Kunnskap løser krisen

sier vi i Abelia i vår umiddelbare respons til regjeringens tiltakspakke. 17.4 %, av de totale 27 millardene, bevilges faktisk til forskning og innovasjon. Hvilket er bra.

Mange klager på alt det ikke er gitt penger til, eller at feil instans har fått penger. Jeg synes faktisk regjeringen bør berømmes for faktisk å tilrettelegge for den nødvendige omstillingen næringslivet trenger. Investering i kunnskap er da både riktig og viktig.

Krisepakken en kunnskapspakke?

Mye tyder på det. Regjeringen har varslet at kunnskap vil vies stor oppmerksomhet i krisepakken som legges fram i dag klokken 11. I Abelia vil vi følge nøye med og se hvorvidt tiltakene i vår kunnskapspakke tas til følge.

Innpakningen er laget av designer Hege Guttormsen. Innholdet er ført i pennen av Paul Chaffey.

Toppen av lykke

er å våkne opp til et Nordmarka kledd i hvitt. Å gå en lang skitur fra Kobberhaug-hytta, nesten alene i sporet. Trærne som er dekket av snø skaper en trolsk stemning. Den eneste lyden du hører er snøen som blir tråkket ned i sporet. Du går oppover og du renner nedover. Du kjenner du er varm, svetter og du smiler. Alt er mulig.

Finansfrykten sender faktisk folk til fjells melder E24. Når verden rundt oss er utrygg, ønsker stadig flere opplevelser i naturen som er både sosiale, enkle og ikke minst ekte. Mange har også fått en dypere forståelse av klimakrisen og ønsker et mer klimavennlig alternativ for sine opplevelser.

En behøver ikke reise langt hvis en bor i Oslo. Hvilket vakkert land vi bor i - full av muligheter.

Mye ord og lite konkret om samfunnsansvar

Det er min oppsummering etter å ha skummet gjennom regjeringens Stortingsmelding om samfunnsansvar. Dette begynner å bli min gjennomgående kommentar på Stortingsmeldingene som den rød-grønne regjeringen legger fram. Både innovasjonsmeldingen (desember 08) og IKT-meldingen (desember 07) kjennetegnes av det samme. Begge disse meldingene ble skuff-fyll nærmest før de var lansert.

Stortingsmeldingen om samfunnsansvar har gode beskrivelser på hvorfor samfunnsansvar er viktig og riktig, og hvorfor norsk næringsliv er tjent med å opptre korrekt. Utfordringen til regjeringen at de hverken kan eller vil kreve sanksjoner for de som ikke oppfyller forventningene som er satt. Det er mange fagre ord om forventninger til HMS-standarder og retningslinjer for samfunnsansvar. Det eneste riset bak speilet er at forbrukerne kan mislike uetisk atferd.

Vil du innfri Obama?

Det er i ferd med å ta helt av. Obama-bølgen skyller over hele verden. Selv har jeg funnet en ny helt. Jeg har ikke mange helter, og merkelig nok er de alle svarte... Nelson Mandela, Koifi Annan og nå Barack Hussein Obama.

Jeg forsøker å være realistisk til hva han kan oppnå. Samtidig innrømmer jeg at jeg også er utålmodig på å se resultater. Det kan bli en utfordring for vår Obama, som det er knyttet så store forventninger til, å levere alt hva vi ønsker. Hva verden ønsker. Vi ønsker verdensfred, og først i Midt-Østen. Vi ønsker et USA som tar ansvar for miljøkrisen. Vi ønsker at amerikansk økonomi skal komme på bena igjen fordi det vil spille direkte positivt inn på vår økonomi.

Aftenpostens USA korrespondent Alf Ole Ask måtte gå ut i dagens Aftenposten å beklage til Obama. Han forteller det har vært leserstorm mot avisen etter at han hadde skrevet at det var Obama som hadde gjort feil i forbindelse med at han skulle tas i ed. Det var det jo selvsagt ikke. Det var høyesterettsdommer Roberts som tullet med ordene.

