskinen (selvsagt dersom denne står på). Oppfordre barna til å være stille når han kommer. La dem bråke litt på forhånd, slik at de får det ut av systemet sitt.
Vær glad for å se ham
Motta ham med et varmt smil og vær lykkelig. Si at det er bra å ha ham hjemme. Dette kan tilføre ytterligere verdi til dagen hans. Han trenger all den romantikken han kan få fra deg.
Ikke!!
Ikke motta ham med plager eller klager. Løs problemene før han kommer hjem, hvis ikke, vent med dem til kvelden kommer. Også, ikke klag dersom han kommer sent hjem til middagen. Regn dette som et lite problem i forhold til hva han kan ha gjennomgått på jobben den dagen. Ikke la barna oversvømme han med problemer eller krav. Bare la dem hilse kort på faren deres.
Vær hyggelig mot ham
Gi ham godstolen eller foreslå at han hviler seg litt på soverommet. Ha en kjølig eller varm drikk klar for ham. Tilby deg gjerne å massere føttene hans, men ikke insister på dette. Snakk til ham med en myk og avslappende stemme. La ham slappe av.
Hør på ham
Du har kanskje et dusin ting å fortelle ham, men hans hjemkomst er ikke det korrekte tidspunkt. La ham snakke først, så hører han bedre på hva du har å fortelle ham senere.
La kvelden være hans
Klag aldri dersom han ikke tar deg med ut på restaurant eller i teateret. Prøv å forstå hans stressende og trykkende verden og hans behov for å være hjemme og kunne slappe av. Er han sur og irirtabel, ikke slå tilbake igjen, forstå hans stressende vesen.
Målet
Prøv å gjøre deres hjem til et sted med ro og orden der mannen din kan forfriske seg selv i kropp og ånd. Gjør du dette vil han heller være sammen med deg enn noe annet i verden og han vil bruke all sin fritid på deg og barna. Forsøk å leve etter disse reglene for hjemkomst og se hva som skjer. Dette er den rette måten å få en mann hjem til deg på, ikke ved å klage og være til irritasjon.
Og hvis ikke dette gjør deg lykkelig så får du heller vurdere om du passer best til å være alene (hvis du levde på 50-tallet da...) For mer moderne tilnærming til samlivet vil nok jeg heller anbefale Aftenposten sine eksperter fra A-magasinet: Jesper Juul og Frode Thuen. Ha et godt samliv, eller liv - det er du som bestemmer!
Planlegg oppgavene dine nøye, og hold øye med klokken. Bli ferdig en time før han ventes hjem. Mannen føler ikke at varmen strømmer mot han når han hører deg bryte ut "Er du hjemme allerede?".
Ha middagen klar
Planlegg et deilig måltid allerede kvelden før. Da viser du at du bryr deg om han og hans behov. De fleste menn er sultne når de kommer hjem og en god middag er en del av den nødvendige velkomsten.
Forbered deg selv
Bruk et kvarter til hvile slik at du er opplagt når han kommer hjem. Da blir du også glad for å se ham, i stedet for at du er for sliten til å bry deg. Glem alle bekymringer du måtte ha, og vær evig takknemlig for at du har mannen som snart kommer inn døren. Mens du hviler kan du tenke på avtaler og ting du kan gjøre for å gi han åndelig oppløfting. Når du står opp, ta hånd om utseendet ditt. Fiks på sminken, sett et bånd i håret og se frisk og opplagt ut. Han har nettopp vært sammen med mange frustrerte og arbeidstrette mennesker. Vær litt mer festlig og interessant enn vanlig. Han kan trenge en oppkvikker etter den lange arbeidsdagen.
Rydd vekk rotet
Ta en siste tur gjennom huset før han kommer hjem, samle opp skolebøker, leker, papir osv. i en bøtte eller søppelkurv og legg dem i soverommet for senere sortering. Så går du over bordene med en støvklut. Mannen i ditt liv må føle at han har kommet til et sted med ro og orden, og det vil få deg til også føle deg mer avslappet. Å ha orden i huset er nok en måte å vise ham at du vrkelig bryr deg om hans hjemkomst.
Forbered barna
Bruk noen minutter på å vaske barnas hender og fjes (dersom de er små), kam håret deres og skift klærne dersom de er skitne. Barna er hans små skatter, og de bør se slik ut.
Minimer all lyd
Legg spesielt merke til dersom mannen din må kjøre i rushtrafikken. Når han kommer hjem eliminer all lyd fra vaskemaskinen (selvsagt dersom denne står på). Oppfordre barna til å være stille når han kommer. La dem bråke litt på forhånd, slik at de får det ut av systemet sitt.
Vær glad for å se ham
Motta ham med et varmt smil og vær lykkelig. Si at det er bra å ha ham hjemme. Dette kan tilføre ytterligere verdi til dagen hans. Han trenger all den romantikken han kan få fra deg.
Ikke!!
Ikke motta ham med plager eller klager. Løs problemene før han kommer hjem, hvis ikke, vent med dem til kvelden kommer. Også, ikke klag dersom han kommer sent hjem til middagen. Regn dette som et lite problem i forhold til hva han kan ha gjennomgått på jobben den dagen. Ikke la barna oversvømme han med problemer eller krav. Bare la dem hilse kort på faren deres.
Vær hyggelig mot ham
Gi ham godstolen eller foreslå at han hviler seg litt på soverommet. Ha en kjølig eller varm drikk klar for ham. Tilby deg gjerne å massere føttene hans, men ikke insister på dette. Snakk til ham med en myk og avslappende stemme. La ham slappe av.
Hør på ham
Du har kanskje et dusin ting å fortelle ham, men hans hjemkomst er ikke det korrekte tidspunkt. La ham snakke først, så hører han bedre på hva du har å fortelle ham senere.
La kvelden være hans
Klag aldri dersom han ikke tar deg med ut på restaurant eller i teateret. Prøv å forstå hans stressende og trykkende verden og hans behov for å være hjemme og kunne slappe av. Er han sur og irirtabel, ikke slå tilbake igjen, forstå hans stressende vesen.
Målet
Prøv å gjøre deres hjem til et sted med ro og orden der mannen din kan forfriske seg selv i kropp og ånd. Gjør du dette vil han heller være sammen med deg enn noe annet i verden og han vil bruke all sin fritid på deg og barna. Forsøk å leve etter disse reglene for hjemkomst og se hva som skjer. Dette er den rette måten å få en mann hjem til deg på, ikke ved å klage og være til irritasjon.
Og hvis ikke dette gjør deg lykkelig så får du heller vurdere om du passer best til å være alene (hvis du levde på 50-tallet da...) For mer moderne tilnærming til samlivet vil nok jeg heller anbefale Aftenposten sine eksperter fra A-magasinet: Jesper Juul og Frode Thuen. Ha et godt samliv, eller liv - det er du som bestemmer!
onsdag 18. februar 2009
Hijab-debatten når ny høyder
I likhet med Tore O. har jeg ikke klart å hisse meg veldig opp over at noen politikvinner skal kunne bære Hijab under uniformslua. Med usaklighetsgraden i debatten er dette i ferd med å forandre seg. For mange kvinner er det å bære hijab et frivillig valg og handler for mange om frigjøring. Det handler ikke om å tekkes menn, men selv vise sin respekt for Gud. Kvinner bærer sin hijab ulikt. Jeg har møtt den veldig religiøse enken som valgte svart hijab og den ungdommelige, single damen som brukte en fargerik hijab sammen med sminke.
Karita klarte virkelig å sette debatten ut på sidelinjen med sin sammenligning av hijab med kjønnslemestelse! «Vi er imot omskjæring i Norge og jeg har faktisk lyst til å sette dette i samme kategori. Det er forferdelig at flotte, vakre jenter skal ha på seg den kamuflasjen fordi de ikke skal friste andre menn.» sa Bekkemellom i Studio5. En usaklig og usmakelig sammenligning. Konsekvensen av hennes uttalelse er en ufarliggjøring av kjønnslemestelse og en kriminalisering av hijab-bruk.
