Kreativitetssamfunnet

Vi har gått fra industrisamfunnet, gjennom drømmesamfunnet og er nå, i henhold til Institutt for Fremtidsforskning i København, på vei inn i Kreativitetssamfunnet. (Se også egen sak om ny politikk for kreativitetssamfunnet under). Jeg synes dette scenarioet er spennende tenkning, og vil gjerne anbefale en bok av en av instituttets medarbeidere, Klaus Mogensen: The Creative Man. I tråd med kreativitetssamfunnets logikk er selvsagt boken nedlastbar gratis på deres hjemmeside.

Flere danske virksomheter, herunder Jyske Bank, har faktisk transformert sin virksomhet i tråd med ideene i boken. Det har betydning for ledelse, organisering, forretningsmodeller og ikke minst innpakking av produkter (eller manglende innpakking - fordi konsumenten ønsker å bestemme selv). Jeg tror at det er de selskapene som tar dette tankegodset innover seg som vil være morgendagens vinnere. En slik oppmerksomhet er spesielt viktig i nedgangstider.

Abelia skal holde seminar med Mogensen og the creative man 23. oktober.

Norge et sentrum for søketeknologi

Torger Reve mener vi trenger er paradigmeskifte i næringslivet. Han har presentert en ny modell for å forstå kunnskapsbasert næringsliv. Han peker faktisk på søketeknologi i Norge som et potensielt kunnskapsnav.

Og allerede nå så bekreftes teoriene hans ved at Microsoft faktisk velger å lokalisere sitt hovedkontor for søketeknologi i Norge. Se også Marian Rui Slettebakken sin begeistrede blogg om saken: Utkantland med muligheter i en digital verden.

Sarah Palins første intervju

Med Charles Gibson, ABC World News 11. september. Må ses...

Akk, så flaut.

Jeg heier på Sintef

Jeg har vært og besøkt Trøndelagen og Sintef i dag. Skandinavias største forskningsinstitutt har vi virkelig grunn til å være stolte over. De har over 2000 medarbeidere fra 50 nasjoner. 12 % er fra andre nasjoner enn Norge. Mange av deres nye medarbeidere er utlendinger - som ønsker å komme til Norge og Sintef fordi de har de fremste fagmiljøene innen for eksempel miljøteknologi. Sjefen for Sintef, Unni Steinsmo, sa før sommeren at hun og Sintef ønsker å bidra til Stoltenbergs månelanding.

I Sintef har de folkene, fagmiljøene og de har viljen. Vi trenger nå en regjering som tør å satse slik at Norge beholder sin front-posisjon innen vindkraft, solceller etc. En satsing som vil sikre at Norge blir en netto-bidragsyter på fornybar energi i framtiden. Vi trenger en regjering som 7. oktober legger fram et budsjett med de nødvendige investeringene i utstyr og laboratorier. Da vil jeg kanskje vurdere og heie litt på regjeringen også en periode.

10 tips for nye bloggere

Jeg synes blogging er morsomt. Og jeg prøver å inspirere andre til å teste denne kanalen for å få utløp for sine tanker og engasjement. For de av dere som vurderer blogging, men trenger det lille ekstra puffet anbefales denne danske web-siden med gode råd for blogging. Jeg fikk forøvrig tipset til siden fra en som jeg tror om kort tid selv vil benytte seg av rådene og etablere egen blogg :-) Lykke til!

Obama for president

De fleste norske medier heier på Obama - spørsmålet er om de da klarer å ha en objektiv fremstilling av den amerikanske valgkampen. Eller om alle nordmenn kommer til å bli like overrasket over at McCain vinner, som vi var for 8 år siden over at Bush vant.

Mitt hjerte sier Obama og min hjerne sier McCain. Amerikanerne flest bor hverken på østkysten eller vestkysten. De er grunnleggende tradisjonelle og kristne. Den norske folkesjela kan ikke brukes som briller til å forstå amerikanernes valg.

Jeg tror det må skje noe ekstraordinært, for eksempel at McCains helse svikter alvorlig, for at Obama skal kunne bli den neste amerikanske presidenten. Kanskje, bare kanskje, er den amerikanske økonomiske krisen dette ekstraordinære som kan endre den politiske vinden. McCain har enda ikke vist den nødvendige innlevelsen ovenfor hva den jevne amerikaneren gjennomgår. Og det som verre er - han har enda ikke vist at han er mannen som skal kunne løse det problemet som angår absolutt alle amerikanere.

Kanskje er den neste amerikanske presidenten Obama. Selv har jeg veddet en flaske champagne på at McCain vinner, og det er ingen flaske champagne jeg vil bli mer glad over å tape enn denne.