Vi bør nok først som sist innse at Obama ikke er feilfri. Amerikansk media vil nok lete med lupe for å finne noen kritikkverdig ved hele verdens president. Spørsmålet er hvor stor tabbekvote vi er er villig til å gi han. Eller om helten i våre øyne er hevet over kritikk. Håp og forandring er for mange direkte linket til Obamas gjerning. Kritikk av Obama vil kunne oppleves som at vi blir fratatt håpet.

FOTO: AFP

Hva skal til for å lykkes, kvinne?

McKinsey har identifisert hva som skal til for at kvinner skal lykkes på toppen. For å lykkes som leder, må du som kvinne finne mening i det arbeidet du gjør.

De fleste er enig om at det er for få kvinner på toppen. Norge er unik med sine nærmere 40 % i ASA styrene. I Europa er kun 11 prosent av styremedlemmene kvinner. I USA har mindre enn en tredjedel av selskapene kvinner i sitt øverste sjikt. I Sør-Korea har 74 prosent av selskapene ingen kvinnelige ledere overhode.

McKinsey gir 5 råd til kvinner som ønsker å lykkes:
1. Finn mening i arbeidet ditt: Kvinner trives best hvis de finner mening i arbeidet. Derfor er det viktig for kvinnelige ledere å finne sine sterke og utvikle disse i et arbeid som er inspirerende for dem.

2. Få mer energi: Hvor kommer energien din fra og hvor bruker du den? For å lykkes må man ha evnen til å kontrollere energien og hvordan energien brukes.

3. Nettverk: Identifiser mennesker som kan hjelpe deg å vokse, bygg sterkere relasjoner og øk følelsen av tilhørighet.

4. Engasjere: Finne din egen stemme, bli selvstendig og være flinkere til å se muligheter og ta nødvendig risiko når sjansen byr seg frem.

5. Positivt mentalt bilde: Kvinner trenger en positiv innstilling til livet for å trives. Det er viktig å finne konstruktive måter å se verden og utvide horisonten. Det er også viktig å opparbeide styrke til å tåle motgang.

Kilde: McKinsey Quarterly

Hvis du er interessert kan jeg sende deg hele artikkelen om du gir meg din e-postadresse.

Dagens sitat

"You miss 100% of all the shots you do not take” sitat fra verdens historisk beste ishocketspiller Wayne Gretzky.

Drillo - en nødløsning?

Ikke noe galt om Drillo, men er ikke dette å anse som en nødløsning? Jeg trodde ikke jeg skulle ende opp med å blogge om fotball, men jeg må si dette var mildt sagt overraskende. Hva er det med norsk toppfotball når vi må gå hen å resirkulere gamle trenere? Er det ingen utvikling av trener på nivået under? Marit Breivik burde jo rett og slett bli en trener av trenere. Hun har en suksessoppskrift som skulle kunne overføres også til andre lag idretter. Blir uansett spennende å se om det blir noe skikk på Norges herrelag. Og om media gir en nødvendig fredingstid for at Drillo skal kunne få gjort jobben sin.

Vendela med en av Norges verste replikker i 2008

Foreningen for StatementBank-redaktører har kåret Norges ti verste og beste utsagn. Norges verste statement står tidligere direktør i StatoilHydro Tore Torvund for:
- Hvor mange av dere leser bruksanvisningen fra a til å når dere kjøper mobiltelefon, spurte han gjennom Dagens Næringsliv etter selv ikke å ha lest alt for nøye i StatoilHydros egen «bruksansvisning».

Vendela Kirsebom og Lars Sponheim deler 2. plassen:
- Jeg kalte den forrige boken min for «Beauty Bible» også. Jeg føler ikke at det er så mye engelsk over det, egentlig, sa Vendela.
- Det er ikke tid til å dyrke skyttergraver, uttrykte venstrelederen i budsjettdebatten sa Lars Sponheim.

