Den norske folkesjela

Hva handler egentlig den norske folkesjela om? Vi bor her oppe i kalde nord, hvilket også er en ofte brukt betegnelse på oss nordmenn - kalde. Samtidig søker vi også varmen. Inn i stua, ved peisen og med kaffekoppen. Kanskje er det noe kaldt ved vårt møte med det ukjente, og at vi blir varme når vi møter våre nære?

I så fall må nok Kjell Inge Røkke defineres som en av våre "nære" skal vi tro Kjetil Wiedeswang. Jeg ble gjort oppmerksom på en artikkel i DN ført i pennen av han for en uke siden av en god venninne. "Røkke, dekodet." Røkke er kanskje proto-typen på den norske folkesjela der han proklamerer direkte og indirekte de dypeste verdiene i vårt norske egalitære samfunn: Nøysomhet, Åpenhet og Ydmykhet. Han snakker ikke stygt om de andre rike gutta. Og han ufarliggjør seg selv; "Dysleksien vet du". "Han gjør som han sier, i hvert fall får han det til å virke slik," sier Wiedeswang. "Og det høres ut som han tror det han sier. "

Om Røkke ikke nødvendigvis er selve symbolet på den norske folkesjela er han i hvert fall veldig god på kommunikasjon. Han er sannsynligvis det motsatte av Sarah Palin; alle amerikanere kjenner en hockey-mom. Fordi få nordmenn kjenner en Røkke. Men, han er jo en fisker. Og for det er vi villig til å tilgi han alt. Fordi fiskeren er nettopp et symbol på det norske. Det er slikt et ærlig yrke. Ut og jobber i all slags vær og vind - og det har vi mye av her i Norge. Fisken har alltid vært en viktig eksportartikkel for Norge, og slik vært med på å bidra til vår felles velferd.

Røkke står til og med selger fisken på kaia nå og da. Ingenting kan varme et norskt hjerte mer. Denne mannen som kjenner viktige personer i inn- og utland er ikke så viktig at han ikke kan være på nivå med oss andre og faktisk degradere seg selv gjennom å selge oss fisk. Wiedeswang avslutter sin artikkel med at: "Hadde ikke Kjell Inge Røkke vært blant oss, ville vi funnet han opp. Og selvsagt ville han vært fisker." Kanskje har vi allerede funnet han opp? Og han heter Espen Askeladd?

Foto: Ida von Hanno Bas

Capitalism revised

Krise er alle gode ideers mor. Det reises mange intelligente innvendinger mot kapitalismen slik vi kjenner den i dag, og det store spørsmålet er om vi trenger en reform av dagens system eller om vi må tenke helt nytt? Arne Jon Isachsen hevder vi må forstå hva som gikk galt for å finne ut hva som må gjøres. Jeg lurer på om det er tilstrekkelig.

Det er viktig å vurdere hvorvidt børsen er et riktig incitament for kunnskapsøkonomien? Børsen var utviklet for industrisamfunnet, og spørsmålet er hvorvidt det er mulig å sette en prislapp på kunnskap?

Hva om vi bestemte oss for at vi skal ha 0 vekst, eller til og med negativ vekst? Fordi det er til det beste for miljøet. Vi bestemte oss oss for å redusere kostnader og lønnen. Ville det være mulig?

Kapitalisten kjennetegnes ved både sterk konkurranseinstinkt og vilje til å ta risiko. En av de sterkeste drivkreftene i mennesket er stadig å forbedre seg og sine omgivelser. Hvordan kan vi kombinere det beste i mennesket og samtidig få til en bærekraftig utvikling?

Jeg bare spør...

Et nytt paradigme

Jeg opplever vi på mange områder er i et paradigmeskifte. Det er mange måter det kan beskrives på og gjenkjennes ved. I det forrige paradigme var det en løsning for alle - typisk standarder, mens i det nye paradigmet så er det tilpassede løsninger for den enkelte. Det forrige paradigme kjennetegnes av rigide løsninger, mens det nye paradigme handler om fleksibilitet. Før handlet det om det statiske - nå er det dynamisk som gjelder. Du kan gjenkjenne det gamle ved metodeorientering mens i det nye jobbes det med nøkler i forandringsarbeid. I det forrige paradigmet ble det satt diagnoser - nå handler det om tilstand og hvorvidt det er balanse eller ubalanse. Og sist men ikke minst kjennetegnes det gamle paradigmet av lineær kausalitet (årsak - virkning), mens det nye er det en kontribusjons(bidrag) forståelse også kalt systemisk tenkning.