Den siste salven kommer fra politiker Janos Tosten som sier til Nordlys at det vil bety ny undertrykking av samene om politiet får gå med hijab. Jeg ser ikke akkurat for meg at det vil flomme over av kvinner med hijab under politiuniformen i samiske samfunn... Vet ikke om det da er jeg eller Tosten som er naiv. Dessuten må den samiske kulturen utvikles og bygges på egne premisser, ikke ved å forby kultur utrykk hos andre minoriteter.
Hijab-debatten vitner om manglende forståelse av at vi beveger oss mot et mangfoldig samfunn hvor det er ulike skikker og ulike symbol som benyttes i kommunikasjonen av sin tro. Jeg er mot en statskirke. Samtidig har jeg respekt for de som tror. Jeg mener det må være like tillatt å bære et kors rundt halsen som et tørkle over håret eller en turban. Det handler ikke om at vi beveger oss mot et verdiløst samfunn. I likhet med Heger, som skriver veldig bra om lov, orden og hijab i Dagsavisen, ønsker jeg et sterkere verdiorientert politi. Øverst på lista står Toleranse.
Karita klarte virkelig å sette debatten ut på sidelinjen med sin sammenligning av hijab med kjønnslemestelse! «Vi er imot omskjæring i Norge og jeg har faktisk lyst til å sette dette i samme kategori. Det er forferdelig at flotte, vakre jenter skal ha på seg den kamuflasjen fordi de ikke skal friste andre menn.» sa Bekkemellom i Studio5. En usaklig og usmakelig sammenligning. Konsekvensen av hennes uttalelse er en ufarliggjøring av kjønnslemestelse og en kriminalisering av hijab-bruk.
Den siste salven kommer fra politiker Janos Tosten som sier til Nordlys at det vil bety ny undertrykking av samene om politiet får gå med hijab. Jeg ser ikke akkurat for meg at det vil flomme over av kvinner med hijab under politiuniformen i samiske samfunn... Vet ikke om det da er jeg eller Tosten som er naiv. Dessuten må den samiske kulturen utvikles og bygges på egne premisser, ikke ved å forby kultur utrykk hos andre minoriteter.
Hijab-debatten vitner om manglende forståelse av at vi beveger oss mot et mangfoldig samfunn hvor det er ulike skikker og ulike symbol som benyttes i kommunikasjonen av sin tro. Jeg er mot en statskirke. Samtidig har jeg respekt for de som tror. Jeg mener det må være like tillatt å bære et kors rundt halsen som et tørkle over håret eller en turban. Det handler ikke om at vi beveger oss mot et verdiløst samfunn. I likhet med Heger, som skriver veldig bra om lov, orden og hijab i Dagsavisen, ønsker jeg et sterkere verdiorientert politi. Øverst på lista står Toleranse.
tirsdag 17. februar 2009
"Alle" støtter fildeling
Dette gjelder i hvert fall de fleste av svenske Aftonbladets nettlesere. Aftonbladet har gjort en nettavstemning blant sine lesere, og folkets tale er klar. Hele 60.000 var med på avstemningen, og 90 prosent av dem mener Pirate Bay gutta er uskyldig.
Alle de fire tiltalte erkærte seg ikke skyldig etter tiltalen da rettssaken mot Pirate Bay startet i Sverige i går. Fredrik Neij, Gottfried Svartholm Warg, Peter Sunde og Carl Lundström kan få opptil to år i fengsel for brudd på opphavsretten og et erstatningskrav på over 100 millioner kroner fra film-, musikk- og dataspillselskaper.
Rettssaken mot Pirate Bay i Sverige har naturlig nok fått stor internasjonal medieoppmerksomhet da den kommer til å sette noen standarder for hva som kan tillates av fildeling. Svenskene er mest engasjert. Det tok bare noen timer å få 60.000 til å avgi sin stemme. Mange mener at det er på tide at musikkbransjen innser at verden endrer seg.
Flere og flere innen musikkbransjen har begynt å ta denne trenden innover seg. Stadig flere artister velger å publisere musikken sin digitalt, til gratis forlystelse for lytterne. Prince og REM har gjort det. Det samme har Radiohead, Nine Inch Nails, samt norske Kaizers Orchestra og Madrugada. Snart følger også de gamle traverne i Iron Maiden etter.
Selv om de det store flertallet støtter Pirate Bay er det noen som mener fildeling på ingen måter bør tillates. De mener Pirate Bay prøver å ha et uskyldig image, mens de driver med ulovligheter.
Mer om Pirate Bay på wiki.
Alle de fire tiltalte erkærte seg ikke skyldig etter tiltalen da rettssaken mot Pirate Bay startet i Sverige i går. Fredrik Neij, Gottfried Svartholm Warg, Peter Sunde og Carl Lundström kan få opptil to år i fengsel for brudd på opphavsretten og et erstatningskrav på over 100 millioner kroner fra film-, musikk- og dataspillselskaper.
Rettssaken mot Pirate Bay i Sverige har naturlig nok fått stor internasjonal medieoppmerksomhet da den kommer til å sette noen standarder for hva som kan tillates av fildeling. Svenskene er mest engasjert. Det tok bare noen timer å få 60.000 til å avgi sin stemme. Mange mener at det er på tide at musikkbransjen innser at verden endrer seg.
Flere og flere innen musikkbransjen har begynt å ta denne trenden innover seg. Stadig flere artister velger å publisere musikken sin digitalt, til gratis forlystelse for lytterne. Prince og REM har gjort det. Det samme har Radiohead, Nine Inch Nails, samt norske Kaizers Orchestra og Madrugada. Snart følger også de gamle traverne i Iron Maiden etter.
Selv om de det store flertallet støtter Pirate Bay er det noen som mener fildeling på ingen måter bør tillates. De mener Pirate Bay prøver å ha et uskyldig image, mens de driver med ulovligheter.
Mer om Pirate Bay på wiki.
torsdag 12. februar 2009
Regjering 2010
På jobben er vi glad i veddemål, og det legges intet mindre enn champagne i potten. Vi har veddet om hvem som skulle bli kandidatene til det amerikanske presidentvalget, og vi har selvsagt veddet om hvem som skulle bli president. Jeg klarte faktisk å tape to flasker i fjor.
Jeg har egentlig vært personlig motstander av veddemål. Ikke av prinsipielle grunner, men fordi jeg tror jeg lider av et snev av spillegalskap. Motstanden snudde når jeg ble gitt et tilbud jeg ikke kunne si nei til. To tidligere kollegaer (mannlige sådan) ville vedde om hvilket VM Norge vant mot Brasil. Jeg var overbevist om at det var i 1998 og beskrev i detalj hva jeg gjorde den kvelden. Jeg bodde på Bøler og vi hadde hagefest med TV både ute og inne. Temmelig spent stemning under kampen, som endte i full fest og folkesamling i Oslo. Gutta på jobben var overbevist om at det var i 1994, og veddet fem flasker vin hver! Dagen etter kom han ene på jobb med sin innsats. Han hadde fått kjeft av kona fordi som hun sa: du skal ikke vedde mot en kvinne som er skråsikker, og i hvert fall ikke om det er fotball hun er så sikker på... For meg ga det mersmak :-)
Vårt neste veddemål på jobben er hvem som sitter i regjering i Norge 2010. Frist for å komme med innspill er 2. mars. Denne er mer vanskelig enn det amerikanske valget synes jeg. Jeg trodde McCain ville vinne, selv om jeg håpet det motsatte. Jeg sa vel til og med at det måtte skje noe veldig overraskende om Obama skulle vinne. Og sannelig kom det en finanskrise.