4. Statsråd Erik Solheim på NRK P2:
- Vi må huske på at for ti år siden fantes ikke internett.
5. Spåmann Henning Hai Lee Yang til Dagbladet:
- Jeg har slått Leonardo da Vinci milevis! (¿) Jo, da. Han er relativt flink til å male, men jeg er bedre enn ham. Han fant opp ting han også, men jeg er mer kreativ.
6. Frps Christian Tybring-Gjedde til Klassekampen:
- Vi kan ikke ha et samfunn som skal forby alt mulig. Å stoppe det ved grensen er det mest effektive.
7. Eiendomsmegler Jostein Aanonsen:
- Jeg kjøper gjerne en genser mindre i måneden for å ha råd til egen bolig.”
8. Lars Sponheim i DN:
- Min oppfatning er at jeg har gått i retning av en demokratisk lederstil. Tidligere var jeg en ensom rytter som måtte sitte med ryggen mot veggen.
9. Butikkeier Benedicte Ferner advarer mot å flytte Briskeby-trikken to gater vestover:
- Vi frykter også kriminalitet. Det er lett å bare hoppe på og av en trikk.
10. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete etter at hun fra Stortingets talerstol som ble sendt direkte i radio og TV, brukte ordet tåpelig for å karakterisere et annet partis mål.
- Det var uansett ein bagatell, men eg skal ikkje seie sånn hvis eg har sagt det.

Tor Mikkel Wara kom i et intervju i samtiden med replikken som gjorde at han kom på seierspallen for beste utsagn:
- Politikere blir ofte tillagt strategiske og taktiske vurderinger som er alt for avanserte i forhold til den politiske hverdagen. I min tid som politiker var det først når jeg leste avisen at jeg skjønte hvor smarte vi hadde vært

2. - Nå er det de tre H-er som gjelder: Hermetikk, hodepute og hagleinvesteringsdirektør, sa Einar T. Bonnevie i Warren Wicklund.
3. - At det skulle være vanskeligere å få en innvandrerpolitiker på fast plass i Stortinget enn det var å få en svart president i USA hadde jeg aldri drømt om, sa Kari Brun Wisløff, leder i Grorud SV

4. Coops, Bjørn Kløvstad:
- Selv ikke en finanskrise vil få folk til å lage saus fra bunnen.
5. Helsenytt i Romerikes Blad.
«Demente blir glemt».
6. Nationens Kato Nykvist:
- Også KrF endrer seg i takt med tiden, om enn på etterskudd.
7. Stein Aabø i Dagbladet:
- Ap er alle de ordene som ikke fenger ungdom: Tradisjon, makt, styring, forvaltning, forankring, kommunalt, borettslag, ballspill og sykling forbudt. 8. Knut Nærum, humorist og forfatter:
- Sexlivet mitt er en privatsak, det deler jeg ikke engang med min kone.
9. Alf Ole Ask i Aftenposten.
- Gordon Brown er nå politikkens svar på Horst Tappert eller Bonnie Tyler. Stor i Norge, ubetydelig i Europa.
10. Geologiprofessor Per Arne Bjørkum:
- Det er så enkelt at selv økonomene i StatoilHydro forsto det.

Kilde: Kampanje

Alt henger sammen med alt

I hvert fall spiller sammenhenger stor betydning. Årsaken til senskader hos tannlegeassistenter som har jobbet med kvikksølv kommer ikke alene av kvikksølvet. Hvis det var sant så ville alle tannlegeassistener ha samme skader. Årsak - virkning er slutninger som ikke fungerer på komplekse problemstillinger. Like fullt er det lett å ty til slike enkle slutninger, og det brukes ofte i politisk retorikk - spesielt av FRP. Problemet er at det virker fordummende på folk.

