FRP sitt usaklighetsnivå når nye høyder...

Jeg har gjennomgått utkastene til partiprogrammer på borgelig side, og synes det er generelt mye bra innen kunnskap og teknologi med et STORT unntak. FRP sitt forslag til program gjør meg både overrakset, skremt og tidvis sjokkert. Det er rett og slett begredelig lesing. Noen av forslagene har en total mangel på virkelighetsforståelse. Utkastet (nummer 2) bærer dessuten preg av manglende sammenheng mellom ord og handling. Anbefaler FRP forøvrig å ta en aldri så liten språkvask før endelig program ferdigstilles. Det er MYE mye å hente her for alle politiske motstandere.

Her er noen av forslagene til tiltak under forskning i kursiv - med mine kommentarer i rødt:
• At grunnforskning skal finansieres av det offentlige, og forskning ved universiteter og høyskoler bør finansieres gjennom eget opplegg. Hvilket eget opplegg??? Beskrives aldri mer konkret. • At bedrifter i hovedsak finansierer næringsrelatert forskning i samarbeid med forskningsinstitusjonene. FRP må ha misforstått om de tror forskningsinstitusjonene har særlig midler til å finansiere næringsrelatert forskning.... • Likebehandle forskere når det skal rekrutteres til vitenskapelige toppstillinger, administrative og faglige lederstillinger og doktorgradsstipendiater. Har forskere vært forskjellsbehandlet tidligere??? • At det offentlige må føre en aktiv og målrettet forskningspolitikk slik at Norge kan vokse inn i fremtiden. Helt konkret hvordan skal Norge vokse? I lengden? Bredden? eller kanskje høyden?

Min oppfordring til alle som i det hele tatt skulle vurdere å stemme FRP er at de først må lese programmet før de tar en endelig beslutning. Velger de etter det å stemme på FRP likevel kan de faktisk bare ha det så godt. Skrekk og gru om FRP kommer inn i maktens korridor.

Kunnskapsvennlig

Jeg holder på å evaluere utkastene til partiprogram, og ser spesielt på hvor kunnskapsvennlig de er. Spennende jobb. Noen som tør prøve seg på et forsøk på rangering?

For de av dere som er interessert i kunnskap så har Abelia gitt en kunnskapspakke til regjeringen med mange forslag til hvordan investering i kunnskap er den beste motkonkunkturpolitikken i den økonomiske krisen som vi erfarer. Kunnskapspakken er også omtalt på Chaffeys blogg.

Bildet er tatt av vår kreative designer Hege Guttormsen.

Hvorfor nås ikke målene som er satt?

Ved utgangen av året avsluttets Kunnskapsdepartementets Program for digital kompetanse. Programmet er en sektorovergripende satsing for hele utdanningsektoren, og skulle bidra til digital kompetanse i skolen. Digital kompetanse er definert som "...den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på kreativ og kritisk måte."

Abelia har gjort en evaluering av planen og har funnet at 24 % av målene i planen er oppnådd. Hvilket er en aldri så liten skandale. I praksis betyr det at milliardinvesteringer i PC'er og utstyr står ubrukt i skolen. Et betimelig spørsmål er hvorfor når ikke det offentlige de målene som er satt? Et viktigere spørsmål er hva som skjer med de visjonære ambisjonene i planen? Jeg håper ikke at avslutningen av planens levetid betyr at tiltakene som ikke er oppnådd ender sitt liv i en skuff. Tvert i mot må målene operasjonaliseres. En utbredelse og bruk av digitale læremidler i skolen fordrer kompetente lærere. Det er bare å brette opp ermene og sette i gang arbeidet.

Bloggeren i deg

Det er morsomt å følge med på ulike bloggetrender. Ida Wulff ble 5 desember lansert som Norges blogge-prinsesse av Kampanje. Jeg ble nysgjerrig på bloggen hennes, og leste noen av innleggene hennes. Det er en slags dagbok blogg, som min slektning Siri (i blogg-verden bedre kjent som pseudologos) var sterkt skeptisk til i et innlegg for en tid tilbake. Oppsummert handler Idas blogg om shopping, sminke, klær og hverdagslige ting. Hun har 8000 treff om dagen! Jeg undrer meg på hvorfor den er så populær. Er det for at hun gir av seg selv - spesielt i bilde-format - og det vekker kikkeren i oss? Må også legge til at hun skriver bra.

Erik Solheim skrev på NRK beta at Forrester har gjort en undersøkelse som viser at bare 16% av de spurte stoler på bedriftsblogger. Solheim påpeker at "en bedre konklusjon etter undersøkelsen kunne vært: bare 16% av bedriftsbloggene er vellykkede." Ida er en suksesshistorie som mange virksomheter innen klær og sminke vet å kapitalisere på. Hun har begynt å tjene penger på bloggen sin gjennom massiv produktplassering. Hun har også planer om å starte egen web-butikk. Kanskje noe å lære for enhver - at skal du nå gjennom som virksomhet i bloggsfæren - personifiser det. Selv sitter jeg i styret i en tankesmie LibLab hvor vi skal begynne med en felles blogg. Det blir interessant å se hvordan det utvikler seg.

Jeg blogger for å gi uttrykk for tanker og meninger og dele kunnskap. Jeg leser andres blogger fordi de gir meg ny kunnskap, nye refleksjoner og perspektiver. Nye tanker kan også oppstå gjennom bilder. At et bilde kan si mer enn 1000 ord er Buster et godt eksempel på - bloggtips fra kollega Hege som har fargefilm i hue.

Det som er herlig med bloggverden er at det er rom for ytringer for alle og enhver. Det er herlig at vi alle har hver vår måte å uttrykke oss på som igjen utvikler seg over tid. Jeg blir glad av at stadig flere kaster seg inn i bloggverden, og det beste er at det alltid er rom for flere. Ja til mangfoldet. La det boble.

Språkglede

A-magasiner hadde en meget interessant sak om språk forrige uke. Er det skriveglede eller at språket er korrekt som er viktigst? Hegge har fungert som språkpoliti i avisen lenge. Han har et godt poeng når han påpeker at hvis du uttrykker deg klønete, undergraver du din egen autoritet. Han peker på Jagland som et eksempel. Han tapte valget på grunn av sin klossete formuleringer: "Vi satte ned foten og sto på den".

Noen er klønete i sin språkbruk og er sjarmerende, og noen fremstår som dumme. Det er vel få som mistenker Jagland fra å være dum, men de klossete bemerkningene hans ble ikke akkurat fremstilt som sjarmerende av pressen. Linn Skåber derimot er bare sjarmerende når hun ler av sine egne talefeil på Nytt på Nytt. Hva som forårsaker forskjellen på hvilken kategori du havner i er vanskelig å si. Eller er det så enkelt som en kjønnsforskjell?

Jeg møter flere som hevder de skriver dårlig. Jeg har en mistanke om at det ofte kan knytte seg til at de er blitt utsatt for aktiv bruk av rødpennen i skoledagene. Det var korrektheten i språket som ble fremhevet framfor språkgleden. Jeg tror at alle i utgangspunktet kan skrive, og jeg tror at alle kan bli bedre jo mer de trener. Jeg tror at jo bedre du kjenner en sak dess bedre vil du kunne skrive om den.

Barn bør få leke seg med språket, bli kjent med det og omfavne det. Lesing av bøker er også viktig for å stimulere til egen språkutvikling. Jeg vil ikke rettskrivingen til livs. Jeg skulle bare ønske at språkglede ble like høyt verdsatt som det å skrive korrekt. Det er to ulike deler av hjernen det her er snakk om. Språkreglene befinner seg i venstre-barken og og kreativiteten i høyre-barken. Hvis flere aspekt ved det å skrive ble verdsatt i skolen vil det kanskje utvikle seg språk talenter hos de som tidligere har følt seg dumme. Det handler om at flere skal oppleve at de mestrer.

Noen har skjønt det...