En finanskrise som sannsynligvis er medvirkende årsak til at den rødgrønne regjeringen har flertall på en meningsmåling i dag. Vil det vare? Vil de gå på flere tabber? Vil samarbeidet svikte om de ikke får flertall? Vil Arbeiderpartiet da gå på en egen periode alene? Eller vil de borgelig (uten FRP) gjøre et såpass godt valg at de danner regjering? Noen som har noen gode analyser som ikke er basert på subjektive følelser? Foreløpig blir det mer gjetting enn kvalifisert synsing for min del. Jeg var faktisk mer sikker i spørsmålene om den amerikanske valgkampen, men der endte jeg også opp med å tape.
Jeg har egentlig vært personlig motstander av veddemål. Ikke av prinsipielle grunner, men fordi jeg tror jeg lider av et snev av spillegalskap. Motstanden snudde når jeg ble gitt et tilbud jeg ikke kunne si nei til. To tidligere kollegaer (mannlige sådan) ville vedde om hvilket VM Norge vant mot Brasil. Jeg var overbevist om at det var i 1998 og beskrev i detalj hva jeg gjorde den kvelden. Jeg bodde på Bøler og vi hadde hagefest med TV både ute og inne. Temmelig spent stemning under kampen, som endte i full fest og folkesamling i Oslo. Gutta på jobben var overbevist om at det var i 1994, og veddet fem flasker vin hver! Dagen etter kom han ene på jobb med sin innsats. Han hadde fått kjeft av kona fordi som hun sa: du skal ikke vedde mot en kvinne som er skråsikker, og i hvert fall ikke om det er fotball hun er så sikker på... For meg ga det mersmak :-)
Vårt neste veddemål på jobben er hvem som sitter i regjering i Norge 2010. Frist for å komme med innspill er 2. mars. Denne er mer vanskelig enn det amerikanske valget synes jeg. Jeg trodde McCain ville vinne, selv om jeg håpet det motsatte. Jeg sa vel til og med at det måtte skje noe veldig overraskende om Obama skulle vinne. Og sannelig kom det en finanskrise.
En finanskrise som sannsynligvis er medvirkende årsak til at den rødgrønne regjeringen har flertall på en meningsmåling i dag. Vil det vare? Vil de gå på flere tabber? Vil samarbeidet svikte om de ikke får flertall? Vil Arbeiderpartiet da gå på en egen periode alene? Eller vil de borgelig (uten FRP) gjøre et såpass godt valg at de danner regjering? Noen som har noen gode analyser som ikke er basert på subjektive følelser? Foreløpig blir det mer gjetting enn kvalifisert synsing for min del. Jeg var faktisk mer sikker i spørsmålene om den amerikanske valgkampen, men der endte jeg også opp med å tape.
Viktig melding til alle trøndere
Fått tips om ny pressmelding fra landbruksdepartementet: Kart over kumøkk i Trøndelag.
torsdag 5. februar 2009
Å sette dagsorden
Dagbladet skriver i dag at Bloggere senket regjeringens blasfemi-forslag. Mange bloggere har skrevet om saken og engasjert seg. Marian har skrevet et flammende innlegg til forsvar for ytringsfriheten. Tore O. startet til og med en facebook-aksjon mot blasfemiparagrafen, som fikk 776 medlemmer.I gamle dager (nærmere bestemt 15 år siden…) så mobiliserte vi til store demonstrasjoner i gatene når det var noe vi var sinna på. Jeg kan ikke huske at noen av de flotte opptogene flytter verken fjell eller komma. Men moro var det.
Den yngre generasjon kritiseres for at de ikke er samfunnsengasjerte. Realiteten er at Internett har ført til nye former for politisk engasjement. Dette viser en ny SIFO rapport om Ungdom, politikk og internett. Dagens ungdom anser seg som samfunnsinteresserte.
Det å engasjere seg i et parti oppleves som en forpliktelse og tar for mye tid. Det å melde seg inn i et politisk parti krever at en må være lojal til alle partiets standpunkter. Dette er problematisk for en generasjon hvor egne meninger og individualisme står sterkt. De siste års utvikling av sosiale medier har åpnet opp for en mulighet for aktivitet som i større grad virker engasjerende og mobiliserende på ungdommen.
Internett åpner opp for muligheten til å delta og ytre seg på måter som passer de fleste ungdommene bedre enn deltakelse i ungdomsorganisasjoner. På Internett er det enklere å få utløp for et behov for å ytre seg og engasjere seg i aktuelle spørsmål, og terskelen er lav. Nettet fungerer som et viktig mobiliseringsverktøy i forhold til politisk engasjement. Det er også en treningsarena hvor ungdommen kan få testet ut meningene sine.
Tore O. er ikke lenger en ungdom, men han gjør som ungdom og kanaliserer sitt engasjement – og andres – gjennom nettkampanjer. Og det funker.
mandag 26. januar 2009
Kunnskap løser krisen
sier vi i Abelia i vår umiddelbare respons til regjeringens tiltakspakke. 17.4 %, av de totale 27 millardene, bevilges faktisk til forskning og innovasjon. Hvilket er bra.Mange klager på alt det ikke er gitt penger til, eller at feil instans har fått penger. Jeg synes faktisk regjeringen bør berømmes for faktisk å tilrettelegge for den nødvendige omstillingen næringslivet trenger. Investering i kunnskap er da både riktig og viktig.
Krisepakken en kunnskapspakke?
Mye tyder på det. Regjeringen har varslet at kunnskap vil vies stor oppmerksomhet i krisepakken som legges fram i dag klokken 11. I Abelia vil vi følge nøye med og se hvorvidt tiltakene i vår kunnskapspakke tas til følge.Innpakningen er laget av designer Hege Guttormsen. Innholdet er ført i pennen av Paul Chaffey.
søndag 25. januar 2009
Toppen av lykke
er å våkne opp til et Nordmarka kledd i hvitt. Å gå en lang skitur fra Kobberhaug-hytta, nesten alene i sporet. Trærne som er dekket av snø skaper en trolsk stemning. Den eneste lyden du hører er snøen som blir tråkket ned i sporet. Du går oppover og du renner nedover. Du kjenner du er varm, svetter og du smiler. Alt er mulig.Finansfrykten sender faktisk folk til fjells melder E24. Når verden rundt oss er utrygg, ønsker stadig flere opplevelser i naturen som er både sosiale, enkle og ikke minst ekte. Mange har også fått en dypere forståelse av klimakrisen og ønsker et mer klimavennlig alternativ for sine opplevelser.
En behøver ikke reise langt hvis en bor i Oslo. Hvilket vakkert land vi bor i - full av muligheter.
fredag 23. januar 2009
Mye ord og lite konkret om samfunnsansvar
Det er min oppsummering etter å ha skummet gjennom regjeringens Stortingsmelding om samfunnsansvar. Dette begynner å bli min gjennomgående kommentar på Stortingsmeldingene som den rød-grønne regjeringen legger fram. Både innovasjonsmeldingen (desember 08) og IKT-meldingen (desember 07) kjennetegnes av det samme. Begge disse meldingene ble skuff-fyll nærmest før de var lansert.
Stortingsmeldingen om samfunnsansvar har gode beskrivelser på hvorfor samfunnsansvar er viktig og riktig, og hvorfor norsk næringsliv er tjent med å opptre korrekt. Utfordringen til regjeringen at de hverken kan eller vil kreve sanksjoner for de som ikke oppfyller forventningene som er satt. Det er mange fagre ord om forventninger til HMS-standarder og retningslinjer for samfunnsansvar. Det eneste riset bak speilet er at forbrukerne kan mislike uetisk atferd.