En tidligere professor av meg fra Australia skrev i 2000 en artikkel om hvordan Kosovo krigen ble presentert i australsk media. Hans kritikk var nettopp at krigen ikke ble satt i sammenheng med et større geografisk område, og med gamle historiske skillelinjer i et nabolag som i flere ti-år var herjet av krig. Dette ble ytterligere tydeliggjort med at kartene som ble brukt i media kun var begrenset til Kosovo, og ikke nabo-landene. For australere, hvor mange har sine forfedre fra for eksempel gamle Jugoslavia, ville en presentasjon av sammenhengene sannsynligvis gitt mer nærhet til konflikten fordi den foregikk i et nabo-land.

Kontekst er alt er overskriften på en sak fra NRK beta. Den illustreres med et bilde av Israel fra Visual Wikipedia, som ligner de gode gamle tenkekartene. Visual Wikipedia rangerer emner etter viktighet, og du kan på hver av områdene klikke på relaterte emner til Israel. Interessant å se hvordan Israel linkes opp til alt hva det ikke er, og alt hva de er motstander av. Samtidig er det alle disse motsetningene som gir oss kunnskap om en helhet som er nødvendig for å forstå delene.

Visual Wikipedia guider sine lesere/brukere inn i hvilken sammenheng du kan forstå en problemstilling. Virkelig et veldig nyttig hjelpemiddel. Noen hjerner er også skrudd sammen sånn at slike tenkekart gir dem et bedre "bilde" av en sak og en situasjon enn bare å lese. Du får dessuten et raskere oversiktsbilde.

NRK Beta har et meget godt eksempel på hvorfor å sette noe i sammenheng er viktig; en artikkel på nrk.no hvor utenriksministeren ber Israel trekke ut styrkene. De mener NRK i denne saken burde hatt en rekke med videoer med nyhetsinnslag fra konflikten, lenker til bakgrunnsmateriale, kart, tidslinjer og brukergenerert innhold.

Media har et viktig ansvar i å bidra til at vi som lesere får satt en sak i en større sammenheng og en utvikling som NRK beta her nevner ville være veldig positivt. Utviklingen av Web 2.0, og en mer intelligent web åpner også for at bloggere og andre aktive nettkommunikatører kan bidra til en mer systemisk forståelse av omverden. Og kanskje kan vi alle slik bidra til det omvendte av fordummingen av samfunnet.

Friskvær

har de innført på Mølla i Moss forteller Aftenposten i dag. De har flyttet fokus fra sykefravær til friskvær fordi de ønsker at oppmerksomheten skal være på at de ansatte er tilstede og friske. De har bygget en bedriftskultur rettet mot forebygging og helse. Resultat? Produksjonen har økt med 43 prosent, med samme antall ansatte. Sykefraværet er gått ned til 5 %, noe som har spart bedriften for rundt regnet 1.6 millioner i 2008 alene! Det kan vel knapt uttrykkes tydeligere at fokus på helse på arbeidsplassen lønner seg.

Det diskuteres ofte hvilket ansvar virksomhetene skal ha for medarbeidernes ve og vel. I Norge har vi hatt tradisjon for at helse er en privatsak. Kanskje inntil at røykeloven kom. Nå er spørsmålet hvor langt ledelsen skal engasjere seg i hvilken mat de ansatte spiser, og hvorvidt de beveger seg. Skal det være stimuleringsaktiviteter eller skal det være pisk? På Mølla har de funnet en god balanse mellom mas og motivasjon.

Det er ikke mye som er igjen av den gamle bedriftshelsetjenesten etter at det ikke var lovpålagt lenger. Nå er det derimot lovpålagt at lederen i en bedrift skal ha gjennomgått et Helse Miljø og Sikkerhetskurs (HMS). Vi ser stadig flere private initiativ på virksomheter som tilbyr sunn mat i subsidiert kantine, trening i arbeidstida, røykesluttkurs og treningskort. På BI tilbyr de til og med psykologtjeneste for de ansatte. Den mentale helsen vies dermed også oppmerksomhet.