Det nye paradigmet gir meg håp om lyset i enden av tunnelen. Fordi det nye paradigme handler om åpen innovasjon, tverrfaglighet og kunnskapsdeling. Og de som tør tenke nytt og annerledes tror jeg vil være morgendagens vinnere - til tross for finanskrisen.

Noen har begge føttene godt plassert i det gamle, noen er på steget over, noen har en fot i hver leir og noen har hoppet rett i det. Hvor er du? Har du omfavnet det nye slik som jeg? Har du noen flere eksempler på skifte?

Mellomleder til begjær

På Abelias HR-konferanse i dag utfordret professor Bård Kuvaas fra BI, på en glimrende måte, mange av de sannhetene HR-organisasjonen styres av. Han kritiserte mange av HR-tiltakene som igangsettes da mange av dem rett og slett ikke virker.

I reform 94 ble det krevd av læreren at de skulle behandle alle elevene unikt og på basis av den enkeltes forutsetning. Det begynner HR-avdelingene først å skjønne nå at også gjelder i arbeidslivet. At vi alle er individer og ønsker ulike oppfølging og ulik ledelse. Noen er styrt av indre motivasjon og noen av ytre motivasjon. Hvilket krever totalt forskjellig lederstil. Alle ønsker vi å bli sett. Og - tro det eller ei - vi ønsker alle i utgangspunktet å gjøre en god jobb. Vi har alle en god intensjon for oss selv.

Bård Kuvaas er utmerket på spissformuleringer. Han sier det kan bli for mye HR, og spesielt hvis det ikke er systematikk bak tiltakene. God HR er god under visse betingelser. Det viktige er å tenke på hvordan kan HR virke? Tenk først på hva du ønsker å oppnå, hva er intensjonen og velg så fra verktøykassa. Det bør være mer fokus på evidensbasert kunnskap om menneskers motivasjon, holdninger og atferd.

Jeg har skrevet en oppsummering av konferansen på Abelias hjemmesider, og for de spesielt interesserte er også alle foredragene fra blant annet Bård Kuvaas, Øyvind Martinsen, Bjørn Vihovde og Paul Chaffey lagt ut der.

Dagens inspirasjon

"At man, naar det i Sandhed skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt Sted, først og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynde der. Dette er Hemmeligheden i al Hjælpekunst."
Søren Kierkegaard

Finanskrise vs. klimakrise

Designrådet arrangerte en meget inspirerende frokost fredag om miljøvennlige materialer, og viktigheten av å tenke på miljøet - uansett hva du skal gjøre. Nye materialer er en av nøklene for å finne frem til økologiske løsninger på både design- og arkitekturfeltet. Klimakrisen fordrer at både industrien og privatpersoner må velge materialer som er både økonomiske og bærekraftige. Derfor vil jeg gjerne gjøre litt reklame for en norsk oppfinnelse; Kebony. De er en norsk produsent av innovative, miljøvennlige trematerialer som i tillegg ser bra ut. Treet krever dessuten hverken grunning, maling eller beising.

Finanskrisen har satt klimaproblemene litt til siden i folks oppmerksomhet. De to største utfordringene i vår tid krever til dels motstridende medisin. Finanskrisen, og nedgangen i økonomien fører til redusert forbruk - som igjen er bra for miljøet. Jeg synes faktisk ikke det er dårlige nyheter når det varsles om at færre flyr fra Gardermoen. Vi har hatt en formidabel vekst de siste årene og forbruket har eksplodert. Forbruk er sjeldent miljøvennlig. Heldigvis utvikles det stadig flere miljøvennlige løsninger som Kebony i alle sektorer. Det er gode nyheter. Den type nyhet bør spres slik at vi alle kan velge miljøvennlig. Jeg håper ikke krisene verden opplever fører til fullstendig apati. Jeg oppfordrer heller alle til å velge å bli mer bevisste forbrukere. Det er på tide å endre slagordet fra Go Green til Do Green!