...at vi alle drømmer om å være unike. Vi vil være annerledes. Vi er alle kreative og vil bruke vår kreativitet. Mer og mer av identiteten vår defineres av hva og hvordan vi forbruker. Vi vil gjerne ha det nyeste av det nye innen duppedittene og det første vi gjør er å personalisere dem: Lyder, bakgrunnsbilder og ringetoner. En kollega av meg får for eksempel beskjed om at han har fått en sms med følgende melding: Boss, you have a message...

Nokia tar skrittet et hakk videre varsler NRK beta. De har introduserr NokiaBuild, hvor du kan designe din egen Nokia 7310 med deksel, bakgrunner og temaer. Nokia er ikke de første som utvikler tjenester hvor du selv kan personalisere produktene.

Eurofoto gir deg muligheten til å personalisere kopper, t-shorter og andre nyttige og unyttige artikler med bilder fra for eksempel årets sommerferie. NIKE har latt deg bygge egne versjoner av Nikes sko i årevis. Apple lar deg gravere iPoden. Sofaen kan vi allerede velge både form, stoff og farge på. Snart forventer vi kanskje at alle produkter skal kunne personaliseres? At du for eksempel kan velge lakk og sete - gjerne med egne designede lekre mønster - til sykkelen din.

Om å leve i Nuet

Hva tenker du på akkurat nå? Noe som har skjedd? Noe som skal skje? Mange påstår de lever i nuet, men i praksis så er tankene deres på vandring hvilket betyr at de er et annet sted.

Har du prøvd å være 100 % tilstede? Å stoppe tankeflommen å bare være? Hvis tanken prøver å trenge på kan du vennlig dytte den bort. Puste og legge merke til hvor pusten beveger seg uten at du tenker på det. Det er temmelig utfordrende, og samtidig - når du får det til - veldig givende. Akkurat dette øyeblikket får du ikke igjen. Dette er din eneste mulighet til å leve dette øyeblikket. Du får aldri muligheten igjen. Vil du gi det et forsøk?

Innovasjon i krisetider

Jeg har et innlegg om innovasjon i krisetider sammen med min kollega Inge Jan i dag i DN. Utgangspunktet var Innovasjonsmeldingen som er ventet en av de nærmeste dagene. I disse krisetider er det desto viktigere faktisk å investere i kunnskap som en motkonjunkturpolitikk. Det tror jeg at regjeringens representanter i Kunnskapsdepartementet er enig med oss i. Dessverre ser det ikke ut til at budskapet er nådd fram i høyblokka hos statsministeren.

Den norske folkesjela

Hva handler egentlig den norske folkesjela om? Vi bor her oppe i kalde nord, hvilket også er en ofte brukt betegnelse på oss nordmenn - kalde. Samtidig søker vi også varmen. Inn i stua, ved peisen og med kaffekoppen. Kanskje er det noe kaldt ved vårt møte med det ukjente, og at vi blir varme når vi møter våre nære?

I så fall må nok Kjell Inge Røkke defineres som en av våre "nære" skal vi tro Kjetil Wiedeswang. Jeg ble gjort oppmerksom på en artikkel i DN ført i pennen av han for en uke siden av en god venninne. "Røkke, dekodet." Røkke er kanskje proto-typen på den norske folkesjela der han proklamerer direkte og indirekte de dypeste verdiene i vårt norske egalitære samfunn: Nøysomhet, Åpenhet og Ydmykhet. Han snakker ikke stygt om de andre rike gutta. Og han ufarliggjør seg selv; "Dysleksien vet du". "Han gjør som han sier, i hvert fall får han det til å virke slik," sier Wiedeswang. "Og det høres ut som han tror det han sier. "

Om Røkke ikke nødvendigvis er selve symbolet på den norske folkesjela er han i hvert fall veldig god på kommunikasjon. Han er sannsynligvis det motsatte av Sarah Palin; alle amerikanere kjenner en hockey-mom. Fordi få nordmenn kjenner en Røkke. Men, han er jo en fisker. Og for det er vi villig til å tilgi han alt. Fordi fiskeren er nettopp et symbol på det norske. Det er slikt et ærlig yrke. Ut og jobber i all slags vær og vind - og det har vi mye av her i Norge. Fisken har alltid vært en viktig eksportartikkel for Norge, og slik vært med på å bidra til vår felles velferd.

Røkke står til og med selger fisken på kaia nå og da. Ingenting kan varme et norskt hjerte mer. Denne mannen som kjenner viktige personer i inn- og utland er ikke så viktig at han ikke kan være på nivå med oss andre og faktisk degradere seg selv gjennom å selge oss fisk. Wiedeswang avslutter sin artikkel med at: "Hadde ikke Kjell Inge Røkke vært blant oss, ville vi funnet han opp. Og selvsagt ville han vært fisker." Kanskje har vi allerede funnet han opp? Og han heter Espen Askeladd?

Foto: Ida von Hanno Bas

Capitalism revised

Krise er alle gode ideers mor. Det reises mange intelligente innvendinger mot kapitalismen slik vi kjenner den i dag, og det store spørsmålet er om vi trenger en reform av dagens system eller om vi må tenke helt nytt? Arne Jon Isachsen hevder vi må forstå hva som gikk galt for å finne ut hva som må gjøres. Jeg lurer på om det er tilstrekkelig.

Det er viktig å vurdere hvorvidt børsen er et riktig incitament for kunnskapsøkonomien? Børsen var utviklet for industrisamfunnet, og spørsmålet er hvorvidt det er mulig å sette en prislapp på kunnskap?

Hva om vi bestemte oss for at vi skal ha 0 vekst, eller til og med negativ vekst? Fordi det er til det beste for miljøet. Vi bestemte oss oss for å redusere kostnader og lønnen. Ville det være mulig?

Kapitalisten kjennetegnes ved både sterk konkurranseinstinkt og vilje til å ta risiko. En av de sterkeste drivkreftene i mennesket er stadig å forbedre seg og sine omgivelser. Hvordan kan vi kombinere det beste i mennesket og samtidig få til en bærekraftig utvikling?

Jeg bare spør...

Et nytt paradigme

Jeg opplever vi på mange områder er i et paradigmeskifte. Det er mange måter det kan beskrives på og gjenkjennes ved. I det forrige paradigme var det en løsning for alle - typisk standarder, mens i det nye paradigmet så er det tilpassede løsninger for den enkelte. Det forrige paradigme kjennetegnes av rigide løsninger, mens det nye paradigme handler om fleksibilitet. Før handlet det om det statiske - nå er det dynamisk som gjelder. Du kan gjenkjenne det gamle ved metodeorientering mens i det nye jobbes det med nøkler i forandringsarbeid. I det forrige paradigmet ble det satt diagnoser - nå handler det om tilstand og hvorvidt det er balanse eller ubalanse. Og sist men ikke minst kjennetegnes det gamle paradigmet av lineær kausalitet (årsak - virkning), mens det nye er det en kontribusjons(bidrag) forståelse også kalt systemisk tenkning.

Det nye paradigmet gir meg håp om lyset i enden av tunnelen. Fordi det nye paradigme handler om åpen innovasjon, tverrfaglighet og kunnskapsdeling. Og de som tør tenke nytt og annerledes tror jeg vil være morgendagens vinnere - til tross for finanskrisen.

Noen har begge føttene godt plassert i det gamle, noen er på steget over, noen har en fot i hver leir og noen har hoppet rett i det. Hvor er du? Har du omfavnet det nye slik som jeg? Har du noen flere eksempler på skifte?

Mellomleder til begjær

På Abelias HR-konferanse i dag utfordret professor Bård Kuvaas fra BI, på en glimrende måte, mange av de sannhetene HR-organisasjonen styres av. Han kritiserte mange av HR-tiltakene som igangsettes da mange av dem rett og slett ikke virker.

I reform 94 ble det krevd av læreren at de skulle behandle alle elevene unikt og på basis av den enkeltes forutsetning. Det begynner HR-avdelingene først å skjønne nå at også gjelder i arbeidslivet. At vi alle er individer og ønsker ulike oppfølging og ulik ledelse. Noen er styrt av indre motivasjon og noen av ytre motivasjon. Hvilket krever totalt forskjellig lederstil. Alle ønsker vi å bli sett. Og - tro det eller ei - vi ønsker alle i utgangspunktet å gjøre en god jobb. Vi har alle en god intensjon for oss selv.