Stortingsmeldingen om samfunnsansvar har gode beskrivelser på hvorfor samfunnsansvar er viktig og riktig, og hvorfor norsk næringsliv er tjent med å opptre korrekt. Utfordringen til regjeringen at de hverken kan eller vil kreve sanksjoner for de som ikke oppfyller forventningene som er satt. Det er mange fagre ord om forventninger til HMS-standarder og retningslinjer for samfunnsansvar. Det eneste riset bak speilet er at forbrukerne kan mislike uetisk atferd.
torsdag 22. januar 2009
Vil du innfri Obama?
Det er i ferd med å ta helt av. Obama-bølgen skyller over hele verden. Selv har jeg funnet en ny helt. Jeg har ikke mange helter, og merkelig nok er de alle svarte... Nelson Mandela, Koifi Annan og nå Barack Hussein Obama.Jeg forsøker å være realistisk til hva han kan oppnå. Samtidig innrømmer jeg at jeg også er utålmodig på å se resultater. Det kan bli en utfordring for vår Obama, som det er knyttet så store forventninger til, å levere alt hva vi ønsker. Hva verden ønsker. Vi ønsker verdensfred, og først i Midt-Østen. Vi ønsker et USA som tar ansvar for miljøkrisen. Vi ønsker at amerikansk økonomi skal komme på bena igjen fordi det vil spille direkte positivt inn på vår økonomi.
Aftenpostens USA korrespondent Alf Ole Ask måtte gå ut i dagens Aftenposten å beklage til Obama. Han forteller det har vært leserstorm mot avisen etter at han hadde skrevet at det var Obama som hadde gjort feil i forbindelse med at han skulle tas i ed. Det var det jo selvsagt ikke. Det var høyesterettsdommer Roberts som tullet med ordene.
Vi bør nok først som sist innse at Obama ikke er feilfri. Amerikansk media vil nok lete med lupe for å finne noen kritikkverdig ved hele verdens president. Spørsmålet er hvor stor tabbekvote vi er er villig til å gi han. Eller om helten i våre øyne er hevet over kritikk. Håp og forandring er for mange direkte linket til Obamas gjerning. Kritikk av Obama vil kunne oppleves som at vi blir fratatt håpet.
FOTO: AFP
mandag 19. januar 2009
Hva skal til for å lykkes, kvinne?
McKinsey har identifisert hva som skal til for at kvinner skal lykkes på toppen. For å lykkes som leder, må du som kvinne finne mening i det arbeidet du gjør.
De fleste er enig om at det er for få kvinner på toppen. Norge er unik med sine nærmere 40 % i ASA styrene. I Europa er kun 11 prosent av styremedlemmene kvinner. I USA har mindre enn en tredjedel av selskapene kvinner i sitt øverste sjikt. I Sør-Korea har 74 prosent av selskapene ingen kvinnelige ledere overhode.
McKinsey gir 5 råd til kvinner som ønsker å lykkes:
1. Finn mening i arbeidet ditt: Kvinner trives best hvis de finner mening i arbeidet. Derfor er det viktig for kvinnelige ledere å finne sine sterke og utvikle disse i et arbeid som er inspirerende for dem.
2. Få mer energi: Hvor kommer energien din fra og hvor bruker du den? For å lykkes må man ha evnen til å kontrollere energien og hvordan energien brukes.
3. Nettverk: Identifiser mennesker som kan hjelpe deg å vokse, bygg sterkere relasjoner og øk følelsen av tilhørighet.
4. Engasjere: Finne din egen stemme, bli selvstendig og være flinkere til å se muligheter og ta nødvendig risiko når sjansen byr seg frem.
5. Positivt mentalt bilde: Kvinner trenger en positiv innstilling til livet for å trives. Det er viktig å finne konstruktive måter å se verden og utvide horisonten. Det er også viktig å opparbeide styrke til å tåle motgang.
Kilde: McKinsey Quarterly
Hvis du er interessert kan jeg sende deg hele artikkelen om du gir meg din e-postadresse.
De fleste er enig om at det er for få kvinner på toppen. Norge er unik med sine nærmere 40 % i ASA styrene. I Europa er kun 11 prosent av styremedlemmene kvinner. I USA har mindre enn en tredjedel av selskapene kvinner i sitt øverste sjikt. I Sør-Korea har 74 prosent av selskapene ingen kvinnelige ledere overhode.
McKinsey gir 5 råd til kvinner som ønsker å lykkes:
1. Finn mening i arbeidet ditt: Kvinner trives best hvis de finner mening i arbeidet. Derfor er det viktig for kvinnelige ledere å finne sine sterke og utvikle disse i et arbeid som er inspirerende for dem.
2. Få mer energi: Hvor kommer energien din fra og hvor bruker du den? For å lykkes må man ha evnen til å kontrollere energien og hvordan energien brukes.
3. Nettverk: Identifiser mennesker som kan hjelpe deg å vokse, bygg sterkere relasjoner og øk følelsen av tilhørighet.
4. Engasjere: Finne din egen stemme, bli selvstendig og være flinkere til å se muligheter og ta nødvendig risiko når sjansen byr seg frem.
5. Positivt mentalt bilde: Kvinner trenger en positiv innstilling til livet for å trives. Det er viktig å finne konstruktive måter å se verden og utvide horisonten. Det er også viktig å opparbeide styrke til å tåle motgang.
Kilde: McKinsey Quarterly
Hvis du er interessert kan jeg sende deg hele artikkelen om du gir meg din e-postadresse.
Dagens sitat
"You miss 100% of all the shots you do not take” sitat fra verdens historisk beste ishocketspiller Wayne Gretzky.
onsdag 14. januar 2009
Drillo - en nødløsning?
Ikke noe galt om Drillo, men er ikke dette å anse som en nødløsning? Jeg trodde ikke jeg skulle ende opp med å blogge om fotball, men jeg må si dette var mildt sagt overraskende. Hva er det med norsk toppfotball når vi må gå hen å resirkulere gamle trenere? Er det ingen utvikling av trener på nivået under? Marit Breivik burde jo rett og slett bli en trener av trenere. Hun har en suksessoppskrift som skulle kunne overføres også til andre lag idretter. Blir uansett spennende å se om det blir noe skikk på Norges herrelag. Og om media gir en nødvendig fredingstid for at Drillo skal kunne få gjort jobben sin.
tirsdag 13. januar 2009
Vendela med en av Norges verste replikker i 2008
Foreningen for StatementBank-redaktører har kåret Norges ti verste og beste utsagn. Norges verste statement står tidligere direktør i StatoilHydro Tore Torvund for:
- Hvor mange av dere leser bruksanvisningen fra a til å når dere kjøper mobiltelefon, spurte han gjennom Dagens Næringsliv etter selv ikke å ha lest alt for nøye i StatoilHydros egen «bruksansvisning».
Vendela Kirsebom og Lars Sponheim deler 2. plassen:
- Jeg kalte den forrige boken min for «Beauty Bible» også. Jeg føler ikke at det er så mye engelsk over det, egentlig, sa Vendela.
- Det er ikke tid til å dyrke skyttergraver, uttrykte venstrelederen i budsjettdebatten sa Lars Sponheim.
4. Statsråd Erik Solheim på NRK P2:
- Vi må huske på at for ti år siden fantes ikke internett.
5. Spåmann Henning Hai Lee Yang til Dagbladet:
- Jeg har slått Leonardo da Vinci milevis! (¿) Jo, da. Han er relativt flink til å male, men jeg er bedre enn ham. Han fant opp ting han også, men jeg er mer kreativ.
6. Frps Christian Tybring-Gjedde til Klassekampen:
- Vi kan ikke ha et samfunn som skal forby alt mulig. Å stoppe det ved grensen er det mest effektive.