Media i endring

Det har i dag vært møte i Kringkastingsrådet og NRKs distriktspofil var ett av temaene. NRKs mål er: Fra hele landet til hele landet. At NRK skal speile landet ga en utmerket åpning for å ta opp behovet for nye stemmer i debatten, både forskere og kvinner (som jeg har blogget om tidligere). Kringkastingssjefen sa jeg slo inn åpne dører, og at de jobber systematisk på feltet, noe vi vil se resultater av neste år lovet han.

Jeg har ikke for vane å være spesielt distriktsvennlig, men når det kommer til NRK er jeg opptatt av at vi må få mer bredde, også i nyhetene. Jeg får en assosiasjon til Tomm Kristiansens bok Mor Afrika hvor han peker på at det vi kjenner til fra Afrika er stort sett sult, fattigdom, tørke og krig. For å sette det på spissen handler ofte nyhetene fra distriktet i Norge om ulykker og vær.

NRK er i endring fordi media er i endring. Vi får kjappe nyhetsoppdateringer via alle kanaler; radio, nett og TV. Jon Gelius, som er konstituert nyhetssjef, kunne fortelle at NRK derfor går mot lengre nyhetsinnslag og analyser i Dagsrevyen for nettopp kunne bidra til mer kunnskap og forståelse. En god Dagsrevyen sa han, er en sending med færre saker.

Media utsettes i disse dager for sparekniven. Jeg tror at kuttene vil føre til at vi får en to-deling av media. De tabloidiserte vil bli mer tabloidiserte og overfladiske. De vil fortsatt løpe i flokk og bidra til fordumming. Deres jakt er etter mest mulig reklameinntekter og flest mulige lesere. De vil nok på lang sikt også beholde en trofast leseskare, men vil nok sannsynligvis ikke ha store forhåpninger om å bli spesielt store. De vil også kunne tape på sikt - fordi de ikke nødvendigvis vil tiltrekke seg de største reklamekronene.

På den andre siden vil vi sannsynligvis få flere medier som bringer de bredere analysene og innsiktsfulle artikler. Vi har allerede mange magasiner som dekker denne rollen slik som Mandag Morgen. Aftenposten prøver seg på en to-deling med magasinet Innsikt og avis-utgavene som både inneholder overflate nyheter og mer innsiktsfulle saker.

NRK skal nå hele Norge. De må derfor både ha hyppige nyhetsoppdateringer og overflatenyheter, og de lange analysene og innsiktssaker. Nrk vil fremover spille en særdeles viktige rolle i å utvikle seg til et medium som ikke bare når hele Norge, men også speiler hele Norge.

GObama - hva vil du forandre?

"There has been many firsts in this election". Han er farget, han er kontroversiell og han blir den 44. amerikanske presidenten den 20 . januar. Ord blir for fattig til å beskrive hvor glad det gjør meg at USA har valgt en farget demokrat til sin neste sjef.

Det er mange analyser på hvordan Obama vil forandre USA. Jeg har ikke alle svarene, men jeg har mange spørsmål. Vil han bli en president for hele verden? Kommer USA sitt internasjonale omdømme til å bedres? Er dette et første skritt på vei mot mindre oppmerksomhet på rase? Vil dette redusere fordommer mot personer som ikke er født hvit? Vil USA bli en klima forkjemper? Går vi nå inn i en ny demokratisk æra? Vil de store kløftene som er bygd opp i verden gjennom Bush sin regjeringstid nå bygges ned? Alle disse spørsmålene håper jeg at vi i framtiden vil kunne svare JA til.

Se talen (og les den), som jeg så inderlig håpet og ønsket, men ikke torte å tro på før det var en realitet. Barack Obamas tale til det amerikanske folk etter det ble kjent at han blir deres neste president. VAKKERT i alle ordets forstand. Denne talen vil gå inn i evigheten som symbolet på change!