Bård Kuvaas er utmerket på spissformuleringer. Han sier det kan bli for mye HR, og spesielt hvis det ikke er systematikk bak tiltakene. God HR er god under visse betingelser. Det viktige er å tenke på hvordan kan HR virke? Tenk først på hva du ønsker å oppnå, hva er intensjonen og velg så fra verktøykassa. Det bør være mer fokus på evidensbasert kunnskap om menneskers motivasjon, holdninger og atferd.

Jeg har skrevet en oppsummering av konferansen på Abelias hjemmesider, og for de spesielt interesserte er også alle foredragene fra blant annet Bård Kuvaas, Øyvind Martinsen, Bjørn Vihovde og Paul Chaffey lagt ut der.

Dagens inspirasjon

"At man, naar det i Sandhed skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt Sted, først og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynde der. Dette er Hemmeligheden i al Hjælpekunst."
Søren Kierkegaard

Finanskrise vs. klimakrise

Designrådet arrangerte en meget inspirerende frokost fredag om miljøvennlige materialer, og viktigheten av å tenke på miljøet - uansett hva du skal gjøre. Nye materialer er en av nøklene for å finne frem til økologiske løsninger på både design- og arkitekturfeltet. Klimakrisen fordrer at både industrien og privatpersoner må velge materialer som er både økonomiske og bærekraftige. Derfor vil jeg gjerne gjøre litt reklame for en norsk oppfinnelse; Kebony. De er en norsk produsent av innovative, miljøvennlige trematerialer som i tillegg ser bra ut. Treet krever dessuten hverken grunning, maling eller beising.

Finanskrisen har satt klimaproblemene litt til siden i folks oppmerksomhet. De to største utfordringene i vår tid krever til dels motstridende medisin. Finanskrisen, og nedgangen i økonomien fører til redusert forbruk - som igjen er bra for miljøet. Jeg synes faktisk ikke det er dårlige nyheter når det varsles om at færre flyr fra Gardermoen. Vi har hatt en formidabel vekst de siste årene og forbruket har eksplodert. Forbruk er sjeldent miljøvennlig. Heldigvis utvikles det stadig flere miljøvennlige løsninger som Kebony i alle sektorer. Det er gode nyheter. Den type nyhet bør spres slik at vi alle kan velge miljøvennlig. Jeg håper ikke krisene verden opplever fører til fullstendig apati. Jeg oppfordrer heller alle til å velge å bli mer bevisste forbrukere. Det er på tide å endre slagordet fra Go Green til Do Green!

Media i endring

Det har i dag vært møte i Kringkastingsrådet og NRKs distriktspofil var ett av temaene. NRKs mål er: Fra hele landet til hele landet. At NRK skal speile landet ga en utmerket åpning for å ta opp behovet for nye stemmer i debatten, både forskere og kvinner (som jeg har blogget om tidligere). Kringkastingssjefen sa jeg slo inn åpne dører, og at de jobber systematisk på feltet, noe vi vil se resultater av neste år lovet han.

Jeg har ikke for vane å være spesielt distriktsvennlig, men når det kommer til NRK er jeg opptatt av at vi må få mer bredde, også i nyhetene. Jeg får en assosiasjon til Tomm Kristiansens bok Mor Afrika hvor han peker på at det vi kjenner til fra Afrika er stort sett sult, fattigdom, tørke og krig. For å sette det på spissen handler ofte nyhetene fra distriktet i Norge om ulykker og vær.

NRK er i endring fordi media er i endring. Vi får kjappe nyhetsoppdateringer via alle kanaler; radio, nett og TV. Jon Gelius, som er konstituert nyhetssjef, kunne fortelle at NRK derfor går mot lengre nyhetsinnslag og analyser i Dagsrevyen for nettopp kunne bidra til mer kunnskap og forståelse. En god Dagsrevyen sa han, er en sending med færre saker.

Media utsettes i disse dager for sparekniven. Jeg tror at kuttene vil føre til at vi får en to-deling av media. De tabloidiserte vil bli mer tabloidiserte og overfladiske. De vil fortsatt løpe i flokk og bidra til fordumming. Deres jakt er etter mest mulig reklameinntekter og flest mulige lesere. De vil nok på lang sikt også beholde en trofast leseskare, men vil nok sannsynligvis ikke ha store forhåpninger om å bli spesielt store. De vil også kunne tape på sikt - fordi de ikke nødvendigvis vil tiltrekke seg de største reklamekronene.

På den andre siden vil vi sannsynligvis få flere medier som bringer de bredere analysene og innsiktsfulle artikler. Vi har allerede mange magasiner som dekker denne rollen slik som Mandag Morgen. Aftenposten prøver seg på en to-deling med magasinet Innsikt og avis-utgavene som både inneholder overflate nyheter og mer innsiktsfulle saker.

NRK skal nå hele Norge. De må derfor både ha hyppige nyhetsoppdateringer og overflatenyheter, og de lange analysene og innsiktssaker. Nrk vil fremover spille en særdeles viktige rolle i å utvikle seg til et medium som ikke bare når hele Norge, men også speiler hele Norge.

GObama - hva vil du forandre?

"There has been many firsts in this election". Han er farget, han er kontroversiell og han blir den 44. amerikanske presidenten den 20 . januar. Ord blir for fattig til å beskrive hvor glad det gjør meg at USA har valgt en farget demokrat til sin neste sjef.

Det er mange analyser på hvordan Obama vil forandre USA. Jeg har ikke alle svarene, men jeg har mange spørsmål. Vil han bli en president for hele verden? Kommer USA sitt internasjonale omdømme til å bedres? Er dette et første skritt på vei mot mindre oppmerksomhet på rase? Vil dette redusere fordommer mot personer som ikke er født hvit? Vil USA bli en klima forkjemper? Går vi nå inn i en ny demokratisk æra? Vil de store kløftene som er bygd opp i verden gjennom Bush sin regjeringstid nå bygges ned? Alle disse spørsmålene håper jeg at vi i framtiden vil kunne svare JA til.

Se talen (og les den), som jeg så inderlig håpet og ønsket, men ikke torte å tro på før det var en realitet. Barack Obamas tale til det amerikanske folk etter det ble kjent at han blir deres neste president. VAKKERT i alle ordets forstand. Denne talen vil gå inn i evigheten som symbolet på change!

Media er på dagsorden i forskningsverden

er overskriften på et innlegg jeg har i Aftenposten i dag. En lengre versjon er å finne på Abelia sine sider. Og oppsummert så handler det om at forskerne er opptatt av media - og hva så med media?

Jeg fikk en telefon fra Journalisten i dag på bakgrunn av innlegget. De var interessert i undersøkelsen jeg hadde foretatt og ville gjerne snakke med en forsker om sine erfaringer med media. Jeg anbefalte dem å ta kontakt med Espen Andersen (også kjent som tversover). En profilert forsker som sist var intervjuet i Aftenposten forrige uke om større forskjeller i skolen. En sak han i etterkant har hatt behov for og presisere nærmere på sin blogg.

Jeg prøvde forøvrig å si til journalisten at det kunne være like interessant om de nå utfordret en fra journalist standen...

Hva er egentlig identitet?

Identitet er facinerende. Hvem er du? var et spørsmål som hyppig ble stilt i en litt bohmesk venne-gjeng jeg var i på begynnelsen av 90-tallet. Jeg synes spørsmålet egentlig var overfladisk og mitt svar var vel rett og slett at jeg var Hilde. What you see is what you get. Jeg mistenkte vedkommende som stilte det for å være mer opptatt av spørsmålet enn å få vite svaret. Når jeg sier til min niese på 4 1/2 at hun er søt, at hun er sanger eller danser eller lignende så blir hun flau og påpeker at: Æ e Tuva. Bare Tuva.