7. Eiendomsmegler Jostein Aanonsen:
- Jeg kjøper gjerne en genser mindre i måneden for å ha råd til egen bolig.”
8. Lars Sponheim i DN:
- Min oppfatning er at jeg har gått i retning av en demokratisk lederstil. Tidligere var jeg en ensom rytter som måtte sitte med ryggen mot veggen.
9. Butikkeier Benedicte Ferner advarer mot å flytte Briskeby-trikken to gater vestover:
- Vi frykter også kriminalitet. Det er lett å bare hoppe på og av en trikk.
10. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete etter at hun fra Stortingets talerstol som ble sendt direkte i radio og TV, brukte ordet tåpelig for å karakterisere et annet partis mål.
- Det var uansett ein bagatell, men eg skal ikkje seie sånn hvis eg har sagt det.
Tor Mikkel Wara kom i et intervju i samtiden med replikken som gjorde at han kom på seierspallen for beste utsagn:
- Politikere blir ofte tillagt strategiske og taktiske vurderinger som er alt for avanserte i forhold til den politiske hverdagen. I min tid som politiker var det først når jeg leste avisen at jeg skjønte hvor smarte vi hadde vært
2. - Nå er det de tre H-er som gjelder: Hermetikk, hodepute og hagleinvesteringsdirektør, sa Einar T. Bonnevie i Warren Wicklund.
3. - At det skulle være vanskeligere å få en innvandrerpolitiker på fast plass i Stortinget enn det var å få en svart president i USA hadde jeg aldri drømt om, sa Kari Brun Wisløff, leder i Grorud SV
4. Coops, Bjørn Kløvstad:
- Selv ikke en finanskrise vil få folk til å lage saus fra bunnen.
5. Helsenytt i Romerikes Blad.
«Demente blir glemt».
6. Nationens Kato Nykvist:
- Også KrF endrer seg i takt med tiden, om enn på etterskudd.
7. Stein Aabø i Dagbladet:
- Ap er alle de ordene som ikke fenger ungdom: Tradisjon, makt, styring, forvaltning, forankring, kommunalt, borettslag, ballspill og sykling forbudt. 8. Knut Nærum, humorist og forfatter:
- Sexlivet mitt er en privatsak, det deler jeg ikke engang med min kone.
9. Alf Ole Ask i Aftenposten.
- Gordon Brown er nå politikkens svar på Horst Tappert eller Bonnie Tyler. Stor i Norge, ubetydelig i Europa.
10. Geologiprofessor Per Arne Bjørkum:
- Det er så enkelt at selv økonomene i StatoilHydro forsto det.
Kilde: Kampanje
- Hvor mange av dere leser bruksanvisningen fra a til å når dere kjøper mobiltelefon, spurte han gjennom Dagens Næringsliv etter selv ikke å ha lest alt for nøye i StatoilHydros egen «bruksansvisning».
Vendela Kirsebom og Lars Sponheim deler 2. plassen:
- Jeg kalte den forrige boken min for «Beauty Bible» også. Jeg føler ikke at det er så mye engelsk over det, egentlig, sa Vendela.
- Det er ikke tid til å dyrke skyttergraver, uttrykte venstrelederen i budsjettdebatten sa Lars Sponheim.
4. Statsråd Erik Solheim på NRK P2:
- Vi må huske på at for ti år siden fantes ikke internett.
5. Spåmann Henning Hai Lee Yang til Dagbladet:
- Jeg har slått Leonardo da Vinci milevis! (¿) Jo, da. Han er relativt flink til å male, men jeg er bedre enn ham. Han fant opp ting han også, men jeg er mer kreativ.
6. Frps Christian Tybring-Gjedde til Klassekampen:
- Vi kan ikke ha et samfunn som skal forby alt mulig. Å stoppe det ved grensen er det mest effektive.
7. Eiendomsmegler Jostein Aanonsen:
- Jeg kjøper gjerne en genser mindre i måneden for å ha råd til egen bolig.”
8. Lars Sponheim i DN:
- Min oppfatning er at jeg har gått i retning av en demokratisk lederstil. Tidligere var jeg en ensom rytter som måtte sitte med ryggen mot veggen.
9. Butikkeier Benedicte Ferner advarer mot å flytte Briskeby-trikken to gater vestover:
- Vi frykter også kriminalitet. Det er lett å bare hoppe på og av en trikk.
10. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete etter at hun fra Stortingets talerstol som ble sendt direkte i radio og TV, brukte ordet tåpelig for å karakterisere et annet partis mål.
- Det var uansett ein bagatell, men eg skal ikkje seie sånn hvis eg har sagt det.
Tor Mikkel Wara kom i et intervju i samtiden med replikken som gjorde at han kom på seierspallen for beste utsagn:
- Politikere blir ofte tillagt strategiske og taktiske vurderinger som er alt for avanserte i forhold til den politiske hverdagen. I min tid som politiker var det først når jeg leste avisen at jeg skjønte hvor smarte vi hadde vært
2. - Nå er det de tre H-er som gjelder: Hermetikk, hodepute og hagleinvesteringsdirektør, sa Einar T. Bonnevie i Warren Wicklund.
3. - At det skulle være vanskeligere å få en innvandrerpolitiker på fast plass i Stortinget enn det var å få en svart president i USA hadde jeg aldri drømt om, sa Kari Brun Wisløff, leder i Grorud SV
4. Coops, Bjørn Kløvstad:
- Selv ikke en finanskrise vil få folk til å lage saus fra bunnen.
5. Helsenytt i Romerikes Blad.
«Demente blir glemt».
6. Nationens Kato Nykvist:
- Også KrF endrer seg i takt med tiden, om enn på etterskudd.
7. Stein Aabø i Dagbladet:
- Ap er alle de ordene som ikke fenger ungdom: Tradisjon, makt, styring, forvaltning, forankring, kommunalt, borettslag, ballspill og sykling forbudt. 8. Knut Nærum, humorist og forfatter:
- Sexlivet mitt er en privatsak, det deler jeg ikke engang med min kone.
9. Alf Ole Ask i Aftenposten.
- Gordon Brown er nå politikkens svar på Horst Tappert eller Bonnie Tyler. Stor i Norge, ubetydelig i Europa.
10. Geologiprofessor Per Arne Bjørkum:
- Det er så enkelt at selv økonomene i StatoilHydro forsto det.
Kilde: Kampanje
Alt henger sammen med alt
I hvert fall spiller sammenhenger stor betydning. Årsaken til senskader hos tannlegeassistenter som har jobbet med kvikksølv kommer ikke alene av kvikksølvet. Hvis det var sant så ville alle tannlegeassistener ha samme skader. Årsak - virkning er slutninger som ikke fungerer på komplekse problemstillinger. Like fullt er det lett å ty til slike enkle slutninger, og det brukes ofte i politisk retorikk - spesielt av FRP. Problemet er at det virker fordummende på folk.
Kontekst er alt
er overskriften på en sak fra NRK beta. Den illustreres med et bilde av Israel fra Visual Wikipedia, som ligner de gode gamle tenkekartene. Visual Wikipedia rangerer emner etter viktighet, og du kan på hver av områdene klikke på relaterte emner til Israel. Interessant å se hvordan Israel linkes opp til alt hva det ikke er, og alt hva de er motstander av. Samtidig er det alle disse motsetningene som gir oss kunnskap om en helhet som er nødvendig for å forstå delene.
Visual Wikipedia guider sine lesere/brukere inn i hvilken sammenheng du kan forstå en problemstilling. Virkelig et veldig nyttig hjelpemiddel. Noen hjerner er også skrudd sammen sånn at slike tenkekart gir dem et bedre "bilde" av en sak og en situasjon enn bare å lese. Du får dessuten et raskere oversiktsbilde.