Media er på dagsorden i forskningsverden

er overskriften på et innlegg jeg har i Aftenposten i dag. En lengre versjon er å finne på Abelia sine sider. Og oppsummert så handler det om at forskerne er opptatt av media - og hva så med media?

Jeg fikk en telefon fra Journalisten i dag på bakgrunn av innlegget. De var interessert i undersøkelsen jeg hadde foretatt og ville gjerne snakke med en forsker om sine erfaringer med media. Jeg anbefalte dem å ta kontakt med Espen Andersen (også kjent som tversover). En profilert forsker som sist var intervjuet i Aftenposten forrige uke om større forskjeller i skolen. En sak han i etterkant har hatt behov for og presisere nærmere på sin blogg.

Jeg prøvde forøvrig å si til journalisten at det kunne være like interessant om de nå utfordret en fra journalist standen...

Hva er egentlig identitet?

Identitet er facinerende. Hvem er du? var et spørsmål som hyppig ble stilt i en litt bohmesk venne-gjeng jeg var i på begynnelsen av 90-tallet. Jeg synes spørsmålet egentlig var overfladisk og mitt svar var vel rett og slett at jeg var Hilde. What you see is what you get. Jeg mistenkte vedkommende som stilte det for å være mer opptatt av spørsmålet enn å få vite svaret. Når jeg sier til min niese på 4 1/2 at hun er søt, at hun er sanger eller danser eller lignende så blir hun flau og påpeker at: Æ e Tuva. Bare Tuva.

Identitet handler om å oppleve at du er lik noen, og forskjellig fra noen andre. Den første identitetsbyggende fase er i 3-4 årsalderen - også omtalt av mange som trassalderen... Vi blir oppmerksom på at vi er et jeg, vi har et kjønn og vi er annerledes enn våre foreldre. Vi skal markere våre grenser og sjekke ut vårt handlingsrom. Neste fase; hvor jeg´et skal utvikles er i tenårene - også omtalt av mange som trassalder 2... Her skal vi finne ut av hvem vi er, og ofte i forhold til andre. Vi velger religion, politikk og venner og musikksmak - alle deler identitetsbyggende symboler som sier noe om hvem vi er. Og samme hvor lite geitekillingen vil bli telt så blir vi satt i bås i forhold til hvordan vi snakker, ser ut og hvem vi henger sammen.

Hva er det som karakteriserer meg? Mye står faktisk i ingressen på bloggen: Trønder, kvinne, alder (delvis), at jeg er gift og hvor jeg bor. I feltet til høyre kommer også min politiske overbevisning fram, hvor jeg jobber og organisasjoner jeg er aktiv i. Hvorvidt det er en prioritert rekkefølge vet jeg ikke, men det sier sikkert en del om hva som er viktig for meg. For andre kan opplistingen se helt annerledes ut.

En bakside ved vårt behov for å identifisere hvem vi er - er behovet for å sette det i motsetning til noen andre. Vi ønsker å sette oss selv i et positivt lys, og dermed blir den andre assosiert med det negative. Bruken av svart og hvit som begreper, utover farge, er et godt eksempel på det. Svartarbeid og svartelistet. De mest vidtgående konsekvensene har Bush sin lansering av "Ondskapens akse" -om de andre -fått.

Jeg lurer på om det er mulig at vi i vår bygging av egen identitet kan fokusere mer på hvem vi er, framfor hvem de andre er. Kanskje kan vi gjennom det redusere fordommene om andre?

Kreativ vei ut av krisen

Jeg er intervjuet av Aftenposten i dag, sammen med fremtidsforsker Klaus Æ. Mogensen, om viktigheten av å satse på kreativitet, også i dårligere tider. Bakgrunnen var et frokostseminar Abelia arrangerte om The Creative Man.

I nedgangstider er det veldig lett å få tunnelsyn og kun fokusere på å kutte kostnader. Da er det enda viktigere å sette gode rammer for kreative prosesser - det vil kunne være morgendagens konkurransefortrinn...