Identitet handler om å oppleve at du er lik noen, og forskjellig fra noen andre. Den første identitetsbyggende fase er i 3-4 årsalderen - også omtalt av mange som trassalderen... Vi blir oppmerksom på at vi er et jeg, vi har et kjønn og vi er annerledes enn våre foreldre. Vi skal markere våre grenser og sjekke ut vårt handlingsrom. Neste fase; hvor jeg´et skal utvikles er i tenårene - også omtalt av mange som trassalder 2... Her skal vi finne ut av hvem vi er, og ofte i forhold til andre. Vi velger religion, politikk og venner og musikksmak - alle deler identitetsbyggende symboler som sier noe om hvem vi er. Og samme hvor lite geitekillingen vil bli telt så blir vi satt i bås i forhold til hvordan vi snakker, ser ut og hvem vi henger sammen.

Hva er det som karakteriserer meg? Mye står faktisk i ingressen på bloggen: Trønder, kvinne, alder (delvis), at jeg er gift og hvor jeg bor. I feltet til høyre kommer også min politiske overbevisning fram, hvor jeg jobber og organisasjoner jeg er aktiv i. Hvorvidt det er en prioritert rekkefølge vet jeg ikke, men det sier sikkert en del om hva som er viktig for meg. For andre kan opplistingen se helt annerledes ut.

En bakside ved vårt behov for å identifisere hvem vi er - er behovet for å sette det i motsetning til noen andre. Vi ønsker å sette oss selv i et positivt lys, og dermed blir den andre assosiert med det negative. Bruken av svart og hvit som begreper, utover farge, er et godt eksempel på det. Svartarbeid og svartelistet. De mest vidtgående konsekvensene har Bush sin lansering av "Ondskapens akse" -om de andre -fått.

Jeg lurer på om det er mulig at vi i vår bygging av egen identitet kan fokusere mer på hvem vi er, framfor hvem de andre er. Kanskje kan vi gjennom det redusere fordommene om andre?

Kreativ vei ut av krisen

Jeg er intervjuet av Aftenposten i dag, sammen med fremtidsforsker Klaus Æ. Mogensen, om viktigheten av å satse på kreativitet, også i dårligere tider. Bakgrunnen var et frokostseminar Abelia arrangerte om The Creative Man.

I nedgangstider er det veldig lett å få tunnelsyn og kun fokusere på å kutte kostnader. Da er det enda viktigere å sette gode rammer for kreative prosesser - det vil kunne være morgendagens konkurransefortrinn...

Kunnskap prioritet nummer 1

I Danmark har de satt kunnskap på dagsorden. De har allerede definert seg som i kunnskapssamfunnet, og i kunnskapsøkonomien. Mens i Frp sitt 2. utkast til partiprogram står ordet kunnskap nevnt kun 26 ganger. Skrekk og gru om de tar inn i regjeringskvartalet om et år.

I Norge er vi litt i tvil om vi er en kunnskapsnasjon. Flere har visjoner om det - som for eksempel Venstre: visjon om et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn - hvilket skulle innebære at vi ikke er der enda.

Den sittende regjeringen i Danmark har valgt "Mulighetens samfunn" som visjon for sitt regjeringsgrunnlag (november 2007). Dette er de danske ambisjonene:
"Danmark skal være et førende vekst-, kunnskaps- og etableringssamfunn. Regjeringen har gitt utdannelse, forskning, innovasjon og entreprenørskap topp-prioritet. Regjeringen har gitt forskningen et historisk løft. Fra 2010 skal de bruke 1 % av BNP på offentlig finansiert forskning. Samtidig vil de styrke og internasjonaliseres universitetene.

Målene for den danske vekstpolitikken er klare. Danske virksomheter skal være blant de mest innovative i verden, og Danmark skal være en førende entreprenørskapsnasjon. Danmarks styrke er i høy grad det kreative, nytenkende og åpne samfunn. Regjeringen vil skape økt oppmerksomhet om det frie og kreative Danmark."

Jeg savner norske ambisjoner, generelt...

Dagens inspirasjon er like aktuell:

"Do not ask what the nation can do for you, but what you can do for the nation." John F. Kennedy

«På kinesisk består ordet krise av to tegn. Det ene står for fare og det andre står for muligheter.» Dette sitatet hevder Wiki kommer fra Kennedy. Jeg vil vel egentlig påstå det er kineserne som har opprinnelig opphavsrett... Uansett har kineserne skjønt noe - og det er nå vårt valg om vi vil velge mulighetene.

Et liv med pust

Hvis jeg en dag skal skrive en bok så tror jeg den må handle om pust, om sjøen og om ord.
Marianne Magelsen sin bok "Pust for livet" er anmeldt i lørdagens DN. For Magelsen så var det et spørsmål om liv. Pusten ga henne livet tilbake. Og meg lærte det en del nytt om det å puste.

Pusten er knyttet til det autonome nervesystemet - de prosessene som går sin gang i kroppen uten at vi selv velger det. Når vi fødes vet vi hvordan vi skal puste. Små barn puster ubesværet med hele kroppen. Så skjer det ting. Vi blir stresset. Vi blir sinte og svelger det i oss. Kroppen lærer seg uheldige pustemønstre.

Magelsen forteller at vi puster 20 000 ganger i døgnet. Vi puster 14 ganger i minuttet. Når vi trekker pusten sender vi oksygen rundt til alle cellene i kroppen. På vei tilbake og ut tar pusten med seg avfallstoffer. 70 % av avfallsstoffene våre forsvinner ut med pusten. Pusten er et verktøy som kan roe oss ned og gjøre oss sunnere. Og den kan styres. To eller tre dype pust kan være nok.

Jeg har selv lenge vært fascinert av pusten. Pustens effekt kan være vidunderlig. Hvis jeg står opp med feil fot så tar jeg et par skikkelig dype pust langt nede i magen og brått så føler jeg meg mye bedre. Hvis jeg er stresset tar jeg samme medisin. Hvis jeg skal snakke foran en stor forsamling, og kjenner adrenaliet strømme i kroppen, fungerer pusten beroligende.

Med pustens livgivende virkninger er det trist at det er så mange som har glemt hvordan de skal puste. Som ikke lar oksygenet få flyte fritt i gjennom kroppen og lege sårene og skuffelsene.
Du vet jo ikke hva du går glipp av før du har prøvd det motsatte. Ta derfor et par skikkelig magadrag og fortell meg hva som skjedde.

Mørk mann med penger ikke arrestert

er overskriften på en utmerket sak i Aftenposten i dag. Hallgrim Berg slår til igjen kan du si; Han refset politiet som ikke stoppet de to mystiske utlendingene som satt på Bergenstoget og knitret med sedler - de var på vei til bruktbilhandelen... En elektronisk blomst sendes til politimester Isdahl for følgende kommentar: En mørkhudet person med penger behøver ikke å være kriminell.

Dagens inspirasjon

"Imagination is more important than knowledge."

Albert Einstein

Skyldig til det motsatt er bevist

Media opererer motsatt av domstolene i Norge. Før gransking iverksettes (og mens den pågår) så setter de tiltalte på tiltalebenken, og finner alle mulige relevante og ikke-relevante kilder som kan uttrykke seg om skyldspørsmålet. Og det er det veldig mange som er villig til. De uttrykker seg i nærmest dømmende ordlag - på et meget sviktende grunnlag - før i det hele tatt konklusjonen om skyldspørsmålet er falt. Og om den skyldige viser seg å ikke ha gjort noe galt - da skriver media sjeldent om det.

Media får ofte hjelp av de ulike tilsynene til å belyse sin sak. Kreditttilsynet er her heldigvis et hederlig unntak.

Det er mulig jeg er naiv, men jeg tror faktisk at både Schjøtt-Pedersen og Rune Bjerke er såpass rutinert at de ikke ville gitt informasjon eller benyttet seg av informasjon til sin fordel. Erna Solberg uttalte faktisk til meg en gang at Schjøttern var nærmest irriterende korrekt og flink til å holde kortene nært sitt bryst.