NRK Beta har et meget godt eksempel på hvorfor å sette noe i sammenheng er viktig; en artikkel på nrk.no hvor utenriksministeren ber Israel trekke ut styrkene. De mener NRK i denne saken burde hatt en rekke med videoer med nyhetsinnslag fra konflikten, lenker til bakgrunnsmateriale, kart, tidslinjer og brukergenerert innhold.
Media har et viktig ansvar i å bidra til at vi som lesere får satt en sak i en større sammenheng og en utvikling som NRK beta her nevner ville være veldig positivt. Utviklingen av Web 2.0, og en mer intelligent web åpner også for at bloggere og andre aktive nettkommunikatører kan bidra til en mer systemisk forståelse av omverden. Og kanskje kan vi alle slik bidra til det omvendte av fordummingen av samfunnet.
En tidligere professor av meg fra Australia skrev i 2000 en artikkel om hvordan Kosovo krigen ble presentert i australsk media. Hans kritikk var nettopp at krigen ikke ble satt i sammenheng med et større geografisk område, og med gamle historiske skillelinjer i et nabolag som i flere ti-år var herjet av krig. Dette ble ytterligere tydeliggjort med at kartene som ble brukt i media kun var begrenset til Kosovo, og ikke nabo-landene. For australere, hvor mange har sine forfedre fra for eksempel gamle Jugoslavia, ville en presentasjon av sammenhengene sannsynligvis gitt mer nærhet til konflikten fordi den foregikk i et nabo-land.
Kontekst er alt
er overskriften på en sak fra NRK beta. Den illustreres med et bilde av Israel fra Visual Wikipedia, som ligner de gode gamle tenkekartene. Visual Wikipedia rangerer emner etter viktighet, og du kan på hver av områdene klikke på relaterte emner til Israel. Interessant å se hvordan Israel linkes opp til alt hva det ikke er, og alt hva de er motstander av. Samtidig er det alle disse motsetningene som gir oss kunnskap om en helhet som er nødvendig for å forstå delene.Visual Wikipedia guider sine lesere/brukere inn i hvilken sammenheng du kan forstå en problemstilling. Virkelig et veldig nyttig hjelpemiddel. Noen hjerner er også skrudd sammen sånn at slike tenkekart gir dem et bedre "bilde" av en sak og en situasjon enn bare å lese. Du får dessuten et raskere oversiktsbilde.
NRK Beta har et meget godt eksempel på hvorfor å sette noe i sammenheng er viktig; en artikkel på nrk.no hvor utenriksministeren ber Israel trekke ut styrkene. De mener NRK i denne saken burde hatt en rekke med videoer med nyhetsinnslag fra konflikten, lenker til bakgrunnsmateriale, kart, tidslinjer og brukergenerert innhold.
Media har et viktig ansvar i å bidra til at vi som lesere får satt en sak i en større sammenheng og en utvikling som NRK beta her nevner ville være veldig positivt. Utviklingen av Web 2.0, og en mer intelligent web åpner også for at bloggere og andre aktive nettkommunikatører kan bidra til en mer systemisk forståelse av omverden. Og kanskje kan vi alle slik bidra til det omvendte av fordummingen av samfunnet.
søndag 11. januar 2009
Friskvær
har de innført på Mølla i Moss forteller Aftenposten i dag. De har flyttet fokus fra sykefravær til friskvær fordi de ønsker at oppmerksomheten skal være på at de ansatte er tilstede og friske. De har bygget en bedriftskultur rettet mot forebygging og helse. Resultat? Produksjonen har økt med 43 prosent, med samme antall ansatte. Sykefraværet er gått ned til 5 %, noe som har spart bedriften for rundt regnet 1.6 millioner i 2008 alene! Det kan vel knapt uttrykkes tydeligere at fokus på helse på arbeidsplassen lønner seg.Det diskuteres ofte hvilket ansvar virksomhetene skal ha for medarbeidernes ve og vel. I Norge har vi hatt tradisjon for at helse er en privatsak. Kanskje inntil at røykeloven kom. Nå er spørsmålet hvor langt ledelsen skal engasjere seg i hvilken mat de ansatte spiser, og hvorvidt de beveger seg. Skal det være stimuleringsaktiviteter eller skal det være pisk? På Mølla har de funnet en god balanse mellom mas og motivasjon.
Det er ikke mye som er igjen av den gamle bedriftshelsetjenesten etter at det ikke var lovpålagt lenger. Nå er det derimot lovpålagt at lederen i en bedrift skal ha gjennomgått et Helse Miljø og Sikkerhetskurs (HMS). Vi ser stadig flere private initiativ på virksomheter som tilbyr sunn mat i subsidiert kantine, trening i arbeidstida, røykesluttkurs og treningskort. På BI tilbyr de til og med psykologtjeneste for de ansatte. Den mentale helsen vies dermed også oppmerksomhet.
Jeg tror veldig på veiledning og økt kunnskap i hvordan mat og bevegelse kan påvirke kroppen vår, og faktisk vår ytelsesevne. Med et stadig sterkere fokus på helse i det offentlige rom så er det også naturlig at virksomheter i større og større grad tar helsa til de ansatte på alvor. I kamp om de gode hodene kan det kanskje bli et konkurransefortrinn å være en sunn virksomhet - i alle betydninger av ordet. Det var i hvert fall det Mølla i Moss erfarte.
Bildet er lånt av Aftenposten og fotografen er Svein Furulund.
Dagens sitat
"Om vi tror vi kan bli forstått fullt ut, er det noe vi ikke har forstått." Finn Skårderud i Aftenposten i dag under overskriften: Kunsten å forstå hverandre.
Dagens sitat
"Om vi tror vi kan bli forstått fullt ut, er det noe vi ikke har forstått." Finn Skårderud i Aftenposten i dag under overskriften: Kunsten å forstå hverandre.
lørdag 10. januar 2009
Sykdomsglede
Jan E. Hansen har en strålende kommentar i dag i Aftenposten: Når sykdom forsterker livsgleden. Han skriver om hvilke gleder en kan få av sykdom, og at alvorlige sykdommer faktisk kan bidra til å skjerpe sansene, gi ny innsikt, forflytte vekten av livsverdier og bringe mennesker tettere sammen. Sykdom kan bidra til nødvendig omstilling. Dette er det beste jeg har lest om sykdom i media noensinne. Og Hansen påpeker selv at det ikke hadde gjort noe om helsestoffet i media hadde dette fokuset. Enig!
En annen utfordring er hvordan mediene hauser opp den ene kuren, dietten og medisinen etter den andre - og gjerne motstridende sådan - slik at en ender opp handlingslammet. Det er dessverre sjeldent sykdoms/helse stoff bidrar til ny og nyttig innsikt. Det er heldigvis visse unntak, og gode alternative kilder som Mat og helse.
Mer positiv omtale av sykdom vil kunne påvirke vår mentale tilstand. Og vår mentale tilstand har en stor innvirkning på hvordan vi takler sykdom. Ord spiller en sentral rolle. Hvorfor heter det for eksempel sykehus, når hensikten med å være der er å bli frisk?
Hansen har forøvrig en rekke interessante fakta om døden:
24 personer dør årlig ved å bli truffet av en champagnekork.
Mens bare 12 personer dør i møte med giftig edderkopp og 15 personer ved å bli angripet av hai.
Hele 150 personer dør årlig av å få en kokosnøtt i hodet.
Astronomen Tycho Brahe døde i 1601 kort tid etter å ha holdt for lenge på vannet.
Pave Pius XII døde av et ustoppelig hikkeanfall i 1958.
Jeg lurer på om noen har dødd av latteranfall?
En annen utfordring er hvordan mediene hauser opp den ene kuren, dietten og medisinen etter den andre - og gjerne motstridende sådan - slik at en ender opp handlingslammet. Det er dessverre sjeldent sykdoms/helse stoff bidrar til ny og nyttig innsikt. Det er heldigvis visse unntak, og gode alternative kilder som Mat og helse.