Jeg tror veldig på veiledning og økt kunnskap i hvordan mat og bevegelse kan påvirke kroppen vår, og faktisk vår ytelsesevne. Med et stadig sterkere fokus på helse i det offentlige rom så er det også naturlig at virksomheter i større og større grad tar helsa til de ansatte på alvor. I kamp om de gode hodene kan det kanskje bli et konkurransefortrinn å være en sunn virksomhet - i alle betydninger av ordet. Det var i hvert fall det Mølla i Moss erfarte.

Bildet er lånt av Aftenposten og fotografen er Svein Furulund.

Dagens sitat

"Om vi tror vi kan bli forstått fullt ut, er det noe vi ikke har forstått." Finn Skårderud i Aftenposten i dag under overskriften: Kunsten å forstå hverandre.

Dagens sitat

"Om vi tror vi kan bli forstått fullt ut, er det noe vi ikke har forstått." Finn Skårderud i Aftenposten i dag under overskriften: Kunsten å forstå hverandre.

Sykdomsglede

Jan E. Hansen har en strålende kommentar i dag i Aftenposten: Når sykdom forsterker livsgleden. Han skriver om hvilke gleder en kan få av sykdom, og at alvorlige sykdommer faktisk kan bidra til å skjerpe sansene, gi ny innsikt, forflytte vekten av livsverdier og bringe mennesker tettere sammen. Sykdom kan bidra til nødvendig omstilling. Dette er det beste jeg har lest om sykdom i media noensinne. Og Hansen påpeker selv at det ikke hadde gjort noe om helsestoffet i media hadde dette fokuset. Enig!

En annen utfordring er hvordan mediene hauser opp den ene kuren, dietten og medisinen etter den andre - og gjerne motstridende sådan - slik at en ender opp handlingslammet. Det er dessverre sjeldent sykdoms/helse stoff bidrar til ny og nyttig innsikt. Det er heldigvis visse unntak, og gode alternative kilder som Mat og helse.

Mer positiv omtale av sykdom vil kunne påvirke vår mentale tilstand. Og vår mentale tilstand har en stor innvirkning på hvordan vi takler sykdom. Ord spiller en sentral rolle. Hvorfor heter det for eksempel sykehus, når hensikten med å være der er å bli frisk?

Hansen har forøvrig en rekke interessante fakta om døden:
24 personer dør årlig ved å bli truffet av en champagnekork.
Mens bare 12 personer dør i møte med giftig edderkopp og 15 personer ved å bli angripet av hai.
Hele 150 personer dør årlig av å få en kokosnøtt i hodet.
Astronomen Tycho Brahe døde i 1601 kort tid etter å ha holdt for lenge på vannet.
Pave Pius XII døde av et ustoppelig hikkeanfall i 1958.
Jeg lurer på om noen har dødd av latteranfall?

Teknologi skal redde USA

Torsdag kom Obama med sin krisepakke. Computerworld skriver at det er teknologi som er en av medisinene Obama setter inn mot den kriserammede amerikanske økonomien.

I valgkampen viste Obama hvordan Internett kan bidra til å mobilisere. Nå vil han at alle skal få ta del i It-verden. I krisepakken varsler han at han vil øke amerikanernes bruk av it blant annet i skoler. Pakken kan koste myndighetene nærmere én billion dollar. Obama vil bygge moderne klasserom, laboratorier og biblioteker, og kurse lærerne i hvordan de kan benytte seg av teknologien skriver Computerworld. - På denne måten skal amerikanske skolebarn kunne konkurrere med barna i Beijing om fremtidens teknologijobber, sier Obama.

I tillegg til å satse på it i skolevesenet, foreslår Obama å digitalisere helsevesenet. - Dette vil minske avfall, hindre tungrodd byråkrati ("red tape") og redusere behovet for å gjenta dyre medisinske tester, sa Obama . - Men det vil ikke bare spare oss for milliarder av dollar og redde tusenvis av jobber, det vil også spare liv ved å redusere dødlige feil som florerer i vårt helsesystem.