Heldigvis har i hvert fall ikke finanskomiteen lagt det gå alt for mye politikk i dette. De har i løpet av natten klart å komme til enighet om en krisepakke, som også skal komme sparebankene til gode, og som forhåpentligvis vil skape litt ro.

Om å være annerledes

Selv om hudfargen min ser ut som flertallets i Norge så hører dialekten min absolutt til mindretallets. Det er ikke noe annet jeg får så mange enkelt kommentarer på, som nettopp det at jeg er trønder - spesielt i Oslo.

Jeg vil faktisk påstå - kanskje nettopp derfor - at det at jeg er trønder er en viktig del av min identitet. Det er ikke mange år siden at trøndere kom til Oslo og la om dialekten. Selv er jeg stolt over min dialekt, selv om noen behandler meg annerledes på grunn av den.

En kollega spurte meg en gang om hvordan min mann syntes det var å våkne opp med en trønder hver dag. Det må jeg ærlig talt si jeg hverken har tenkt på eller spurt han om, sa jeg. Han er faktisk opprinnelig trønder selv. Og jeg har vel større kvaler de få gangene han "slær om".

Jeg var for noen år tilbake i middagsselskap på Oslos beste vest. Alle, med unntak av meg, var født, oppvokst og bodde på vestkanten fremdeles. De hadde tydeligvis ikke hatt mye omgang med trøndere. En av dem sa: Jeg har en trønder på jobben jeg. Hvorav jeg repliserte: Jeg har en pakistaner på jobben jeg.

Jeg tenker at jeg får bruke det at jeg er trønder til min fordel. Det er ganske mye mer av direkte tilbakemeldinger du kan komme unna med bare fordi du sier det på trøndersk, med et lite smil. Mange kan jo tro det handler om kulturforskjeller...

Født med feil farge

50 prosent av nordmenn med minoritetsbakgrunn sier de opplever diskriminering, skriver Knut Olav Åmås i et debattinnlegg i Aftenposten med overskriften: Norge: Rasisme uten rasister.

Jeg skammer meg. Jeg synes det er trist å bo i et land hvor diskriminering skjer systematisk, overfor de som ikke har gjort noe annet feil her i livet enn å bli født med en annen hudfarge. For diskrimineringen skjer før navnet er kjent, og hvorvidt de snakker norsk er kommet på det rene.

I går da jeg gikk på bussen var den nesten full, med unntak av en fire-seter hvor tre av fire plasser var ledige. Den siste plassen var opptatt av en med mørk hud. Jeg satt meg ned ved siden av han, og reflekterte nettopp over at det ellers var ledig rundt han. Da jeg gikk av bussen ropte han etter meg "Unnskyld" - på perfekt norsk - og ga meg mobil telefonen jeg hadde mistet på sete. Var kanskje ikke årsaken til at de andre ikke hadde satt seg ned at de var redd for det motsatte?

Jeg har en venn som er mørk i huden. I tillegg er han høy og snakker best engelsk. Og han er utrolig ressursterk. Dessverre er det få som får kjennskap til det. Hver gang vi er ute sammen påpeker han blikkene han får, misbilligende, fordi han går sammen med hvite meg. Han forteller om at når han er i en butikk får han aldri gå alene, og får spørsmålet om han trenger hjelp et ti-talls ganger. Igjen er hudfargen et åpenbart eksempel på at han ikke har gode hensikter.

Det er ikke nødvendigvis den systematiske diskrimineringen som er det verste problemet, men de små spørsmålene og blikkene som kontinuerlig minner deg på at du er annerledes. For å skape endring må vi alle ta oppgjør med våre egne fordommer. Media må spesielt være seg selv meget bevisst på den rollen de spiller på enten å fyre opp om fordommer eller bygge ned fordommer. De utgjør en forskjell.

Always look on the bright side of life

Finanskrisen vil gjøre oss gladere hevder nemlig debattant Gry Orfei Solbraa i dagens Aftenposten. Itj så galt at det itj e godt for nå, sier vi trøndere.

President Palin

Med McCains sykdomshistorie er det faktisk en viss mulighet for at Palin blir president om republikanerne vinner. Her er en illustrasjon av konsekvensene: PalinAsPresident.com

Amerikanske valgkampen på nett

Natt til i går gikk den tredje og siste debatten mellom McCain og Obama på tv i USA. Hele presidentdebatten er nå lagt ut på YouTube. Den opprinnelige grensen for vidoer på YouTube var på ti minutter. Presidentdebatten er på 90 minutter. Videoen med hele debatten har 920,542 seere i skrivende stund.

Valgkampen i USA er for alvor flyttet over på nettet. Eksperter mener det gjør at yngre velgere engasjerer seg mer - fordi det er et naturlig sted for dem å delta. Obama satser spesielt mye ressurser på nettsatsingen. Her er en egen Obama blogg.

Det blir spennende å se hvordan den norske nettvalgkampen 2009 vil utarte seg. Statsministeren er allerede på facebook. Han har foreløpig bare 11 853 supportere. Hvilket ikke er mye å rope hurra for. Deltagelse på nettet krever at politikerne fremstår som troverdig, genuine og ekte. Og hvis nettet ikke er et naturlig sted for politikeren å agere så vil det lett bli en flopp.

Finanskrisen først og fremst en tillitskrise

Det dummeste man gjør, er å tro at faren er over, sa statsminister Jens Stoltenberg på Aftenpostens Utenrikskonferanse tirsdag. Stoltenberg uttrykte videre at enhver må være varsom med å være skråsikker. Det eneste vi kan være sikre på er at det i ettertid vil være mye å forske på...

I dag hadde vi den beste børsdagen i moderne tid. Oslo børs har steget med 12 %. Forrige uke la Oslo Børs bak seg den dårligste uken i moderne børshistorie - nå kan det gå mot en av de sterkeste. Aksjekursen på Wall Street falt med 20 % forrige uke - og har i tillegg falt 40 % det siste året. Ola Storeng meldte tilbake fra USA på Utenrikskonferansen at vi hadde ikke tålt en uke til. De vestlige bank- og kredittvesen sto på kanten av stupet.

Det vi opplever nå er en tillitskrise. Dagens oppgang har skapt et håp, men det skal mye mer til for at tilliten til finanssystemene bygges opp. Den jevne amerikaner er avhengig av børsen - mange har plassert både sparepengene og pensjonen sin der. Den amerikanske drømmen er å få eget hus. Bad Banking og fallet på børsen de siste ukene skaper derfor naturlig nok en stor opplevelse av frykt. Frykt for å miste alt. Aftenposten melder om at det kommer busslaster av amerikanere til Wall Street med følgende beskjed: I want to see my money!

Det burde ikke være en overraskelse at lånefinansiert vekst ikke går i lengden. Det kan sammenlignes med pyramidespill synes jeg: hvis det er for godt til å være sant så er det nettopp det. Nå er det bare å håpe at Gordon Brown sin kriseplan, og de tiltak som ellers iverksettes rundt om i den vestlige verden vil dempe effektene av krisen. Men ettervirkningene vil vi alle kjenne på kroppen, lenge.

Hvit nok for USA?

Det er 23 dager igjen til det amerikanske valget, og det går en "svart" bølge over USA. Obama leder på de fleste målingene. Mye kan skje fremdeles. I Aftenposten i dag refererer de for eksempel til Bradley-effekten: at mange hvite velgere feilaktig oppga at de ville stemme på den amerikansk-afrikanske kandidaten. Obama kan tape hele 6 % i forhold til gallupen på selve valgdagen hvis Bradley effekten faktisk slår inn. Og foreløpig er andelen som er usikre høyere enn andelen som heier på Obama.

McCain kampanjen mobiliserer dessuten storstilt med ryktespredning om Obama. Jeg erfarte denne skittkastingen mot Obama selv på kafe i New York for en uke siden. Noen McCain tilhengere hengte seg opp i min Obama button. De begynte å snakke om Osama, eller var det Obama; du vet han kan være en terrorist; han skjuler jo at han er muslim etc. Det at vi europeere heier på Obama er faktisk noe som brukes i mot han. Når det kom til stykket var McCain tilhengerne mest opptatt av lommeboken sin. Spørsmålet er om dette fokuset på rase kan ha like negativ effekt på McCain, og så tvil om hans holdninger til alle minoritetene i USA.