Mer positiv omtale av sykdom vil kunne påvirke vår mentale tilstand. Og vår mentale tilstand har en stor innvirkning på hvordan vi takler sykdom. Ord spiller en sentral rolle. Hvorfor heter det for eksempel sykehus, når hensikten med å være der er å bli frisk?
Hansen har forøvrig en rekke interessante fakta om døden:
24 personer dør årlig ved å bli truffet av en champagnekork.
Mens bare 12 personer dør i møte med giftig edderkopp og 15 personer ved å bli angripet av hai.
Hele 150 personer dør årlig av å få en kokosnøtt i hodet.
Astronomen Tycho Brahe døde i 1601 kort tid etter å ha holdt for lenge på vannet.
Pave Pius XII døde av et ustoppelig hikkeanfall i 1958.
Jeg lurer på om noen har dødd av latteranfall?
fredag 9. januar 2009
Teknologi skal redde USA
Torsdag kom Obama med sin krisepakke. Computerworld skriver at det er teknologi som er en av medisinene Obama setter inn mot den kriserammede amerikanske økonomien.I valgkampen viste Obama hvordan Internett kan bidra til å mobilisere. Nå vil han at alle skal få ta del i It-verden. I krisepakken varsler han at han vil øke amerikanernes bruk av it blant annet i skoler. Pakken kan koste myndighetene nærmere én billion dollar. Obama vil bygge moderne klasserom, laboratorier og biblioteker, og kurse lærerne i hvordan de kan benytte seg av teknologien skriver Computerworld. - På denne måten skal amerikanske skolebarn kunne konkurrere med barna i Beijing om fremtidens teknologijobber, sier Obama.
I tillegg til å satse på it i skolevesenet, foreslår Obama å digitalisere helsevesenet. - Dette vil minske avfall, hindre tungrodd byråkrati ("red tape") og redusere behovet for å gjenta dyre medisinske tester, sa Obama . - Men det vil ikke bare spare oss for milliarder av dollar og redde tusenvis av jobber, det vil også spare liv ved å redusere dødlige feil som florerer i vårt helsesystem.
I tillegg til å satse på it i skolevesenet, foreslår Obama å digitalisere helsevesenet. - Dette vil minske avfall, hindre tungrodd byråkrati ("red tape") og redusere behovet for å gjenta dyre medisinske tester, sa Obama . - Men det vil ikke bare spare oss for milliarder av dollar og redde tusenvis av jobber, det vil også spare liv ved å redusere dødlige feil som florerer i vårt helsesystem.
I EU har it og teknologi lenge vært en oppskrift for å øke produktiviteten. Obama leverer allerede, og er nytenkende i sin tilnærming til krisen. Stoltenberg har varslet at kompetansebygging skal være et av tiltakene i den norske krisepakken. Jeg tviler dessverre på at den vil være framoverlent på teknologi-siden.
torsdag 8. januar 2009
En dag i retten
Det skal være en første gang for mangt her i livet, og denne dagen er tilbragt for første gang i Oslo tingrett. Nærmere bestemt rettsal 429. Vår sak sto ikke på tavla fordi det var en sivil sak. Bare de kriminelle fikk ha navnet sitt på tavla ved inngangen.
I rettsal 429 var vi fem personer med dommeren. Dommeren er på en måte retten og omtalte seg selv i tredje person. "Retten må vise at den har satt seg inn i saken". Etter at vi hadde reist oss for dommeren startet advokatene med bemerkninger til det prosessuelle. Ord som falt i den sammenhengen var for eksempel "fraværsbråk" og "legge til side prosessuelle snacks". Utrolig mye utenomsnakk for å komme fram til at det ikke var noen ønske om å være vanskelig. Advokater har en egen evne til å formulere seg distansiert og fjernt. Vår advokat uttrykte for eksempel det som meglerbransjen kaller "panorama sjøutsikt" som "en behagelig kystlinje".
Motparten sin advokat var en liten bajas som prøvde seg på morsomme bemerkninger hele tiden - som ingen lo av. Kanskje en ikke skal le i en rettsal. Han avbrøt stadig vår advokat med å si at "kanskje jeg er litt dum i hodet, men..." Jeg lurte på om han faktisk var dum i hodet. Hvis det var en strategi så skulle jeg like å vite hva han forventet å oppnå med en slik introduksjon. I sin innledning begynte bajasen med å si han hadde bestemt seg for å gjennomgå de aktuelle lovanvendelsene for saken først for at ikke "retten" skulle falle av mot slutten. Ikke akkurat et kompliment til dommeren...
I bunn og grunn handlet rettsaken om at de to advokatene prøvde å bestride hverandres påstander - og stakkars retten må ta stilling til hvem som har de beste argumentene juridisk sett. Jeg antar også at retten ikke er upåvirket av personligheter og hva som fremstår tillitsvekkende.
En ting jeg vet med enda større sikkerhet etter en dag i retten er at juss ikke er noe for meg. Takk og lov for at jeg slipper å levere fra meg fraser og detaljer om uvesentligheter på daglig basis. Jeg kan forstå at det er mange hjerner som tiltrekkes av det argumentative, men all det snikk-snakket en må dypdykke i for å komme dit - ellers takk.
I rettsal 429 var vi fem personer med dommeren. Dommeren er på en måte retten og omtalte seg selv i tredje person. "Retten må vise at den har satt seg inn i saken". Etter at vi hadde reist oss for dommeren startet advokatene med bemerkninger til det prosessuelle. Ord som falt i den sammenhengen var for eksempel "fraværsbråk" og "legge til side prosessuelle snacks". Utrolig mye utenomsnakk for å komme fram til at det ikke var noen ønske om å være vanskelig. Advokater har en egen evne til å formulere seg distansiert og fjernt. Vår advokat uttrykte for eksempel det som meglerbransjen kaller "panorama sjøutsikt" som "en behagelig kystlinje".
Motparten sin advokat var en liten bajas som prøvde seg på morsomme bemerkninger hele tiden - som ingen lo av. Kanskje en ikke skal le i en rettsal. Han avbrøt stadig vår advokat med å si at "kanskje jeg er litt dum i hodet, men..." Jeg lurte på om han faktisk var dum i hodet. Hvis det var en strategi så skulle jeg like å vite hva han forventet å oppnå med en slik introduksjon. I sin innledning begynte bajasen med å si han hadde bestemt seg for å gjennomgå de aktuelle lovanvendelsene for saken først for at ikke "retten" skulle falle av mot slutten. Ikke akkurat et kompliment til dommeren...
I bunn og grunn handlet rettsaken om at de to advokatene prøvde å bestride hverandres påstander - og stakkars retten må ta stilling til hvem som har de beste argumentene juridisk sett. Jeg antar også at retten ikke er upåvirket av personligheter og hva som fremstår tillitsvekkende.
En ting jeg vet med enda større sikkerhet etter en dag i retten er at juss ikke er noe for meg. Takk og lov for at jeg slipper å levere fra meg fraser og detaljer om uvesentligheter på daglig basis. Jeg kan forstå at det er mange hjerner som tiltrekkes av det argumentative, men all det snikk-snakket en må dypdykke i for å komme dit - ellers takk.
onsdag 7. januar 2009
Den store far - sosialdemokrat eller sosialliberaler?