I EU har it og teknologi lenge vært en oppskrift for å øke produktiviteten. Obama leverer allerede, og er nytenkende i sin tilnærming til krisen. Stoltenberg har varslet at kompetansebygging skal være et av tiltakene i den norske krisepakken. Jeg tviler dessverre på at den vil være framoverlent på teknologi-siden.

En dag i retten

Det skal være en første gang for mangt her i livet, og denne dagen er tilbragt for første gang i Oslo tingrett. Nærmere bestemt rettsal 429. Vår sak sto ikke på tavla fordi det var en sivil sak. Bare de kriminelle fikk ha navnet sitt på tavla ved inngangen.

I rettsal 429 var vi fem personer med dommeren. Dommeren er på en måte retten og omtalte seg selv i tredje person. "Retten må vise at den har satt seg inn i saken". Etter at vi hadde reist oss for dommeren startet advokatene med bemerkninger til det prosessuelle. Ord som falt i den sammenhengen var for eksempel "fraværsbråk" og "legge til side prosessuelle snacks". Utrolig mye utenomsnakk for å komme fram til at det ikke var noen ønske om å være vanskelig. Advokater har en egen evne til å formulere seg distansiert og fjernt. Vår advokat uttrykte for eksempel det som meglerbransjen kaller "panorama sjøutsikt" som "en behagelig kystlinje".

Motparten sin advokat var en liten bajas som prøvde seg på morsomme bemerkninger hele tiden - som ingen lo av. Kanskje en ikke skal le i en rettsal. Han avbrøt stadig vår advokat med å si at "kanskje jeg er litt dum i hodet, men..." Jeg lurte på om han faktisk var dum i hodet. Hvis det var en strategi så skulle jeg like å vite hva han forventet å oppnå med en slik introduksjon. I sin innledning begynte bajasen med å si han hadde bestemt seg for å gjennomgå de aktuelle lovanvendelsene for saken først for at ikke "retten" skulle falle av mot slutten. Ikke akkurat et kompliment til dommeren...

I bunn og grunn handlet rettsaken om at de to advokatene prøvde å bestride hverandres påstander - og stakkars retten må ta stilling til hvem som har de beste argumentene juridisk sett. Jeg antar også at retten ikke er upåvirket av personligheter og hva som fremstår tillitsvekkende.

En ting jeg vet med enda større sikkerhet etter en dag i retten er at juss ikke er noe for meg. Takk og lov for at jeg slipper å levere fra meg fraser og detaljer om uvesentligheter på daglig basis. Jeg kan forstå at det er mange hjerner som tiltrekkes av det argumentative, men all det snikk-snakket en må dypdykke i for å komme dit - ellers takk.

Den store far - sosialdemokrat eller sosialliberaler?

"Far eller fader, blant mennesker også kalt pappa, er et hannkjønn (forelder) som har fått avkom." Dette er Wikipedias definisjon på far. Farsbegrepet er imidlertid i ferd med å bli utvannet. For en del år siden var jeg på en utdanningskonferanse i Trondheim hvor jeg ble stoppet av noen befal, og de spurte om jeg ikke kunne tenke meg å bli militær med argumentet at Forsvaret kunne være både en god og streng far for meg. Jeg ble paff. Jeg lurte på om det var noe med meg som i det hele tatt kunne tolkes som militær interesse. Jeg ville ha vært militærnekter om kvinner også hadde verneplikt. Jeg unnlot å si at jeg ikke ønsket forsvaret som min far. Jeg sa jeg hadde en god, og ikke streng, far og trengte ikke flere fedre.

Ikke bare Forsvaret misbruker farsdefinisjonen hvis vi skal ta utgangspunkt i Wiki sin definisjon (og for tiden er Wiki mitt favorittsted for definisjoner). På NHO sin årskonferanse i dag snakket Cass Sunstein (forøvrig rådgiver til Obama) om en annen far. Libertian paternalism, eller Nudge som han kaller det; hvilket skal bety "hjelpe uten å tvinge". Sammenfattet tror jeg det handler om en liberal far som hjelper deg til å ta riktige valg i en komplisert verden.