De to store spørsmålene som virkelig kan avgjøre valget er de to store overraskelsene: Finanskrisen og Sarah Palin. Finanskrisen har Obama uten tvil håndtert sterkest, og hvis det alene skulle avgjøre så ville Obama kunne blitt kåret til en vinner allerede i dag. Palin-effekten derimot må vi ta av oss de norske brillene for å forstå. Som Aftenposten sine USA korrespondenter påpekte på avisen sin utenriksdag i dag: Alle kjenner en Sarah Palin fra sitt nabolag. Hun har skapt et voldsomt engasjement og en ny form for konservativ feminisme. Hun er mot abort og for likestilling. Hun er en Hockey-mom som både skal ha karriere og bake sjokoladekake selv. Likestilling er ganske forskjellig i Norge sammenlignet med USA...

En ting jeg også undrer på er hva som reellt ses på som den største utfordringen for den jevne amerikaneren: en svart eller en kvinnelig president?

Uansett hvem som blir USAs president vet vi i dag at vedkommende stilles ovenfor en formidabel oppgave. Det sies at USA har en gjeld som tilsvarer 86 000 dollar per amerikaner. Hvordan skal du kunne oppnå forandring uten penger?

Nye stemmer i den offentlige debatten

Forrige uke kuliminerte med en debatt i dagsnytt 18 vedrørende bruk av eksperter i media. Har for eksempel forskere en rett eller plikt til å bidra i den offentlige debatten? Bakgrunnen var en kommentar om at forskere må begynne å svare mediene fra Svein Tore Bergstuen, rådgiver i Geelmuyden.Kiese. Kommentaren var en respons til psykologspesialist Pål Grøndahl og professor Stål Bjørkly som stiller spørsmålet om hvorfor de samme ekspertene går igjen i mediene (Aftenposten 3. oktober).

Jeg mener at det er nødvendig både å få forskeren og forskningen høyere på agendaen i den offentlige debatten. Forskere klager ofte på at det de sier blir vridd og vendt på av journalisten til det ugjenkjennelige. Journalistene klager på at forskerne aldri får fram poenget. En kompleks problemstilling som krever fra begge hold. Jeg har vært i kontakt med flere forskningsinstitutter som sier de både har et aktivt forhold til media, og stort sett positiv erfaring. Så alt for galt kan det vel ikke være.

Jeg mener det også er nødvendig å få flere stemmer generelt inn i den offentlige debatten. Stemmer fra nye hold som kan få debatten kanskje både ett eller flere skritt videre. Derfor har jeg sendt inn navnet på 100 kvinnelige ledere fra kunnskaps- og teknologibedrifter til nyhetsredaksjoner i Tv, radio og aviser. Og jeg har fått meget positiv respons fra nyhetssjefene. Jeg vil følge nøye med framover om kvinnene får en plass i offentligheten. Og jeg vil utfordre alle kvinner til å ta den plassen.

Selvopptatt på Facebook?

Jeg synes det er interessant å studere og diskutere adferd og deltagelse på ulike nettsamfunn. Hva bruker vi tiden på, hva er viktig for oss, hva får vi ut av det - og på bekostning av hva? Nettsamfunn har også blitt et yndet studieobjekt for stadig flere forskere. Det er få av de som har noe nytt og spenstig å komme med for å beskrive oss sosiale nett-brukere. Noe som vi ikke visste om selv.

Nå kommer de mer sensasjonsrettede forskerne på banen. Noen amerikanske forskere har kommet fram til at profilen din på nettstedet Facebook kan fortelle noe om hvor narsissistisk du er.

I samme artikkel tar Berit Skog ved NTNU og avdramatiserer bildet noe. Hun synes ordet narssistisk gir en negativ assosiasjon. Hun peker på at: "Normene for å eksponere seg selv har forandret seg. Dette er mer godtatt i yngre generasjoner, og er så vanlig at alle gjør det. Den nye teknologien har fasilitetene som muliggjør det."

Jeg er på facebook, Linkedin, Plaxo og har egen blogg. Og jeg føler meg ikke spesielt narssistisk. Jeg ser flere av disse kanalene som en sosial arena, hvor jeg kan holde kontakt med venner og bekjente. Og dele tanker og ideer. Hva handler det om for deg

Det store prosjektet mangler...

Etter å ha sovet på budsjettet (og vært på Civita frokostseminar om ideologi vs. pragmatisme), fremkommer det mer tydelig hva som mangler. Det er et budsjett hvor det er smurt bredt over hele linja. Et administrasjonsbudsjett for AS-Norge. Det mangler de store ambisjonene og visjonene - hva skal være prosjektet for Norge.

Ideologier handler om å knytte teori med praksis - og sånn sett ligger det vel i de fleste ideologiene en visjon om et ønsket samfunn. Denne utopia, drømmen, visjonen etc. blir dessverre mindre og mindre tydelig i politikken - og minst av alt i budsjettet.

Jeg ønsker meg en visjon for Norge. Jeg ønsker meg et nasjonalt løft for kunnskap. At Norge fullt og helt trer inn i Kunnskapsamfunnet. Det er min visjon. For politikken sin del må da tiltak og budsjett komme som en konsekvens av visjonen. Teori og praksis. Kanskje står troen på det perfekte samfunn i veien for de store prosjektene, i de ideologiene vi kjenner i dag. Og da mister vi kanskje noe vesentlig på veien.

Om finanskrisen i USA

Arne Jon Isachsen fra BI har skrevet innsiktsfullt om finanskrisen i USA. Han trekker det tilbake til 2. juli 1997, og den asiatiske finanskrisen som etterhvert utviklet seg til en økonomisk krise. I etterkant av krisen begynte en rekke land å kjøpe opp utenlandsk valuta som en buffer, og spesielt dollar.

Allerede på 1960-tallet dro USA store fordeler av dollerens rolle som internasjonal valuta. Andre land låner i praksis tilbake til USA, hvilket har gjort at USA altfor lett kunne tillate seg underskudd i handelen med andre.

Alan Greenspan brukte lavere rente og økt pengetilførsel som medisin på et hvilket som helst problem. Folk som tok stor risiko, ble ofte reddet av nettopp denne medisinen, hvilket igjen førte til flere som tok risiko.

Norge nyter godt av en vellykket håndtering av bankkrisen tidlig på 90-tallet. Aksjonærene tapte skjorta, hvilket har bidratt til økt forsiktighet i etterkant.

Isachsen avslutter sitt 12-siders notat datert 3. oktober med at: Den krisen vi nå opplever, er meget alvorlig... Kriser som erkjennes er et sunnhetstegn. Anbefalt lesning!

Valgkampbudsjett og forskning...

Jeg ble faktisk positivt overrasket over regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2009. På mange områder er dette både korte og lange skritt i riktig retning. Forskning er hverken en kioskvelter eller noe du vinner valg på. Likevel foreslår regjeringen 19.7 mrd. til forskning, hvilket er en økning på 1.6 mrd. sammenlignet med fjorårets budsjett.

Det er også mye bra innen utdanning (spesielt lærerutdanningen), målrettede IT-satsinger (AltInn får 200 millioner) og design (10 millioner til innovasjonsdrevet designprogram) for å nevne noen av de gledelige nyhetene. En økning til Miljøteknologi har vi jo lenge visst at kommer, men bør like fullt nevnes. Jeg prøvde lenge å lete er noe å være mer kritisk til, men selv Skattefunn har regjeringen valgt å videreføre. Det er ingen tvil om at regjeringen har satt sammen et fet valgkampbudsjett. Til tross for bra budsjett har de likevel ikke overbevist meg.