Kvinnelige grundere i kreative næringer

Bladet Henne skal kåre årets kvinnelige grunder, og ringte meg for tips om gode kandidater. Et krav var at de skulle være under 45 år. Interessant nok gjorde det siste kriteriet at mange kvinnelige IT-grundere falt ut (som Hege Skryseth, Ingvild Myhre og Grethe Viksaas).

Heldigvis har vi en ny og voksende næring - den kreative næringen - hvor vi finner stadig flere kvinner som grunder selskap. To av dem sitter i Abelias kreative råd, og er meget spennende kandidater; Hedda Høiness i designselskapet Sukker og Hanne Lindbæk i ergo;ego som tilbyr teaterkompetanse til næringslivet. To andre Abelia medlemmer med kvinnelige grundere som jeg anbefalte er Gap the Mind og Lærelyst. Begge selskapene har hatt tilhold i inkubatoren Ikada som nå dessverre er lagt ned.

Byråd vil ha egen journalistdatabase

Byråd støtter, ikke helt uventet, mitt krav om at vi må få kjennskap til journalistenes nettverk. På NRK Hordaland sine sider krever Monica Mæland, byrådslederen i Bergen at det bør opprettes en egen journalistdatabase på lik linje med maktdatabasen over politikerne. Og en journalist ved navn Per støtter kravet i kommentar feltet...

MAKTdatabase med lite makt

NRKs maktdatabase ble lansert i går. MAKTdatabasen skal gi en oversikt over hvilke styrer og verv politikere engasjerer seg i, og dermed gi innblikk i hvem norske politikeres har kontakt med av foretak og personer i næringslivet. Spørsmålet er egentlig hvem er det som har makt her? Politikerne, eller er det deres nettverk som i gjennom styrene har makt over politikerne? Er denne databasen en god indikasjon på hvem som virkelig har makt? Når jeg først er inne på stikkordene makt og nettverk - hva med media. Når skal vi få se hvem som er i nettverk med hvem i media og blant norske politikere. Jeg gleder meg til den første journalisten presenterer sitt nettverk på trykk.

Tilbake til NRKs maktdatabase. Jeg gjorde en liten test og fant at min sjef Paul Chaffey IKKE var å finne i noen politikeres nettverk. Til tross for at han selv har vært Stortingspolitiker og er i mange uformelle nettverk hvor mange politikere ferdes. Det er i henhold til maktdatabasen altså ikke et symbol på makt. Til min store overraskelse kunne jeg finne meg selv i databasen i et verv jeg hadde på 90-tallet (samtidig som Paul Chaffey var Stortingspolitiker...). Snakk om å bli innhentet av fortiden. Min lille ikke-vitenskapelige test ga ikke imponerende resultat.

Uansett så synes jeg det er betimelig å stille spørsmål om hvorvidt denne databasen i det hele tatt fanger opp makt. Hva med den makten som skjer i det offisielle rom som ikke blir rapportert om (manglende lobbyregistrering på Storting og regjering)? Og ikke minst den makt som utøves i uformelle nettverk. Når vi først er inne på nettverk; hva med den potensielle påvirkningsmakten som venner av politikere har, og kjærester og tidligere kjærester har eller bare en one-night stand hypotetisk kan utøve. Det er jo gjerne den du ikke skulle gått til sengs med som er den som mest sannsynlig kan felle deg.

Media oppe til debatt

Det er en interessant diskusjon i gang om media, spesielt i Aftenposten sine debattsider.Viser til egen sak om Innsikt vs. Informasjon.

Heidi Nordby Lunde - i Bloggverden bedre kjent som Vampus - skriver i Aftenposten i dag: Vokterne ingen vokter. Hun tar opp problemet med at det mediekollegaer i mellom settes lite kritisk søkelys på hverandres virksomhet. Vampus tar opp forventningen om at uavhengige bloggere skulle bli en form for femte statsmakt som overvåker mediene. Og realiteten - at det er få bloggere som hverken setter dagsorden eller selv driver egen gravejournalistikk.

Jeg er optimistisk på bloggernes vegne. Jeg tror og håper at flere kan se blogging som en interessant og egnet kanal for å sette ord på sitt engasjement. Sette ord på hva de tenker og føler om det som skjer i samfunnsdebatten. Og gjerne starte nye debatter, eller være alternative stemmer i den pågående debatten. Jeg håper media vil være åpne og nysgjerrige på disse nye stemmene. Og at disse stemmene kan bli invitert inn i de offisielle debattene. Utfordringen er herved sendt.