"Far eller fader, blant mennesker også kalt pappa, er et hannkjønn (forelder) som har fått avkom." Dette er Wikipedias definisjon på far. Farsbegrepet er imidlertid i ferd med å bli utvannet. For en del år siden var jeg på en utdanningskonferanse i Trondheim hvor jeg ble stoppet av noen befal, og de spurte om jeg ikke kunne tenke meg å bli militær med argumentet at Forsvaret kunne være både en god og streng far for meg. Jeg ble paff. Jeg lurte på om det var noe med meg som i det hele tatt kunne tolkes som militær interesse. Jeg ville ha vært militærnekter om kvinner også hadde verneplikt. Jeg unnlot å si at jeg ikke ønsket forsvaret som min far. Jeg sa jeg hadde en god, og ikke streng, far og trengte ikke flere fedre.
Ikke bare Forsvaret misbruker farsdefinisjonen hvis vi skal ta utgangspunkt i Wiki sin definisjon (og for tiden er Wiki mitt favorittsted for definisjoner). På NHO sin årskonferanse i dag snakket Cass Sunstein (forøvrig rådgiver til Obama) om en annen far. Libertian paternalism, eller Nudge som han kaller det; hvilket skal bety "hjelpe uten å tvinge". Sammenfattet tror jeg det handler om en liberal far som hjelper deg til å ta riktige valg i en komplisert verden.
Utgangspunktet skal alltid være "freedom of choice" (eller litt mer tannløst: frihet til å velge), men noen ganger trenger mennesker assistanse til å velge, sier Sunstein. Mennesket er nemlig både urealistisk optimistisk (90% mener de er bedre sjåfører enn andre..!..) og vår atferd er veldig påvirket av andre. Vi har videre store problemer med kompleksitet. De mest utsatte, som trenger mest assistanse til å ta valg, er de som har manglende selvkontroll.
Sunstein sine tanker er nok en av meget mange nye forslag til ny verdensorden som vi vil bli introdusert for i den nærmeste tiden. Hvis kapitalismen ikke fungerer, og vi ikke ønsker sosialismen så må vi definere en ny ideologi som kan være en rettesnor i utviklingen av politikken. Sunstein sa det faktisk selv at dette kan være The Third Way. For meg virket tankegodset hans bare mer og mer velkjent. Til å begynne med plasserte jeg Sunstein i den liberale verden på grunn av det sentrale begrepet: libertian. Etterhvert skjønte jeg at paternalism (altså far) ble sterkere og sterkere betont. Ideene hans var rett og slett god sosial-demokratisk politikk. Vi må velge for folk fordi de evner det ikke selv... Hvilket gir ny sannhet til uttrykket om at vi alle er sosialdemokrater....
Ikke bare Forsvaret misbruker farsdefinisjonen hvis vi skal ta utgangspunkt i Wiki sin definisjon (og for tiden er Wiki mitt favorittsted for definisjoner). På NHO sin årskonferanse i dag snakket Cass Sunstein (forøvrig rådgiver til Obama) om en annen far. Libertian paternalism, eller Nudge som han kaller det; hvilket skal bety "hjelpe uten å tvinge". Sammenfattet tror jeg det handler om en liberal far som hjelper deg til å ta riktige valg i en komplisert verden.
Utgangspunktet skal alltid være "freedom of choice" (eller litt mer tannløst: frihet til å velge), men noen ganger trenger mennesker assistanse til å velge, sier Sunstein. Mennesket er nemlig både urealistisk optimistisk (90% mener de er bedre sjåfører enn andre..!..) og vår atferd er veldig påvirket av andre. Vi har videre store problemer med kompleksitet. De mest utsatte, som trenger mest assistanse til å ta valg, er de som har manglende selvkontroll.
Sunstein sine tanker er nok en av meget mange nye forslag til ny verdensorden som vi vil bli introdusert for i den nærmeste tiden. Hvis kapitalismen ikke fungerer, og vi ikke ønsker sosialismen så må vi definere en ny ideologi som kan være en rettesnor i utviklingen av politikken. Sunstein sa det faktisk selv at dette kan være The Third Way. For meg virket tankegodset hans bare mer og mer velkjent. Til å begynne med plasserte jeg Sunstein i den liberale verden på grunn av det sentrale begrepet: libertian. Etterhvert skjønte jeg at paternalism (altså far) ble sterkere og sterkere betont. Ideene hans var rett og slett god sosial-demokratisk politikk. Vi må velge for folk fordi de evner det ikke selv... Hvilket gir ny sannhet til uttrykket om at vi alle er sosialdemokrater....
lørdag 3. januar 2009
For lite sex i klimadebatten
skriver Kjetil Alstadheim i Uten filter i Dagens Næringsliv i dag under overskriften Kondomer for klima. Han lister opp noen interessante fakta og sammenhenger:
- Det anslås at det gjennomføres 215 millioner samleier hver dag i verden. Ikke mange av de som er i akten tenker på klima i en sådan stund.
- Kina er veldig opptatt av sammenhengen mellom befolkning og klima. Ettbarnspolitikken ble gjennomført på 1970-tallet. Til nå har den resultert i 300 millioner færre fødsler. Med et gjennomsnittlig utslipp på 4.2 tonn CO2 per innbygger, har kinesiske myndigheter regnet ut at landets barnebegrensninger sparer klimaet for 1, 3 millioner tonn CO2 i året!
- I Brasil har myndighetene startet produksjon av regnskogkondomer. Kondomene kan begrense befolkningsveksten og doble klimagevinsten! Men pave Benidikt godtar fortsatt ikke annet enn seksuell avholdenhet som prevensjon.
Sex er herved satt på agendaen for 2009!
- Det anslås at det gjennomføres 215 millioner samleier hver dag i verden. Ikke mange av de som er i akten tenker på klima i en sådan stund.
- Kina er veldig opptatt av sammenhengen mellom befolkning og klima. Ettbarnspolitikken ble gjennomført på 1970-tallet. Til nå har den resultert i 300 millioner færre fødsler. Med et gjennomsnittlig utslipp på 4.2 tonn CO2 per innbygger, har kinesiske myndigheter regnet ut at landets barnebegrensninger sparer klimaet for 1, 3 millioner tonn CO2 i året!
- I Brasil har myndighetene startet produksjon av regnskogkondomer. Kondomene kan begrense befolkningsveksten og doble klimagevinsten! Men pave Benidikt godtar fortsatt ikke annet enn seksuell avholdenhet som prevensjon.
Sex er herved satt på agendaen for 2009!
torsdag 1. januar 2009
Statsministeren har talt
og det var en god tale. Han snakket alvorlig om finanskrisen og enkeltmenneskers skjebner samtidig som han uttrykte håp for framtiden. Han glemte heller ikke miljøkrisen, som på lengre sikt vil ha større konsekvenser: Det er fare for at problemene i økonomien vil overskygge de enorme utfordringene vi står overfor med de menneskeskapte klimaendringene. For la oss ikke glemme: Finanskrisen vil gå over. Klimakrisen vil det ta mye lenger tid å løse.Viktig for mange var at han innledningsvis satte ord på mange av de sterke følelsene som mange av oss har kjent på etter de grufulle nyhetene fra Gaza-stripen: De siste dagene er det håpet om fred i Midtøsten som er rammet på nytt. Nok en gang opprøres vi av bilder og nyheter fra denne delen av verden. De forteller om ufattelige menneskelige lidelser. Det er ingen ting som griper oss sterkere enn når uskyldige sivile rammes av krig. Når barn drepes i lek eller daglige gjøremål. Når våpnene vendes mot vanlige mennesker.... Fred for folkene i Midtøsten kan ikke vinnes gjennom våpenmakt. Det er bare en vei til virkelig fred: Slutt på okkupasjonen...
Statsministeren valgte et sitat fra tsjekkiske dikteren og politikeren Vaclav Havel som er verd å gjengi: Jeg er ikke optimist. Men jeg er heller ikke pessimist. Jeg er håpefull. Håpet er nesten like viktig som livet; - uten håp når vi aldri våre mål.
Godt nyttår!
Abonner på:
Innlegg (Atom)