Blogging i verden og i Norge

En global undersøkelse viser at det kommer 900.000 ferske innlegg i døgnet skriver Kampanje. I både USA og Asia har bloggerne blitt en høyst sentral del av mediebildet. Under de amerikanske partienes landsmøter rigget Google opp egne pressesenter for bloggerne, med plass til de omkring 500 akkrediterte bloggerne. Les også: Varter opp bloggerne

En tredel av alle amerikanske kvinner leser eller skriver blogg. Det bør bekymre tv-stasjonene, mener bloggeier. Enig sier denne bloggeren - det er TV'en som taper i konkurransen om min tid.

Også norske bloggere kan både få og ta en mer aktiv rolle i det norske mediebildet - se min egen sak under om media oppe til debatt.

En undersøksøkelse fra søkemotorselskapet Technocrati viser at den globale bloggingen skjer i et ekstremt tempo. I gjennomsnitt registrerer selskapet 900.000 blogginnlegg i døgnet. Det tilsvarer 10 blogger i sekundet, døgnet rundt, skriver Computerworld Danmark.
Ifølge Technocrati fanger den voksende bloggsfæren også opp stadig mer reklamekroner. Hver av bloggene omsetter i snitt for 6.000 dollar i året, uavhengig av lesertall. De bloggene som har minst 100.000 månedlige lesere har en årsomsetning på 75.000 dollar. Med et slikt reklamesalg er det fullt mulig å leve av å skrive blogger. Kanskje ikke like aktuelt i Norge enda...

Wall street en skygge av seg selv

Jeg har akkurat kommet tilbake fra New York, og nedgangstidene var til og ta og føle på. Vi hadde for det første ikke noen problem med å få bord på de fineste restauranter - selv i Midtown og Brooklyn. Mens vi var der måtte vi selvsagt besøke Wall Street. Og på Wall Street - utenfor The New York Stock Exchange - var det ikke mange å se, bortsett fra :

journalister som ventet på action

- dette var på torsdag og børsen var sakte på vei opp etter positive signaler.

og turister som ville kjenne på stemningen.

De eneste herrene vi så i dress var noen japser..

som vi også møtte på neste "photo-shoot" - oksen; selveste symbolet på oppgangstider.

No Bulls around though...

Kreativitetssamfunnet

Vi har gått fra industrisamfunnet, gjennom drømmesamfunnet og er nå, i henhold til Institutt for Fremtidsforskning i København, på vei inn i Kreativitetssamfunnet. (Se også egen sak om ny politikk for kreativitetssamfunnet under). Jeg synes dette scenarioet er spennende tenkning, og vil gjerne anbefale en bok av en av instituttets medarbeidere, Klaus Mogensen: The Creative Man. I tråd med kreativitetssamfunnets logikk er selvsagt boken nedlastbar gratis på deres hjemmeside.

Flere danske virksomheter, herunder Jyske Bank, har faktisk transformert sin virksomhet i tråd med ideene i boken. Det har betydning for ledelse, organisering, forretningsmodeller og ikke minst innpakking av produkter (eller manglende innpakking - fordi konsumenten ønsker å bestemme selv). Jeg tror at det er de selskapene som tar dette tankegodset innover seg som vil være morgendagens vinnere. En slik oppmerksomhet er spesielt viktig i nedgangstider.

Abelia skal holde seminar med Mogensen og the creative man 23. oktober.

Norge et sentrum for søketeknologi

Torger Reve mener vi trenger er paradigmeskifte i næringslivet. Han har presentert en ny modell for å forstå kunnskapsbasert næringsliv. Han peker faktisk på søketeknologi i Norge som et potensielt kunnskapsnav.

Og allerede nå så bekreftes teoriene hans ved at Microsoft faktisk velger å lokalisere sitt hovedkontor for søketeknologi i Norge. Se også Marian Rui Slettebakken sin begeistrede blogg om saken: Utkantland med muligheter i en digital verden.

Sarah Palins første intervju

Med Charles Gibson, ABC World News 11. september. Må ses...

Akk, så flaut.

Jeg heier på Sintef

Jeg har vært og besøkt Trøndelagen og Sintef i dag. Skandinavias største forskningsinstitutt har vi virkelig grunn til å være stolte over. De har over 2000 medarbeidere fra 50 nasjoner. 12 % er fra andre nasjoner enn Norge. Mange av deres nye medarbeidere er utlendinger - som ønsker å komme til Norge og Sintef fordi de har de fremste fagmiljøene innen for eksempel miljøteknologi. Sjefen for Sintef, Unni Steinsmo, sa før sommeren at hun og Sintef ønsker å bidra til Stoltenbergs månelanding.

I Sintef har de folkene, fagmiljøene og de har viljen. Vi trenger nå en regjering som tør å satse slik at Norge beholder sin front-posisjon innen vindkraft, solceller etc. En satsing som vil sikre at Norge blir en netto-bidragsyter på fornybar energi i framtiden. Vi trenger en regjering som 7. oktober legger fram et budsjett med de nødvendige investeringene i utstyr og laboratorier. Da vil jeg kanskje vurdere og heie litt på regjeringen også en periode.

10 tips for nye bloggere

Jeg synes blogging er morsomt. Og jeg prøver å inspirere andre til å teste denne kanalen for å få utløp for sine tanker og engasjement. For de av dere som vurderer blogging, men trenger det lille ekstra puffet anbefales denne danske web-siden med gode råd for blogging. Jeg fikk forøvrig tipset til siden fra en som jeg tror om kort tid selv vil benytte seg av rådene og etablere egen blogg :-) Lykke til!

Obama for president

De fleste norske medier heier på Obama - spørsmålet er om de da klarer å ha en objektiv fremstilling av den amerikanske valgkampen. Eller om alle nordmenn kommer til å bli like overrasket over at McCain vinner, som vi var for 8 år siden over at Bush vant.

Mitt hjerte sier Obama og min hjerne sier McCain. Amerikanerne flest bor hverken på østkysten eller vestkysten. De er grunnleggende tradisjonelle og kristne. Den norske folkesjela kan ikke brukes som briller til å forstå amerikanernes valg.

Jeg tror det må skje noe ekstraordinært, for eksempel at McCains helse svikter alvorlig, for at Obama skal kunne bli den neste amerikanske presidenten. Kanskje, bare kanskje, er den amerikanske økonomiske krisen dette ekstraordinære som kan endre den politiske vinden. McCain har enda ikke vist den nødvendige innlevelsen ovenfor hva den jevne amerikaneren gjennomgår. Og det som verre er - han har enda ikke vist at han er mannen som skal kunne løse det problemet som angår absolutt alle amerikanere.

Kanskje er den neste amerikanske presidenten Obama. Selv har jeg veddet en flaske champagne på at McCain vinner, og det er ingen flaske champagne jeg vil bli mer glad over å tape enn denne.

Kvinnelige grundere i kreative næringer

Bladet Henne skal kåre årets kvinnelige grunder, og ringte meg for tips om gode kandidater. Et krav var at de skulle være under 45 år. Interessant nok gjorde det siste kriteriet at mange kvinnelige IT-grundere falt ut (som Hege Skryseth, Ingvild Myhre og Grethe Viksaas).

Heldigvis har vi en ny og voksende næring - den kreative næringen - hvor vi finner stadig flere kvinner som grunder selskap. To av dem sitter i Abelias kreative råd, og er meget spennende kandidater; Hedda Høiness i designselskapet Sukker og Hanne Lindbæk i ergo;ego som tilbyr teaterkompetanse til næringslivet. To andre Abelia medlemmer med kvinnelige grundere som jeg anbefalte er Gap the Mind og Lærelyst. Begge selskapene har hatt tilhold i inkubatoren Ikada som nå dessverre er lagt ned.

Byråd vil ha egen journalistdatabase

Byråd støtter, ikke helt uventet, mitt krav om at vi må få kjennskap til journalistenes nettverk. På NRK Hordaland sine sider krever Monica Mæland, byrådslederen i Bergen at det bør opprettes en egen journalistdatabase på lik linje med maktdatabasen over politikerne. Og en journalist ved navn Per støtter kravet i kommentar feltet...