Vil også vise til Aftenposten sin egen debattredaktør, Knut Olav Åmås sin kommentar i dagens Aftenposten: "Når boken blir en vare". Enig! Jeg er sterkt kritisk til medias omtale av selv-biografiene. Jeg har ofte lurt på hva som er hensikten til selv-biografen. Det kan umulig være penger som er inspirasjonskilden. Det er ikke mange bøker i denne kategorien som selger mer enn 1000 stykk. Det vi vet er at media gir uforholdsmessig stor spalteplass og Grosvold gir mengder av føleplass for stemmen til selv-biografen. Hvor selv-biografen alene får brette ut om sin versjon i detalj - uten at en eventuell motpart får anledning til å svare opp og gi sin versjon. Vil media rette et kritisk søkelys mot denne praksisen?

Informasjon versus innsikt

På spisestuebordet ligger Aftenposten og Dagens Næringsliv, Fjell og Vidde, A-magasinet fra i går, Mandag Morgen, Redd Barna magasinet og medlemsrapport fra Institutt for fremtidsforskning om "Future Happiness". What to read? Jeg skriver om de i stedet...

Knut Petter Rønne og Terje Osmundsen har skrevet en kronikk i Aftenposten 19 september "På sporet av nye medier" som vekker nye tanker hos meg. De skriver om hvordan de tradisjonelle mediene strammer inn og stiller spørsmål om de samtidig kan klare å bli mer åpne for kritisk dialog med leserne?

Jeg synes norsk mediehverdag har hatt en skremmende utvikling. Journalistenes evige jag etter produksjon gjør at kvaliteten, analysen og nettopp innsikten går tapt. Hvilket umulig kan være en ønsket situasjon for de journalisten selv. Nettmedier tilfredstiller kun mitt behov for å bli oppdatert. Dagbladet og VG kjøper jeg aldri mer. Og de innsiktsfulle artiklene som baserer seg på en lengre researsch er stadig sjeldnee å finne i massemediene. Når vi mennesker blir utsatt for informasjonsoverload så begrenser det også vår evne til å ta inn ny informasjon. Jeg stiller meg bak Mandag Morgen redaktørenes utfordring: Nå må vi forme en mediepolitikk for et samfunn der leserne lider av overskudd av informasjon og underskudd på innsikt.

Ny politikk for kreativitetssamfunnet

I går var jeg å hørte på Richard Florida som snakket om den kreative klassen på Sjømannskolen i forbindelse med Mandag Morgen sitt 5 års jubileum. Jeg har skrevet en sak om hans innlegg på Abelia sine hjemmesider.

Alle mennesker har et kreativt potensiale sier Florida. Han etterlyser ny politikk og et nytt sosialt system. Og han sier videre at Norden og Norge har et utmerket utgangspunkt for å utvikle et nytt tankesett for kreativitetssamfunnet. Arbeiderpartiet er tuftet på industrilogikk. Venstre er det partiet som er best i stand til å ta Florida sin utfordring og utvikle en ny politikk. En politikk som kan sikre at alle skal kunne dra nytte av sitt kreative potensial. Spesielt skolen må ses med nye øyne. Det er ikke nok å putte inn kunstfag i skolen. Hele skolens logikk må endres. Vi må tenke annerledes om bevegelse og om hvile. Maten som blir puttet inn i barna har også en stor effekt på deres evne til å ta inn ny kunnskap. Selve læringsbegrepet må tas opp til ny vurdering. Det er viktigere å lære barna verktøy for å lære enn fylle dem med detaljer. Utfordringen er herved sendt.

For dere som ønsker å være med å diskutere hvilke implikasjoner The Creative Man har på vårt samfunn og ledelse anbefaler jeg et frokostseminar om temaet i regi av Abelia.

Om det å blogge

Jeg har ikke tenkt lenge på det å begynne å blogge, men jeg har både tenkt og diskutert det mye i de siste ukene. Jeg bestemmer meg vanligvis ganske fort. Og ofte ved hjelp av slående argumenter. Det var som når jeg kjøpte min første leilighet i 2001 - hvilket var relativt sent. Jeg hadde den oppfatningen at det å eie var skummelt, at jeg ble låst og mistet friheten min. Mange fastslo de vanlige argumentene om at det er lurt å kjøpe osv. Før Inger Lise Stieng kom med det åpenbare argumentet: Du kan jo faktisk bare selge hvis du ikke ønsker leiligheten lenger, og i mellomtiden har du sikkert tjent noen kroner. Smart; jeg kjøpte leiligheten.

Og på mandag spiste jeg lunch med Stein Arne Nistad hvor jeg uttrykte min usikkerhet vedrørende om blogging kom til å ta mye tid, for eksempel fra andre saker som jeg skulle skrive. Han sa jeg rett og slett kunne bruke bloggen til å prøve ut ideer og - i oversatt betydning -sette ned guarden i forhold til mine egen forventninger til innhold. Lurt; nå er jeg blitt en blogger.

Og jeg har lyst til å bruke denne kanalen til å dele mine tanker, ideer, frustrasjoner og gleder.