Utgangspunktet skal alltid være "freedom of choice" (eller litt mer tannløst: frihet til å velge), men noen ganger trenger mennesker assistanse til å velge, sier Sunstein. Mennesket er nemlig både urealistisk optimistisk (90% mener de er bedre sjåfører enn andre..!..) og vår atferd er veldig påvirket av andre. Vi har videre store problemer med kompleksitet. De mest utsatte, som trenger mest assistanse til å ta valg, er de som har manglende selvkontroll.

Sunstein sine tanker er nok en av meget mange nye forslag til ny verdensorden som vi vil bli introdusert for i den nærmeste tiden. Hvis kapitalismen ikke fungerer, og vi ikke ønsker sosialismen så må vi definere en ny ideologi som kan være en rettesnor i utviklingen av politikken. Sunstein sa det faktisk selv at dette kan være The Third Way. For meg virket tankegodset hans bare mer og mer velkjent. Til å begynne med plasserte jeg Sunstein i den liberale verden på grunn av det sentrale begrepet: libertian. Etterhvert skjønte jeg at paternalism (altså far) ble sterkere og sterkere betont. Ideene hans var rett og slett god sosial-demokratisk politikk. Vi må velge for folk fordi de evner det ikke selv... Hvilket gir ny sannhet til uttrykket om at vi alle er sosialdemokrater....

For lite sex i klimadebatten

skriver Kjetil Alstadheim i Uten filter i Dagens Næringsliv i dag under overskriften Kondomer for klima. Han lister opp noen interessante fakta og sammenhenger:

- Det anslås at det gjennomføres 215 millioner samleier hver dag i verden. Ikke mange av de som er i akten tenker på klima i en sådan stund.

- Kina er veldig opptatt av sammenhengen mellom befolkning og klima. Ettbarnspolitikken ble gjennomført på 1970-tallet. Til nå har den resultert i 300 millioner færre fødsler. Med et gjennomsnittlig utslipp på 4.2 tonn CO2 per innbygger, har kinesiske myndigheter regnet ut at landets barnebegrensninger sparer klimaet for 1, 3 millioner tonn CO2 i året!

- I Brasil har myndighetene startet produksjon av regnskogkondomer. Kondomene kan begrense befolkningsveksten og doble klimagevinsten! Men pave Benidikt godtar fortsatt ikke annet enn seksuell avholdenhet som prevensjon.

Sex er herved satt på agendaen for 2009!

Statsministeren har talt

og det var en god tale. Han snakket alvorlig om finanskrisen og enkeltmenneskers skjebner samtidig som han uttrykte håp for framtiden. Han glemte heller ikke miljøkrisen, som på lengre sikt vil ha større konsekvenser: Det er fare for at problemene i økonomien vil overskygge de enorme utfordringene vi står overfor med de menneskeskapte klimaendringene. For la oss ikke glemme: Finanskrisen vil gå over. Klimakrisen vil det ta mye lenger tid å løse.

Viktig for mange var at han innledningsvis satte ord på mange av de sterke følelsene som mange av oss har kjent på etter de grufulle nyhetene fra Gaza-stripen: De siste dagene er det håpet om fred i Midtøsten som er rammet på nytt. Nok en gang opprøres vi av bilder og nyheter fra denne delen av verden. De forteller om ufattelige menneskelige lidelser. Det er ingen ting som griper oss sterkere enn når uskyldige sivile rammes av krig. Når barn drepes i lek eller daglige gjøremål. Når våpnene vendes mot vanlige mennesker.... Fred for folkene i Midtøsten kan ikke vinnes gjennom våpenmakt. Det er bare en vei til virkelig fred: Slutt på okkupasjonen...

Statsministeren valgte et sitat fra tsjekkiske dikteren og politikeren Vaclav Havel som er verd å gjengi: Jeg er ikke optimist. Men jeg er heller ikke pessimist. Jeg er håpefull. Håpet er nesten like viktig som livet; - uten håp når vi aldri våre mål.

Godt nyttår!