MAKTdatabase med lite makt

NRKs maktdatabase ble lansert i går. MAKTdatabasen skal gi en oversikt over hvilke styrer og verv politikere engasjerer seg i, og dermed gi innblikk i hvem norske politikeres har kontakt med av foretak og personer i næringslivet. Spørsmålet er egentlig hvem er det som har makt her? Politikerne, eller er det deres nettverk som i gjennom styrene har makt over politikerne? Er denne databasen en god indikasjon på hvem som virkelig har makt? Når jeg først er inne på stikkordene makt og nettverk - hva med media. Når skal vi få se hvem som er i nettverk med hvem i media og blant norske politikere. Jeg gleder meg til den første journalisten presenterer sitt nettverk på trykk.

Tilbake til NRKs maktdatabase. Jeg gjorde en liten test og fant at min sjef Paul Chaffey IKKE var å finne i noen politikeres nettverk. Til tross for at han selv har vært Stortingspolitiker og er i mange uformelle nettverk hvor mange politikere ferdes. Det er i henhold til maktdatabasen altså ikke et symbol på makt. Til min store overraskelse kunne jeg finne meg selv i databasen i et verv jeg hadde på 90-tallet (samtidig som Paul Chaffey var Stortingspolitiker...). Snakk om å bli innhentet av fortiden. Min lille ikke-vitenskapelige test ga ikke imponerende resultat.

Uansett så synes jeg det er betimelig å stille spørsmål om hvorvidt denne databasen i det hele tatt fanger opp makt. Hva med den makten som skjer i det offisielle rom som ikke blir rapportert om (manglende lobbyregistrering på Storting og regjering)? Og ikke minst den makt som utøves i uformelle nettverk. Når vi først er inne på nettverk; hva med den potensielle påvirkningsmakten som venner av politikere har, og kjærester og tidligere kjærester har eller bare en one-night stand hypotetisk kan utøve. Det er jo gjerne den du ikke skulle gått til sengs med som er den som mest sannsynlig kan felle deg.

Media oppe til debatt

Det er en interessant diskusjon i gang om media, spesielt i Aftenposten sine debattsider.Viser til egen sak om Innsikt vs. Informasjon.

Heidi Nordby Lunde - i Bloggverden bedre kjent som Vampus - skriver i Aftenposten i dag: Vokterne ingen vokter. Hun tar opp problemet med at det mediekollegaer i mellom settes lite kritisk søkelys på hverandres virksomhet. Vampus tar opp forventningen om at uavhengige bloggere skulle bli en form for femte statsmakt som overvåker mediene. Og realiteten - at det er få bloggere som hverken setter dagsorden eller selv driver egen gravejournalistikk.

Jeg er optimistisk på bloggernes vegne. Jeg tror og håper at flere kan se blogging som en interessant og egnet kanal for å sette ord på sitt engasjement. Sette ord på hva de tenker og føler om det som skjer i samfunnsdebatten. Og gjerne starte nye debatter, eller være alternative stemmer i den pågående debatten. Jeg håper media vil være åpne og nysgjerrige på disse nye stemmene. Og at disse stemmene kan bli invitert inn i de offisielle debattene. Utfordringen er herved sendt.

Vil også vise til Aftenposten sin egen debattredaktør, Knut Olav Åmås sin kommentar i dagens Aftenposten: "Når boken blir en vare". Enig! Jeg er sterkt kritisk til medias omtale av selv-biografiene. Jeg har ofte lurt på hva som er hensikten til selv-biografen. Det kan umulig være penger som er inspirasjonskilden. Det er ikke mange bøker i denne kategorien som selger mer enn 1000 stykk. Det vi vet er at media gir uforholdsmessig stor spalteplass og Grosvold gir mengder av føleplass for stemmen til selv-biografen. Hvor selv-biografen alene får brette ut om sin versjon i detalj - uten at en eventuell motpart får anledning til å svare opp og gi sin versjon. Vil media rette et kritisk søkelys mot denne praksisen?

Informasjon versus innsikt

På spisestuebordet ligger Aftenposten og Dagens Næringsliv, Fjell og Vidde, A-magasinet fra i går, Mandag Morgen, Redd Barna magasinet og medlemsrapport fra Institutt for fremtidsforskning om "Future Happiness". What to read? Jeg skriver om de i stedet...

Knut Petter Rønne og Terje Osmundsen har skrevet en kronikk i Aftenposten 19 september "På sporet av nye medier" som vekker nye tanker hos meg. De skriver om hvordan de tradisjonelle mediene strammer inn og stiller spørsmål om de samtidig kan klare å bli mer åpne for kritisk dialog med leserne?

Jeg synes norsk mediehverdag har hatt en skremmende utvikling. Journalistenes evige jag etter produksjon gjør at kvaliteten, analysen og nettopp innsikten går tapt. Hvilket umulig kan være en ønsket situasjon for de journalisten selv. Nettmedier tilfredstiller kun mitt behov for å bli oppdatert. Dagbladet og VG kjøper jeg aldri mer. Og de innsiktsfulle artiklene som baserer seg på en lengre researsch er stadig sjeldnee å finne i massemediene. Når vi mennesker blir utsatt for informasjonsoverload så begrenser det også vår evne til å ta inn ny informasjon. Jeg stiller meg bak Mandag Morgen redaktørenes utfordring: Nå må vi forme en mediepolitikk for et samfunn der leserne lider av overskudd av informasjon og underskudd på innsikt.

Ny politikk for kreativitetssamfunnet

I går var jeg å hørte på Richard Florida som snakket om den kreative klassen på Sjømannskolen i forbindelse med Mandag Morgen sitt 5 års jubileum. Jeg har skrevet en sak om hans innlegg på Abelia sine hjemmesider.

Alle mennesker har et kreativt potensiale sier Florida. Han etterlyser ny politikk og et nytt sosialt system. Og han sier videre at Norden og Norge har et utmerket utgangspunkt for å utvikle et nytt tankesett for kreativitetssamfunnet. Arbeiderpartiet er tuftet på industrilogikk. Venstre er det partiet som er best i stand til å ta Florida sin utfordring og utvikle en ny politikk. En politikk som kan sikre at alle skal kunne dra nytte av sitt kreative potensial. Spesielt skolen må ses med nye øyne. Det er ikke nok å putte inn kunstfag i skolen. Hele skolens logikk må endres. Vi må tenke annerledes om bevegelse og om hvile. Maten som blir puttet inn i barna har også en stor effekt på deres evne til å ta inn ny kunnskap. Selve læringsbegrepet må tas opp til ny vurdering. Det er viktigere å lære barna verktøy for å lære enn fylle dem med detaljer. Utfordringen er herved sendt.

For dere som ønsker å være med å diskutere hvilke implikasjoner The Creative Man har på vårt samfunn og ledelse anbefaler jeg et frokostseminar om temaet i regi av Abelia.

Om det å blogge

Jeg har ikke tenkt lenge på det å begynne å blogge, men jeg har både tenkt og diskutert det mye i de siste ukene. Jeg bestemmer meg vanligvis ganske fort. Og ofte ved hjelp av slående argumenter. Det var som når jeg kjøpte min første leilighet i 2001 - hvilket var relativt sent. Jeg hadde den oppfatningen at det å eie var skummelt, at jeg ble låst og mistet friheten min. Mange fastslo de vanlige argumentene om at det er lurt å kjøpe osv. Før Inger Lise Stieng kom med det åpenbare argumentet: Du kan jo faktisk bare selge hvis du ikke ønsker leiligheten lenger, og i mellomtiden har du sikkert tjent noen kroner. Smart; jeg kjøpte leiligheten.

Og på mandag spiste jeg lunch med Stein Arne Nistad hvor jeg uttrykte min usikkerhet vedrørende om blogging kom til å ta mye tid, for eksempel fra andre saker som jeg skulle skrive. Han sa jeg rett og slett kunne bruke bloggen til å prøve ut ideer og - i oversatt betydning -sette ned guarden i forhold til mine egen forventninger til innhold. Lurt; nå er jeg blitt en blogger.

Og jeg har lyst til å bruke denne kanalen til å dele mine tanker, ideer, frustrasjoner og gleder.